Menneskrettskorsfareren Jan Egeland går fra Norsk utenrikspolitisk institutt til Human Rights Watch, en organisasjon som har rykte for å fremme USAs globale dagsorden bak et banner for menneskerettigheter, spesielt i Latin-Amerika.

I NRK Dagsnytt 4. juli 2011 var det et innslag med den libyske viseutenriksministeren som i høflige diplomatiske vendinger ba Norge og NATO om å slutte med å bombe sivile i hans hjemland.

Den libyske ministeren fikk ikke framføre denne uhyrlige anmodning ustraffet. Daværende NUPI-direktør Jan Egeland kunne nemlig i samme innslag slå fast at norske bomber ikke har drept sivile i Libya, noe han altså vet bedre enn norske fagmilitære som slett ikke utelukker dette.

Videre hevdet Egeland at problemet med å finne en løsning i konflikten i Libya er at «begge parter nekter å forhandle». Det burde være sensasjonelt at en NUPI-direktør kan fremføre to åpenbare usannheter uten å møte motbør. Særlig når Egeland sjøl i sin hyllest av NATOs bombeangrep i Aftenposten 29. mars skrev: «Høyteknologisk luftkrig er lettere å utføre og vise frem enn politisk megling og forsoning. Letter et norsk fly fra Kreta får det mer oppmerksomhet enn de afrikanske statssjefene som ville megle fred, men ikke fikk fly inn i Libya.»

Egeland nevner ikke med ett ord hvem som nektet de afrikanske statslederne å fly inn til Tripoli. Det var ikke Gaddafi, men NATO.

Fredsfyrsten Egeland kan smykke seg med bakgrunn fra Norges Røde Kors og stillinga som visegeneralsekretær i FN. Han var også statssekretær i Utenriksdepartementet på 90-tallet. Den tidligere statssekretæren og Røde Kors-sjefen har laget seg karriere som internasjonal korsfarer i den vestlige «humanismens» navn. Når Egeland kommer på banen, er det ikke bare som forsvarer av NATOs kriger. Han ligger snarere i forkant som humanitær veirydder for NATO-terror, fortrinnsvis med FN-fikenblad. Mannen er også styremedlem i den reaksjonære tankesmia International Crisis Group, en globalistisk tankesmie styrt av blant andre George Soros og Zbigniew Brzezinski.

Ei uke før FN-resolusjon 1973 ble vedtatt (mot avholdende stemmer fra «småstater» som Kina, Russland, Tyskland, Brasil og India) skrev NUPI-direktøren i Aftenposten: «Presset mot Gadafi trappes opp. Sikkerhetsrådet må derfor autorisere iverksettelse av et flyforbud og en marineblokade. Bare FN kan gi den nødvendige myndighet. Bare NATO kan organisere operasjoner som igjen bare bør iverksettes mot et mulig blodbad utført av regimets fly, helikoptre eller marinefartøyer. Våre vestlige politikeres kreativitet må utfordres.» (Hvordan stanse Gaddafi?)

Egelands personlige kreativitet skorter det ikke på. Fra august går Jan Egeland inn som Europasjef i menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch. Det er ett og annet å si om rolla til HRW og hvilke interesser denne organisasjonen oftest tjener. Men fra tid til annen legger de fram rapporter som framstår som balanserte. Både Amnesty og HRW har avsannet propagandafortellingene om påståtte massevoldtekter begått av den libyske hæren samt av en rekke andre mediehistorier. Den 13. juli presenterer HRW en rapport om overgrep og vandalisme begått av de NATO-støttede «opprørsstyrkene» i Libya. De har blant annet vandalisert sykehus og klinikker og terrorisert sivile i byer de har inntatt.

Slike rapporter passer neppe inn i NATO-agendaen til den nye Europasjefen. Ved å ansette en figur som Egeland – med både partibok, karriereløp og Røde Kors-bakgrunn til felles med den krigførende norske utenriksminister Jonas Gahr Støre – setter HRW sin troverdighet på spill.

NUPI har allerede hendene fulle med å gjenopprette sin.

Les flere artikler på kpml.no

Fra protestene i Bourges 31. mars. Foto: © PCOFFra protestene i Bourges 31. mars. Foto: © PCOFOpp mot en million franske arbeidere og studenter har tatt til gatene i protest mot de reaksjonære «arbeidslivsreformene» som er lagt fram av «sosialistregjeringa» til president Hollande.

hˍolaussen05– Nå må regjeringen ta på seg hanskene og komme seg inn i bokseringen, sier Heming Olaussen, leder i Nei til EU.

Regjeringen har i dag lagt fram sin posisjon til det nye utkastet til EUs tjenestedirektiv.

– Regjeringen fremstår som noe naive. De forestiller seg at norske, nasjonale regler skal kunne opprettholdes som i dag med direktivet. Men hele poenget med tjenestedirektivet er jo å fjerne reguleringer og handelsbarrierer. Det regjeringen kaller sikkerhetsstandarder og forbrukerbeskyttelse, anses i direktivets logikk som en barriere for den frie handelen, sier Olaussen.

For lesere av Revolusjon er det neppe noen overraskelse at ytringsfriheten ikke er lik for alle, at Hovedavtalen og arbeidstvistloven er redskaper for arbeidskjøperne. Det er likevel ikke så ofte at arbeidsretten brukes direkte for å kneble faglige tillitsvalgte og dømme deres organisasjoner.

Dommen mot Norsk flygelederforening.Dommen mot Norsk flygelederforening.Men 5. november i fjor falt dommen mot Norsk Flygelederforening for brudd på hovedavtalen mellom fagforeninga og arbeidsgiverforeninga Spekter. Der dømmes Norsk Flygelederforening til å avsette en tillitsvalgt og å betale arbeidsgivernes saksomkostninger på 375 000 kroner.

Nei til EU har ingen planer om noen «nasjonalistisk» feiring av 100-året for unionsoppløsninga i 2005.

Parat/YS vil ha en gjennomgang og regelendringer for å bekjempe streikebryteri i framtida. Bakgrunnen er rimeligvis det omfattende streikebryteriet som pågikk under Norwegian-konflikten. Intensjonen er god, men virkemidlene som blir foreslått, er kortsynte og prega av illusjoner om kapitalen og dens stat.

– Vi mangler verktøyene for å motarbeide streikebryteri, sier Vegard Einan, nestleder i Parat. - See more at: http://www.klassekampen.no/article/20150311/ARTICLE/150319969#sthash.uhjhzzfz.dpuf

Det er maktpåliggende at fagbevegelsen bryter alle bånd til «arbeiderpartier» som sprer borgerlig ideologi og politikk i rekkene til arbeiderne og de fagorganiserte. Like avgjørende for framtida til fagbevegelsen er at den knytter politiske bånd til et revolusjonært arbeiderparti som viser seg tillit verdig.

ImageKampen om papirfabrikken Union i Skien var en dominerende sak i fjor høst, også under valgkampen blei den brukt som et eksempel på at «vi» trenger en «rødgrønn» regjering.

NATO og USA har med 15.000 mann gått til storoffensiv i Helmand-provinsen i Afghanistan. Det blir kalt svenneprøven for president Obamas opptrapping av krigen med 30.000 nye soldater.

Det som skal være en styrkedemonstrasjon, vil om en tid ende i en ynkelig retrett. Okkupantene er dømt til nederlag, men kommer i sin desperasjon til å fortsette med å begå nye massakrer.

Den 19. mai blei det gjort vedtak om at Oslo losse- og lastekontor (OLLK) skal legges ned. De to styrerepresentantene fra Oslo Bryggearbeiderforening stemte imot. De mener at vedtaket strider mot avtaleverket, blant annet fordi det ikke er gjennomført forutgående drøftingsmøte.

Enda en tradisjonsrik industribedrift blir nå trua med nedlegging. Kapitalens direktører sier åpent at det er «en svakhet» at  de har såpass mye produksjon i Norge. Den ønsker de å bli kvitt fordi den ikke genererer nok 'aksjonærverdier'.

Norske Skog vil legge ned Union Skien i 2006.

Oksums profittvisjoner (fra Norske Skogs hjemmeside)Union Skien har det mest moderne råstoffanlegget i Norge. Likevel vil konsernledelsen legge ned den tradisjonsrike fabrikken med 380 arbeidsplasser. Bakgrunnen er det som blir påstått å være en vedvarende overkapasitet på papirproduksjon i Europa.

De ansatte ved Union er rasende. – Vi må lage revolusjon i dette landet, det burde ikke vært lov å regissere et slikt ran på denne måten, sa Union-arbeiderne Per Ingar Pedersen og Helge A. Hansen til Telemark Arbeiderblad (28/7-2005).

De har all mulig grunn til å være forbanna. Union Skien har gått med svære overskudd, blant annet som følge av omstillinger og produktivitetsforbedringer de siste åra. I tillegg har Norske Skog melket bedriften gjennom salg av to kraftverk og annen eiendom som fulgte med da de overtok Union i 1999.

Vil ut av Norge

I 2003 sa tidligere konserndirektør Jan Reinås til bladet Økonomisk Rapport at det norske og europeiske markedet var tilnærmet uinteresssant for Norske Skog, som har satset massivt i Austral-Asia og Sør-Amerika gjennom svære oppkjøp. ? Det er en svakhet for selskapet at det fremdeles har så stor andel av produksjonen i Norge, sa Reinås [ØR 19-06-2003]. Det er et signal som også arbeiderne ved Follum fabikker ved Hønefoss har merket seg. Når står de for tur?

Oppkjøp til innbruddspris

Norske Skog utnyttet Asia-krisa i 1998 og 1999, som slo ut en lang rekke asiatiske selskaper som hadde inntektene i devaluerte lokale valutaer og gjelda i dollar. Flere selskaper lot seg kjøpe opp til spottpris. Mer enn ti konkurrenter ble eliminert. Samtidig ble det satt bom for utbygging av ny kapasitet. Våren 1998 kjøpte Norske Skog en bedrift i Thailand og en i Korea. Seinere samme året etablerte det norske selskapet et joint venture, Pan Asia Paper Company, sammen med canadiske Abitibi-Consolidated.

Kjøper ut partneren

I september kom meldinga om at Norske Skog legger nye fire milliarder kroner på bordet og kjøper ut canadierne. Vedtaket ble gjort med tilslutning fra de ansattes representanter i bedriftsforsamlinga. Altså har Norske Skog råd til å punge ut med fire milliarder kroner og overta gjelda fra sin kanadiske partner, men har ikke «råd» til å opprettholde driften ved Union Skien!

Som eneeier etter oppkjøpet blir Norske Skog den største avispapirprodusenten i verden, med 30 prosent av kapasiteten lokalisert i Asia. Selskapet har 24 hel- og deleide fabrikker i 15 land i fem verdensdeler. Ved siden av flere skogeierforeninger er State Street Bank & Trust Co, JP Morgan Chase Bank og Folketrygdfondet de største aksjonærene.

Kamp for jobbene

Arbeiderne og fagforeninga har ført en hard kamp mot nedlegging, og ble i valgkampen omfavnet av samtlige partier unntatt Fremskrittspartiet. Sjøl Høyres næringsminister Børge Brende sto «beinhardt på» overfor Norske Skog, og ga konsernledelsen stryk for at den ikke bare vil legge ned, men også nekter å selge fabrikkanlegget til andre interessenter (konkurrenter), som hotellkongen Petter Stordalen. Men kapitalistene har full råderett til å gjøre hva de vil med «sin» eiendom. Også å la være å selge den?

Det er de fagorganiserte land og strand rundt – og særlig kollegene på Follum og Saugbrugs ? som kan tvinge Norske Skog til å opprettholde produksjonen i Skien. Ledelsen i LO og Fellesforbundet snakker om at vi trenger ei ny regjering med en bedre næringspolitikk. Men heller ingen ny regjering vil eller kan begrense kapitalens «rett» til å flytte seg dit hvor profitten til enhver tid er høyest. Arbeiderne ved Union må derfor stole på sine egne krefter. Det er deres egen kamp som kan generere en aktiv solidaritet, og dermed tvinge LO til å vise muskler.

På lengre sikt har Union-arbeiderne fullstendig rett i at vi må lage revolusjon i dette landet hvis det skal være mulig å hindre at kapitalen gjør som de vil med våre arbeidsplasser og våre ressurser.


P.S. Norske Skog ble meldt til Konkurransetilsynet, og noen festa lit til dette organet. Tilsynet meldte i slutten av september at «Norske Skog må stå fritt til å restrukturere sin virksomhet for å sikre mer effektiv drift».

De fagorganiserte hos Bekken & Strøm har ført en seig og tålmodig kamp. To måneder i streik har gitt resultater: Den 27. januar ble tariffavtale undertegnet.

Frykten for de varsla sympatiaksjonene fra bl.a. Transport fikk daglig leder og medier Sven Strøm til å snu i sin «prinsipielle motstand» mot tariffavtale. De 18 organiserte medlemmene i Handel og Kontor og Fellesforbundet kan dermed endelig innkassere seieren.

In or Out: Storbritannia går til folkerøysting for å avgjera kor mykje makt eitt av dei eldste parlamenta i verda skal ha.Allereie før dato for folkerøystinga om «remain in» eller «leave» EU for Storbritannia sin del var fastsett, var kampen om røyndomen godt i gang. Statsminister Camerons forhandlingsresultat vert stort sett slakta av leave-sida og i det meste av britisk presse.

Foran tariffoppgjøret er det blåst nytt liv i janteloven for arbeidsfolk: Du skal ikke tro at du fortjener mer i lønn!

Mediene og økonomene har pepra oss fulle i flere måneder allerede: «De feite åra er forbi, nå må du innstille deg på minst fem magre.» Bakgrunnen er lav oljepris og fallende investeringer.

Den samme tenkninga ligger til grunn når LO legger rammene for mellomoppgjøret.

Medlemmer av Fellesforbundet på Rockefeller/John Dee er i streik. Årsaken er at Rockefeller-ledelsen nekter å undertegne tariffavtale!

15.12.2010  SISTE: De streikende på Rockefeller har vunnet takket være egen innsats og solidaritet fra resten av fagrørsla, ikke minst fra ølkjørerne i NNN-klubben hos Ringnes.

Nå er altså både ansatte v/Becken og Strøm og Rockefeller i streik grunnet ledere som nekter –  i 2010 – å inngå en tariffavtale! Krav om tariffavtale er også sendt til Sentrum scene. Dette er streiker det er nødvendig å vinne.

Maktfordelingsprinsippet i USA innebærer blant annet at presidenten ikke på egen hånd kan erklære krig, unntatt hvis USA er direkte truet eller under angrep fra en fremmed makt.

Men han kan sjølsagt få fullmakt fra kongressen, gjerne på falskt grunnlag. Det skjedde i 2002 da Irak var målskiva. Nå har det kanskje skjedd igjen, denne gang med Iran i siktet.

fagkomm – Det er få konflikter i forbindelse med Hovedavtalen, oppsummerer Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) etter at revisjonsforhandlingene med LO er avslutta.
Fint få forbedringer ser ut til å ha kommet ut av den siste revisjonen. Det mest konkrete er at det nå er anledning til å velge egne ungdomstillitsvalgte, og at den gamle aldersgrensa på 20 år bortfaller. Men det samla tallet på tillitsvalgte er som før.