Menneskrettskorsfareren Jan Egeland går fra Norsk utenrikspolitisk institutt til Human Rights Watch, en organisasjon som har rykte for å fremme USAs globale dagsorden bak et banner for menneskerettigheter, spesielt i Latin-Amerika.

I NRK Dagsnytt 4. juli 2011 var det et innslag med den libyske viseutenriksministeren som i høflige diplomatiske vendinger ba Norge og NATO om å slutte med å bombe sivile i hans hjemland.

Den libyske ministeren fikk ikke framføre denne uhyrlige anmodning ustraffet. Daværende NUPI-direktør Jan Egeland kunne nemlig i samme innslag slå fast at norske bomber ikke har drept sivile i Libya, noe han altså vet bedre enn norske fagmilitære som slett ikke utelukker dette.

Videre hevdet Egeland at problemet med å finne en løsning i konflikten i Libya er at «begge parter nekter å forhandle». Det burde være sensasjonelt at en NUPI-direktør kan fremføre to åpenbare usannheter uten å møte motbør. Særlig når Egeland sjøl i sin hyllest av NATOs bombeangrep i Aftenposten 29. mars skrev: «Høyteknologisk luftkrig er lettere å utføre og vise frem enn politisk megling og forsoning. Letter et norsk fly fra Kreta får det mer oppmerksomhet enn de afrikanske statssjefene som ville megle fred, men ikke fikk fly inn i Libya.»

Egeland nevner ikke med ett ord hvem som nektet de afrikanske statslederne å fly inn til Tripoli. Det var ikke Gaddafi, men NATO.

Fredsfyrsten Egeland kan smykke seg med bakgrunn fra Norges Røde Kors og stillinga som visegeneralsekretær i FN. Han var også statssekretær i Utenriksdepartementet på 90-tallet. Den tidligere statssekretæren og Røde Kors-sjefen har laget seg karriere som internasjonal korsfarer i den vestlige «humanismens» navn. Når Egeland kommer på banen, er det ikke bare som forsvarer av NATOs kriger. Han ligger snarere i forkant som humanitær veirydder for NATO-terror, fortrinnsvis med FN-fikenblad. Mannen er også styremedlem i den reaksjonære tankesmia International Crisis Group, en globalistisk tankesmie styrt av blant andre George Soros og Zbigniew Brzezinski.

Ei uke før FN-resolusjon 1973 ble vedtatt (mot avholdende stemmer fra «småstater» som Kina, Russland, Tyskland, Brasil og India) skrev NUPI-direktøren i Aftenposten: «Presset mot Gadafi trappes opp. Sikkerhetsrådet må derfor autorisere iverksettelse av et flyforbud og en marineblokade. Bare FN kan gi den nødvendige myndighet. Bare NATO kan organisere operasjoner som igjen bare bør iverksettes mot et mulig blodbad utført av regimets fly, helikoptre eller marinefartøyer. Våre vestlige politikeres kreativitet må utfordres.» (Hvordan stanse Gaddafi?)

Egelands personlige kreativitet skorter det ikke på. Fra august går Jan Egeland inn som Europasjef i menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch. Det er ett og annet å si om rolla til HRW og hvilke interesser denne organisasjonen oftest tjener. Men fra tid til annen legger de fram rapporter som framstår som balanserte. Både Amnesty og HRW har avsannet propagandafortellingene om påståtte massevoldtekter begått av den libyske hæren samt av en rekke andre mediehistorier. Den 13. juli presenterer HRW en rapport om overgrep og vandalisme begått av de NATO-støttede «opprørsstyrkene» i Libya. De har blant annet vandalisert sykehus og klinikker og terrorisert sivile i byer de har inntatt.

Slike rapporter passer neppe inn i NATO-agendaen til den nye Europasjefen. Ved å ansette en figur som Egeland – med både partibok, karriereløp og Røde Kors-bakgrunn til felles med den krigførende norske utenriksminister Jonas Gahr Støre – setter HRW sin troverdighet på spill.

NUPI har allerede hendene fulle med å gjenopprette sin.

Les flere artikler på kpml.no

Denne glade nyhet kunne Aftenposten bringe over hele førstesida den 27. februar, med solid støtte i utsagn fra en rad LO-pamper fra offentlig og privat sektor. Forbundstoppenes krevende jobb er å forklare hvorfor man ikke skal kreve lønnstillegg som monner når borgerklassen fråtser i et profitteventyr som har vart siden 2003. De som skaper disse verdiene, skal tilbys smuler.

Faglige ledere som formidler dette budskapet fortjener bare en støvel i ræva. Særlig når statistikken viser at industriarbeiderne har hatt minimal lønnsvekst under høykonjunkturen. Lønnstillegg i seg sjøl gir verken industriflukt eller rentehopp. Det er en borgerløgn. Hvorfor skulle NHO ellers varsle behov for 100.000 nye industriarbeidere, hvis det norske «kostnadsnivået» er så høyt?

Leder fra Revolusjon nr. 14 (1997)

Klar tale fra Willoch under Stortingshøringa

Makthaverne tøyer sine egne lover slik det passer dem, det har de alltid gjort. Men at tidligere statsministre for åpent kamera innrømmer at det er sånn, er mer sjelden kost.

Faglig kommentar

Samtidig som den norske krona er sterkere enn noensinne og «Norge går så det suser», kommer masseoppsigelsene på løpende bånd. Alt sammen for å «skape større aksjonærverdier», som det skamløst heter fra den ene konsernledelsen etter den andre.

Pressemelding fra Nei til EU: – Nobels  fredspris til EU er absurd

Nei til EU registerer at Den europeiske unionen får Nobels fredspris for 2012.

- Nei til EU mener denne tildelingen er absurd. EU har svært lite å vise til når det gjelder å skape fred i verden. EU legger tvert imot opp til en kraftig militær opptrapping i årene som kommer, sier Heming Olaussen, leder i NtEU.

OTP er en gullgruve for forsikringsselskapene.Fra 1. januar 2006 trådte Lov om obligatorisk tjenestepensjon i kraft. Den blir framstilt som et håndslag til arbeidsfolk i privat sektor. Er den det?

Illustrasjon: Det er iallfall ingen tvil om at det er en gullgruve for forsikringsselskapene, som slåss om å tilby avtaler som er billigst for bedriften.

Loven er resultat av tariffoppgjøret LO/NHO og det berykta pensjonsforliket i 2005 – en slags plasterlapp på kvestinga av Folketrygden (se bl.a. Revolusjon nr 30), sminket som rettferdig likebehandling av ansatte i privat og offentlig sektor.
600.000 ansatte i privat sektor får dermed en viss trygghet for alderdommen når Folketrygda krymper.

Forslaget til en ny lov til erstatning for arbeidsmiljøloven skrur tida hundre år tilbake.

ImageDen norske arbeidsmiljøloven har på mange måter vært unik for et kapitalistisk klassesamfunn. Nå skal bestemmelsene liberaliseres. For første gang på over hundre år kommer det et forslag som blant annet forverrer bestemmelser om arbeidstid, kollektive rettigheter og stillingsvern. Det kalles «modernisering» à la EU (som tidligere påpekt i Revolusjon nr 24).

Bakgrunn for utvalget

Det er ikke tvil om at det er arbeidskjøperne som er tjent med forslaget til endringer og liberalisering, men det mange ikke er klar over er at det var daværende LO-leder Yngve Hågensen som i 2001 fikk med seg LO-kongressen på at det var tid for en gjennomgang av dagens arbeidsmiljølov. Det var behov for en ny og «tidstilpasset» lov, het det. Bakgrunnen var prosjektet ’Kanal 99’, satt i verk av LO-ledelsen i forbindelse med at LO var hundre år. Mange fagorganiserte og tillitsvalgte var mot eller skeptiske til LOs initiativ. Det var grunn til å frykte at en gjennomgang av arbeidsmiljøloven ville ende i en forverring. Og en fikk som betalt, regjeringa Stoltenberg grep muligheten, med bred støtte av alskens borgelige krefter. Arbeidslivslovutvalget (ALLU) ble nedsatt med mandat å gjøre en «revisjon av arbeidsmiljøloven».

EU-effektivt næringsliv

Men lederen av utvalget, Ingeborg Moen Borgerud, uttrykte blant annet at: «Utvalget er oppnevnt for å harmonisere faglige rettigheter i forhold til de krav EU stiller til et effektivt næringsliv, med fleksible arbeidsvilkår». Dette rimer godt med utvalgets flertallsinnstilling om endring av formålsparagrafen i arbeidsmiljøloven: «En ny lov for arbeidslivet skal, etter flertallets syn, ikke bare ivareta arbeidstakernes behov, men også virksomhetenes og samfunnets behov for fleksibilitet og omstillingsdyktighet i et arbeids- og samfunnsliv som stadig endres». For arbeidsfolk er dette klare ord for penga. Her skal en først og fremst ta hensyn til profitt og fleksibilitet – og er det mulig å forene dette med å bruke noen ressurser på arbeidervern, så kan en alltids gjøre det.

Individuelle ordninger

Konkret vil utvalget erstatte kollektive ordninger med individuelle i stor stil. Dette gjelder blant annet ved arbeidstidsordninger og overtidsarbeid. Fram til nå skal dette drøftes med tillitsvalgte og skal det gjøres unntak fra reglene skal det være basert på kollektive avtaler mellom partene.

Ordningene med arbeidsmiljøutvalg skal endres ved at de blir fratatt beslutningsmyndighet, HMS-myndighet skal ligge hos arbeidskjøperen, men det skal opprettes fora for samarbeid og hvor  tillitsvalgte og verneombud skal få lov å delta.

Makt og innflytelse skal gjennomgående overføres fra kollektive ordninger og avtaler til arbeidskjøperen gjennom individuelle ordninger. Splitt og hersk, altså.

Lengre arbeidstid og midlertidige ansettelser

For første gang i historien, hvis forslaget blir vedtatt, vil en etter loven få en arbeidstidsforlengelse. Tilsvarende i forhold til beskyttelse av nattarbeid og søndagsarbeid. Regelverk rundt skift og turnusarbeid skal liberaliseres for å øke utbyttingen. Overtidsbegrensningene er allerede liberalisert og en ønsker nå å forsterke dette i loven.

Utvalget ønsker å «forenkle» loven slik det skal bli lettere å bruke midlertidige ansettelser. Dette vil for arbeidere bli et like stort angrep som sosial dumping er, da begge har samme hensikt. Økt bruk av midlertidige ansettelser vil særlig ramme typiske kvinnearbeidsplasser, ungdom, innvandrere og funksjonshemmede.

Nei til rasering av AML

Mens det blant feministene pågår en debatt om å nedlegge arbeiderkvinnenes kampdag 8. mars, legger et utvalg som for en gangs skyld har bestått av et flertall kvinner (av 20 medlemmer var 13 kvinner), og hvor lederen er kvinne, fram et forslag som vil ramme arbeiderkvinnene med lengre arbeidstid og økt utbytting. Var det noen som snakket om 6-timers dagen?

Får en samlet borgerlig front gjennom raseringa av arbeidsmiljøloven, står sykelønnsordningen og folketrygda og andre velferdsordninger for tur. LO-ledelsen har protestert, men skulle vi stole på LO som har vært med på å bestille nettopp dette?

En proteststorm fra klubber, fagforeninger og forbund må til for å få kastet ALLU-forslaget på søppeldynga. Samtidig må det kjempes gjennom bestemmelser som sikrer de opparbeidede rettighetene i overenskomster og tariffavtaler.

Fra Revolusjon nr 28, våren 2004

havnesolidaritet3-raadhusetoslo-250315Bryggemarkering foran Oslo Rådhus mars 2015.Arbeiderpartiet (Ap) messer i valgkampen og ellers om at de er tilhengere av ordna arbeidsforhold. Samtidig sitter partiet med nestledervervet i styret i det kommunale Oslo Havn KF og spiller i praksis på lag med NHO.

Aktivt eller passivt har også Ap gått god for strateginotatet for å knekke bryggearbeiderne og har vært med på å overlate driften av containerterminalene på Ormsund og Sjursøya til tyrkiske Yilport. Den nye operatøren nekter å inngå tariffavtale med havnearbeiderne og Norsk Transportarbeiderforbund.

Etter tap i første rettsrunde og med toppene i Fagforbundet på parti med motparten, trekker tidligere foreningsleder Are Saastad nå søksmålet mot Oslo Universitetssykehus (OUS).

Are Saastad har i trekvart år kjempet mot Norges største helseforetak.
Are Saastad har i trekvart år kjempet mot Norges største helseforetak og Fagforbundets Ap-topper.

– Etter en helhetsvurdering har jeg kommet til at det nå er riktigst å trekke saken. Dette har tatt veldig på. Jeg har i realiteten slåss med Norges største helseforetak og Norges største forbund samtidig i tre kvart år. Hadde jeg vunnet ville det derfor vært oppsiktsvekkende, på tross av det som i utgangspunktet er en sterk sak, sier Are Saastad.

Pilotene i Norwegian fører en rettferdig kamp mot sosial dumping og streikebryteri i luftfarten.

Mange kansellerte avganger. Foto: JSPilotene i Norwegian har reist seg mot ledelsen i et selskap som har sosial dumping som innbakt del av sin selskapsstrategi. Alle innenriksflyvninger er innstilt etter at streiken ble trappet opp fra onsdag, og de kabinansatte har varslet sympatiaksjoner.

Bjørn Kjos og Norwegian-ledelsen har svart med å opprette en rekke nye datterselskaper – midt under en pågående konflikt. Norsk Flygerforbund kaller det en voldtekt av spillereglene i arbeidslivet, mens den svenske statsministeren Stefan Löfven kaller bruken av streikebrytere for «usselt».

Både de streikende pilotene og de kabinansatte er organisert i Parat (YS). De får støtte fra både LO, Den europeiske transportarbeiderføderasjonen og piloter fra en lang rekke land og konkurrerende selskaper.

Valgkampen og valget er overstått. Også de «rødgrønne» har i praksis gitt opp anstrengelsene for å bevare jobbene ved Union Skien. Arbeiderne må – som alltd – stole på seg sjøl og på klassesolidariteten.

Hjelmer mot kupongklippereNorske Skog-ledelsen og selskapets styre står fast på sitt. Bedriftsforsamlinga fatter endelig vedtak den 4. oktober. De eneste som kan snu flertallet, er trolig skogeierne, som tilsammen sitter på rundt en femtedel av Norske Skog-aksjene. Men også et flertall av de «nasjonale» grunneierne, vil etter alt å dømme følge konsernledelsen.

Husk Viking Askim!
Under valgkampen utspilte det seg en «rørende» omsorg for arbeidsplassene ved Union. Samtlige partier sendte sine toppkandidater i flokk og følge til Skien, og alle skulle «kjempe for arbeidsplassene» og det lokale næringslivet. Så får vi se hva det betyr når den rødgrønne regjeringa skal følge opp sine løfter. LO-ledelsen har allerede krevd minst en plass i regjeringa, med næringsministeren som førstevalg.

Det kan være god grunn til å minne om hvordan det gikk da LO-sekretær Ole Knapp som industriminister i 1991 skulle redde de fem hundre arbeidsplassene ved Viking dekk i Askim fra nedlegging. Fabrikken ble nedlagt, og Knapp ble skarpt kritisert for ikke en gang å ha brukt ervervsloven aktivt.

Ervervsloven
Ervervsloven ble opphevet i 2002 av Bondevik-regjeringa. Det ble da satt sluttstrek for konsesjonsplikt og andre lovreguleringer i forbindelse med oppkjøp og investeringer i Norge. «Opphevelse av ervervsloven innebærer at det settes en sluttstrek for 110 års lovregulering på dette området», skrøt daværende næringsminister Ansgar Gabrielsen.

Konkurransetilsynet
Enkelte satte sin lit til det felleskapitalistiske kontrollorganet Konkurransetilsynet. RV ba tilsynet granske Norske Skog. 28. september forelå «dommen»: Tilsynet har kommet til at Norske Skog ikke opptrer i strid med konkurranselovens forbud mot misbruk av sin dominerende stilling. – Norske Skog må stå fritt til å restrukturere sin virksomhet for å sikre mer effektiv drift, sier Konkurransetilsynet. Det betyr at Norske Skog heller ikke kan pålegges å selge til Petter Stordalen eller andre 'interessenter'.

Kapitalistenes lovverk er lagd for at kapitalistene skal kunne gjøre hva de vil. For arbeidsfolk gjelder bare det som Rudolf Nilsen sa: Tvers igjennom lov til seier.
Illustrasjonsfoto.Illustrasjonsfoto.Havnekonflikten har gått inn i en ny fase. Norsk Transportarbeiderforbund har iverksatt boikott av containerhavna i Oslo etter at den nye operatøren Yilport nekter å inngå tariffavtale om lossing og lasting.

For lesere av Revolusjon er det neppe noen overraskelse at ytringsfriheten ikke er lik for alle, at Hovedavtalen og arbeidstvistloven er redskaper for arbeidskjøperne. Det er likevel ikke så ofte at arbeidsretten brukes direkte for å kneble faglige tillitsvalgte og dømme deres organisasjoner.

Dommen mot Norsk flygelederforening.Dommen mot Norsk flygelederforening.Men 5. november i fjor falt dommen mot Norsk Flygelederforening for brudd på hovedavtalen mellom fagforeninga og arbeidsgiverforeninga Spekter. Der dømmes Norsk Flygelederforening til å avsette en tillitsvalgt og å betale arbeidsgivernes saksomkostninger på 375 000 kroner.

Leder Revolusjon nr. 20 (høsten 2000)

Høstens pussigste nyhet er trolig at Det norske Arbeiderparti nå planlegger å fjerne den siste resten av sosialistisk retorikk fra partiprogrammet og erstatte den med begrepet «sosialdemokrati» – cirka 70 år på etterskudd. Når nå «sosialisme» erstattes med «sosialdemokrati», kan en trygt gå ut fra at også dette standpunktet er i ferd med å bli kasta overbord.
Leder fra Revolusjon nr 25

I 30-åra fantes det tre stater som utmerket seg som aggressive og ekspansjonistiske  – det fascistiske Tyskland, Italia og Japan, seinere kjent som aksemaktene. De iverksatte en massiv opprustning og gikk til erobringsfelttog mot en rekke stater og land, i Afrika, Europa og Asia. I fellesskap dannet de Antikominternpakten for å bekjempe Den kommunistiske internasjonalen. For de øvrige imperia-listiske maktene var det siste naturlig nok et prisverdig tiltak, men ekspansjonistenes erobringskriger ble til slutt for mange og for truende for de gamle europeiske stormaktene og USA. Annen verdenskrig ble resultatet.

• Alle imperialistiske stater og kapitalistiske land har ambisjoner om å ekspandere i et kapitalistisk verdensmarked. Men den økonomiske ekspansjonen vil alltid være begrenset, hvis den ikke har solid militær ryggdekning, som setter nødvendig stopper for rivalenes mottiltak og som sikrer uhemmet tilgang til vitale naturressurser for egen produksjon. Uhindret ekspansjonisme på det økonomiske, politiske og diplomatiske plan, forutsetter militære muskler. Det forsto Hitler, og den samme forståelsen har preget George W. Bush og hans forgjengere i Det hvite hus. Derfor har USA rustet seg til tennene i en mannsalder. Militærbudsjettet overstiger hele resten av NATOs til sammen.

Førerhunden blant «ondskapens aksemakter» av i dag er USA, med det meste av Asia som hovedoperasjonsfelt. Storbritannia, Israel og Tyrkia er de viktigste medløperne i «Antiterrorpakten». Dette er stater som ikke nøler med å rykke inn militært i andre suverene land (som Irak, eller Libanon) og legge hele folkegrupper på slaktebenken.

• Irak er i den ulykksalige situasjon at landet befinner seg i skuddfeltet for samtlige av disse ondskapens aksemakter. Også de to mest opprørske folkegruppene i Midtøsten, palestinerne og kurderne, vil havne i kryssild. I ly av «jakten på Saddam» vil Israel benytte anledningen til å fortsette sin terrorkrig og kanskje sluttføre sin deportasjonspolitikk som skal tvinge det palestinske folket inn over grensene til Jordan for å skape enda mer «lebensraum» i sioniststaten. Libanon kan stå for tur. Tyrkia vil se sitt snitt til å «løse» kurderproblemet i det nordlige Irak. Og i fellesskap kan USA og Israel gå videre med gjøre reint bord i verdens oljeregion, ved å sørge for at det oppsetsige Iran tvinges til underkastelse.

• Make no mistake about it, for å låne litt Bush-retorikk: Imperialisme betyr krig. Et Bagdad i ruiner betyr ikke slutten på USAs felttog, bare starten. USA har blitt advart av Den arabiske liga om at en krig mot Irak vil bety at «helvetes porter åpner seg i Midtøsten».

Den viktigste faktoren for å stagge den nye aggressorpakten er verdens folk; den voksende antikrigsbevegelsen og den verdensomspennende solidariteten med det heltemodige palestinske folket. Om krigen mot Irak ikke lar seg stanse i fødselen, gjelder det at den blir vendt til nederlag for de imperialistiske aggressorene. Norske leiesoldater inkludert.

Redaksjonen avsluttet 27. september 2002

Vakre ord om fred og frihet vil raust bli øst ut over land og folk når frigjøringsdagen skal markeres 70 år etter avslutninga av den anti-fascistiske verdenskrigen. Noen av talene vil være oppriktige, de fleste dessverre ikke. Bak velklingende hyllest til friheten hører vi mislyden av norsk aggresjon og imperialisme stadig tydeligere.

Regjeringa har bestemt seg for å nekte å godta de giftige Brommerte flammehemmerne av typen deka-BDE. Det er flott! Det er disse miljøgiftene som lagres i levende organismer, som kan gå i morsmelka, og som i dag truer forplantningsevnen til isbjørnene i Arktis.

Vedtaket er på tvers av EU-kommisjonens syn og et direktiv som ble vedtatt i 2003. Vi hadde nær sagt: Sjølsagt! På tross av all propaganda fra ja-sida i Norge: For EU-kommisjonen er «like konkurransevilkår» overordna alt snakk om miljøhensyn.