Nesten på årsdagen for det kriminelle overfallet på Irak i 2003, iverksatte imperialistmaktene fly- og rakettangrep mot Libya. Krigspropagandaen er like løgnaktig og falsk nå som den var i 2003, selv om det denne gangen skjer med et FN-mandat som «autoriserer medlemsstater […] å treffe alle nødvendige tiltak for å håndheve overholdelse av flyforbudet». En formulering som krigsmaktene fritt tolker til å handle om langt mer enn en flyforbudssone.

Nei til fremmed intervensjon!Krigen er satt i gang under dekke av at angriperne skal «beskytte sivilbefolkningen». Alle som ikke er blindet av krigspropagandaen kan se at det er nøyaktig det motsatte som skjer: Franske Mirage-jagere slapp 19. mars bomber over Benghazi og Tripoli, mens Storbritannia og USA har sendt minst 110 Tomahawk-raketter mot libyske mål. Søndag ettermiddag var minst 64 drept i angrepene. Blant annet skal flere sykehus være ramma.

Våpenhvile ignorert

Angrepene skjedde til tross for at regjeringa i Tripoli umiddelbart etter at sikkerhetsrådets resolusjon ble kjent, erklærte ensidig våpenhvile og dermed imøtekom det første punktet i sikkerhetsrådets Resolusjon 1973 (2011).

De franske og amerikanske angrepene ble like fullt gjennomført, og den libyske statens kunngjøring om våpenhvile ignorert. Allerede her brøt «koalisjonen av villige» sin egen resolusjon og avslører at krigen har helt andre mål enn «vern av sivile liv».

Frankrike og Storbritannia har stilt seg i spissen for krigen mot sine gamle koloniområder. Det var disse to statene som presset på for å tvinge igjennom en resolusjon i sikkerhetsrådet. Et noe mer nølende USA sluttet seg til.

Den arabiske liga protesterer

En vesentlig del av det politiske og diplomatiske forarbeidet var å presse Gulfstatene og Den arabiske liga til å stille seg bak kravet om en flyforbudssone over Libya. I resolusjonsteksten blir de arabiske statenes og Den arabiske ligaens rolle kraftig understreket. Ideen var å la flystyrker fra Qatar eller Saudi-Arabia innlede angrepene for å gi krigen et «arabisk» tilsnitt.

Denne planen slo åpenbart feil, ettersom Frankrike og anglo-amerikanerne trykket på avtrekkeren først. Den arabiske støtten er i ferd med å svinne fra krigens første dag:

«Det som skjer er noe annet enn målet vi hadde om å innføre en flyforbudssone. Det vi ønsket var at sivile libyere skulle bli beskyttet, ikke bombet av Vesten», sier leder av Den arabiske liga, Amr Moussa.

Den afrikanske union (AU) har fra sitt møte i Mauretania krevd umiddelbar stans i angrepene på Libya. Allerede den 10. mars avviste freds- og sikkerhetsrådet i AU alle forslag om fremmed intervensjon mot landet. Men «de regionale aktører» er åpenbart uinteressante når de ikke danser etter imperialistmaktenes pipe.

Splittelse i NATO

Russland, Kina og en rekke land i Latin-Amerika har advart og uttrykt sterk uro over det som skjer. Heller ikke i NATO er det enighet. Tyskland nektet å støtte resolusjonen i Sikkerhetsrådet. Tyrkia og Bulgaria uttrykker seg stadig skarpere imot, og har foreløpig torpedert planene om å gjøre aggresjonen til en NATO-operasjon. Men det er bare et spørsmål om dager før tyrkerne bankes på plass.

– Tyrkia vil aldri rette våpen mot Libyas folk. Statsminister Erdogan.

– Det er utenkelig for oss at våre soldater skulle slippe bomber over libyere, sier statsminister Erdogan ifølge den tyrkiske avisen Hurriyet. – Tyrkia vil aldri rette våpen mot Libyas folk , sa han nylig på et møte i regjeringspartiet AKP. Bulgarias statsminister Boyko Borissov har klart sagt at målet for koalisjonens angrep er å få kontroll over Libyas oljeressurser. – Jeg vil ikke sende pilotene våre ut på et slikt eventyr, sa Borissov i et intervju med fjernsynsstasjonen TV7 mandag. – Interessene bak operasjonen i Libya dreier seg i stor grad om hvem som skal utnytte landets oljekilder, la han til.

Storbritannia og USA øker nå presset for å gjøre aggresjonen til en NATO-krig. USA prøver å nedtone sin rolle og har dessuten spent krigsmaskinen sin til bristepunktet. Det har imidlertid ingen betydning for kommandolinjene. En amerikansk admiral leder uansett operasjonen.

Norge snur kappa

I forrige uke kunne man la seg lure til å tro at den norske regjeringa var blitt mindre krigsgal etter erfaringene i Irak og Afghanistan. Utenriksstatsråd Jonas Gahr Støre manet til forsiktighet og advarte mot vestlig innblanding, mens statssekretær Espen Barth Eide sa at «det er viktig at libyerne må lage sin egen revolusjon». Usedvanlig klok tale til å komme fra norsk utenriksledelse. Derfor kunne det jo ikke vare.

Norge har ikke våget å følge Tysklands linje. Straks USA lot seg overtale av Frankrike og Storbritannia og kastet seg med på krigstoktet, har regjeringa løpt beina av seg for å stille med «bidrag». – Norge vil ta ansvar, sa statsminister Stoltenberg og ilte til sin kollega «lille Napoleon» Sarkozy i Paris for å tilby sine tjenester. I motsetning til Bulgaria, sender Norge «pilotene våre ut på et slikt eventyr» der verken endemål eller kommandoforhold er klarlagt.

Her er noe av hva statsminister Stoltenberg presterte å si på møtet hos den krigsgale franske president Sarkozy den 19. mars:

«For å seire kreves det vilje, utholdenhet og oppofrelse.
Vi gir vår udelte støtte til arbeidet som FNs generalsekretærs spesialutsending legger ned for å finne en bærekraftig og fredelig [sic] løsning på krisen.
Selv om makt alene ikke vil være tilstrekkelig, hender det at det internasjonale samfunnets kollektive vilje må tvinges igjennom med militære midler. Mens vi er samlet her, er Norge derfor i ferd med å klargjøre relevante kapasiteter fra Luftforsvaret for oppgaven, inklusive seks kampfly. […]
Dette er et sannhetens øyeblikk. Historien vil avsi sin dom over oss på grunnlag av våre handlinger nettopp i disse dagene».

Det siste har Stoltenberg rett i.

SV åpner for bakkestyrker

Norske F-16 fly deltar aktivt i angrepskrigen. Foto fra wikimedia.«Kapasitetene» består av en skvadron F-16 fly og en stab av 120 piloter, teknikere, sikkerhetspersonell og presseoffiserer. Norske kampfly har ikke deltatt i krigsoperasjoner siden de var stasjonert i Afghanistan i 2006. Men nå skal den norske regjeringa vise at den er like pro-aktivt aggressiv som den danske, som allerede har en flystyrke på plass på Sicilia. De norske flyene skal være mer teknisk avanserte, og kan derfor være førstevalg for operasjonsledelsen i gjennomføring av angrepsoppdrag. Allerede 24. mars var jagerbomberne i full aksjon over libysk luftrom. De står direkte under amerikansk kommando.

Hele Stortinget støtter denne aggressive angrepskrigen, fra FrP til SV.  Nestleder i SV, Bård Vegar Solhjell kaller FN-resolusjonen «positiv og nødvendig» og legger overfor NTB til at «eventuelle forslag om å sette inn bakkestyrker må vurderes svært nøye». Slik taler en sann imperialistisk håndlanger.

Hele FN-argumentasjonen har ramlet sammen fra første dag, noe reaksjonen fra Den arabiske liga viser. De krigførende statene, i hovedsak NATO-land, bidrar for hver bombe til å styrke og bygge opp om legitimiteten til Muammar Gaddafis regime. De «hjelper» ikke, men undergraver og kompromitterer de folkelige kreftene i Libya som vil ha et fritt, uavhengig og demokratisk Libya. Dét kan aldri oppnås i samspill med imperialismen og dens gamle kolonimakter.

I den grad Gaddafi-regimet oppfyller løftet om å dele ut våpen til hele folket, bør enhver patriotisk libyer først kjempe mot invasjonsstyrkene. Deretter kan våpnene vendes mot Gaddafi. Et oppsplittet Libya underlagt nykoloniale løpegutter for NATO-herrer, betyr alt annet enn frihet og demokrati. Skulle dette siste bli utfallet, er det en hån mot folkeopprøret og de mange ofrene for Gaddafis regime og imperialistenes terrorbombing.

  • Stopp bombekrigen mot Libya!
  • Støtt det libyske folkets kamp for demokrati og mot invasjonsstyrker!
  • Alle norske styrker ut! Hent soldatene hjem!

Les flere artikler på kpml.no
Tid for å reise mistillitsforslag mot en LO-ledelse som er ute av stand til å føre kamp for sine medlemmer?

Markering foran Oslo havn KF i juni 2015. © JRSMarkering foran Oslo havn KF i juni 2015.

Havnearbeiderkonlikten er i ferd med å gå over i historia som Norges lengste arbeidskonflikt, lengre enn kampen ved Folldal Gruber som varte fra 1929 til 1931.

Imperialismen har ført oss fra Annus horribilis til Annus tyrannicus. Mer krig, undertrykking, overvåking og rasisme er det glade nyttårsbudskap til verdens folk. Her hjemme kan vi dessuten se fram til 150 000 arbeidsløse, nye prishopp og flere velferdskutt.

Stopp Postdirektivet!BKrona til bunns.Lav oljepris presser krona til bunns i forhold til euro og andre valutaer. Det betyr dyrtid.ortsett fra dyrere importvarer kan du se fram til høyere porto og stopp for postlevering på lørdager. Riktig nok tvang grunnfjellet i Arbeiderpartiet den forrige regjeringa til å legge ned «veto» mot EUs postdirektiv, men Høyre/FrP-regjeringa redda Ap fra dette «uhellet» og omgjorde vedtaket.

Også når det gjelder flyktninger og asylsøkere kommer regjeringa Arbeiderpartiet til unnsetning. Den nye integrerings- og innvandringsministeren Sylvi Listhaug (FrP) har påtatt seg å sørge for at Norge skal få Europas strengeste asylpolitikk ved å gjøre kål på «Godhetstyranniet».

Vi tar et tilbakeblikk på noen av hendelsene i året som gikk.

Taktikken må legges om dersom havnearbeiderne skal ha håp om å vinne. Splittelsen i Norsk Transportarbeiderforbund er åpenbar. Det kan bli nødvendig å løsne den strategiske fanglina til både LO og egen forbundsledelse, og satse på egen los.

Fra en av havnemarsjene i Oslo. CC-BY Revolusjon.Fra en av havnemarsjene i Oslo. CC-BY Revolusjon.Havnekonflikten kunne ha vært kronet med seier for lenge siden dersom resten av fagbevegelsen, og framfor alt LO sentralt, hadde brukt de maktmidlene som står til rådighet.

Valgresultatet er først og fremst en folkets straffeaksjon mot regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet.

Samtidig synker oppslutninga om valget. Fire av ti så ingen grunn til å oppsøke stemmelokalene.

I Alna bydel i Oslo var det bare en av tre som avga stemme. NRKs valgoversikt.I Alna bydel i Oslo var det bare en av tre som avga stemme.I byer som Tromsø og Bergen er Høyre halvert, mens Fremskrittspartiet og regjeringas støttepartier KrF og Venstre gjør et dårlig valg.

Den store landsvinneren er Miljøpartiet de Grønne (MDG), som mer enn dobler sin oppslutning mange steder. Senterpartiet har også god framgang. Rødt, SV og Arbeiderpartiet har gjort det godt i flere byer, men på landsbasis er framgangen beskjeden.

Titusener av flyktninger fra Syria, men også fra Irak, Tyrkia, Afghanistan og land i Afrika, gjennomgår umenneskelige prøvelser i sine anstrengelser for å nå Europa, især Tyskland og Sverige.

Velkommen til EU. CC-BY Carlos Latuff.Utslitte voksne og barn som makter å forsere europeiske murer og gjerder fortsetter marsjen til fots, de trosser sult og tørst. Alt de eier er fillene de går i, mens de klamrer seg til et håp om et noenlunde verdig liv. De higer etter en tilværelse uten frykt, uten flyalarmer, granatnedslag, blodbad og ødeleggelser av bolighus og infrastruktur.

Norsk og vestlig imperialisme masseproduserer mennesker som flykter fra fattigdom, sult og krig.

Marsjen går nordover langs europeiske motorveier. Ingen hvite busser plukker dem opp. Men mange privatbilister og yrkessjåfører gjør det, for så å bli anklaget av myndigheter for «sivil ulydighet».

En liten andel av migrantene finner veien til et Norge i valgkampmodus, der de fort får kjenne ikke bare det giftige stemorseplet til Fremskrittspartiet, men også tornene på den røde partirosa til Ap. De aller fleste foretrekker forståelig nok Sverige – et land hvor tidligere statsminister Reinfeldt fra Moderatarna oppviser mer medmenneskelighet enn de norske «sossarna».

Fri flyt av fanger er visst den femte «friheten» i EU/EØS. Er private fengsler etter amerikansk modell det neste vi har i vente?

prison jail

Regjeringa inngikk i juli en avtale med Nederland om å sende 242 norske fanger til et hollandsk fengsel.

Med Stortingets tilslutning har norske justismyndigheter innført en ny form for «outsourcing» gjennom å betale en annen stat for fengselsplasser.

Arbeidsretten har enstemmig frifunnet NHO og Nor Lines for tariffbrudd og streikebryteri ved Skattøra i Tromsø.

Dom med klassestempel.Bakgrunnen er at Nor Lines den 7. mars 2014 brukte egne ansatte i stedet for havnearbeidere fra laste- og lossekontoret til lossing av skipet Nordjarl på Skattøra-terminalen, som ligger utenfor Tromsø Havn.

Havnearbeiderne ved Tromsø losse- og lastekontor har siden desember 2013 vært ute i lovlig sympatistreik med sine fagforeningskamerater i Risavika. Det har pågått omfattende streikebryteri også ved den kommunale kaia i Tromsø, Prostneset, der blant annet Hurtigruta legger til.

havnesolidaritet3-raadhusetoslo-250315Bryggemarkering foran Oslo Rådhus mars 2015.Arbeiderpartiet (Ap) messer i valgkampen og ellers om at de er tilhengere av ordna arbeidsforhold. Samtidig sitter partiet med nestledervervet i styret i det kommunale Oslo Havn KF og spiller i praksis på lag med NHO.

Aktivt eller passivt har også Ap gått god for strateginotatet for å knekke bryggearbeiderne og har vært med på å overlate driften av containerterminalene på Ormsund og Sjursøya til tyrkiske Yilport. Den nye operatøren nekter å inngå tariffavtale med havnearbeiderne og Norsk Transportarbeiderforbund.

Hundrevis av Renault-arbeidere okkuperte fabrikken i Bursa 15. mai. Foto: Jacob Resneck/FSRN.Hundrevis av Renault-arbeidere okkuperte fabrikken i Bursa 15. mai. Foto: Jacob Resneck/FSRN.Gjennom en to uker lang «ulovlig» konflikt har 25 000 tyrkiske metallarbeidere satt de legalistiske fagforeningene til side og vist at de vil ha en kjempende fagbevegelse på klassekampens grunn.

Erfaringene de har høstet har gyldighet også utenfor Tyrkia.

humiliation-tsipras-merkelStatsminister Tsipras og Syriza har kilt seg fast i skrustikka mellom EU og det greske folket. Avtalen han kommer hjem med er total kapitulasjon, for ikke å si forræderi. Knefallet for de øvrige eurolanda er på alle måter farlig for Hellas.

Det ble ingen Grexit i denne omgang. Mest fordi EU med Tyskland og Finland i front krevde total gresk kapitulasjon, og fikk det, selv om både Frankrike og Italia forsøkte å «moderere» tyskerne en smule. Størst betydning har det kanskje likevel hatt at USA ga Angela Merkel ordre om at Hellas ikke for noen pris måtte få slippe ut av EU og NATOs kontrollsfære.

Hvis det er sånn at «det grønne skiftet» og klimaet er de altoverskyggende spørsmålene i vår tid, så betyr det nødvendigvis at alle andre spørsmål er enten underordna eller uvesentlige. En sånn virkelighetsforståelse kan kanskje virke systemoverskridende, men er i realiteten det motsatte.

mdg logoDen 10. mai avslutta Miljøpartiet de Grønne (MDG) sitt landsmøte i oljebyen Stavanger med drastiske forslag om å avvikle oljeindustrien helt og holdent. Delegatene ankom på sykkel, spiste vegetarmat og plukket søppel istedenfor å gå på bar. Dette partiet uten partileder er «de nye revolusjonære», skal vi tro Martine Aurdal i Dagbladet.

Det var tett med fagforeningsfaner foran kontorene til Oslo Havn KF. Foto: CC-BY-NC JRSLO-ledelsen var invitert, men glimret med sitt fravær da et par hundre fagorganiserte og støttespillere fra inn- og utland viste sin solidaritet med de kjempende bryggearbeiderne.

Støttemarkeringa utenfor kontorene til det kommunale Oslo Havn fant sted etter at bryggesjauerne hadde aksjonert på Sjursøya tidligere på dagen. Etter en drøy halvtime dukket politiet opp på Sjursøyaterminalen – med våpen i beltet! Innsatslederen ga aksjonistene beskjed om å fjerne seg, etter å ha fått instruks fra høyere hold.

Bryggearbeiderne fortsatte marsjen bort til Vippetangen og kontorene til Oslo Havn KF.