Menneskrettskorsfareren Jan Egeland går fra Norsk utenrikspolitisk institutt til Human Rights Watch, en organisasjon som har rykte for å fremme USAs globale dagsorden bak et banner for menneskerettigheter, spesielt i Latin-Amerika.

I NRK Dagsnytt 4. juli 2011 var det et innslag med den libyske viseutenriksministeren som i høflige diplomatiske vendinger ba Norge og NATO om å slutte med å bombe sivile i hans hjemland.

Den libyske ministeren fikk ikke framføre denne uhyrlige anmodning ustraffet. Daværende NUPI-direktør Jan Egeland kunne nemlig i samme innslag slå fast at norske bomber ikke har drept sivile i Libya, noe han altså vet bedre enn norske fagmilitære som slett ikke utelukker dette.

Videre hevdet Egeland at problemet med å finne en løsning i konflikten i Libya er at «begge parter nekter å forhandle». Det burde være sensasjonelt at en NUPI-direktør kan fremføre to åpenbare usannheter uten å møte motbør. Særlig når Egeland sjøl i sin hyllest av NATOs bombeangrep i Aftenposten 29. mars skrev: «Høyteknologisk luftkrig er lettere å utføre og vise frem enn politisk megling og forsoning. Letter et norsk fly fra Kreta får det mer oppmerksomhet enn de afrikanske statssjefene som ville megle fred, men ikke fikk fly inn i Libya.»

Egeland nevner ikke med ett ord hvem som nektet de afrikanske statslederne å fly inn til Tripoli. Det var ikke Gaddafi, men NATO.

Fredsfyrsten Egeland kan smykke seg med bakgrunn fra Norges Røde Kors og stillinga som visegeneralsekretær i FN. Han var også statssekretær i Utenriksdepartementet på 90-tallet. Den tidligere statssekretæren og Røde Kors-sjefen har laget seg karriere som internasjonal korsfarer i den vestlige «humanismens» navn. Når Egeland kommer på banen, er det ikke bare som forsvarer av NATOs kriger. Han ligger snarere i forkant som humanitær veirydder for NATO-terror, fortrinnsvis med FN-fikenblad. Mannen er også styremedlem i den reaksjonære tankesmia International Crisis Group, en globalistisk tankesmie styrt av blant andre George Soros og Zbigniew Brzezinski.

Ei uke før FN-resolusjon 1973 ble vedtatt (mot avholdende stemmer fra «småstater» som Kina, Russland, Tyskland, Brasil og India) skrev NUPI-direktøren i Aftenposten: «Presset mot Gadafi trappes opp. Sikkerhetsrådet må derfor autorisere iverksettelse av et flyforbud og en marineblokade. Bare FN kan gi den nødvendige myndighet. Bare NATO kan organisere operasjoner som igjen bare bør iverksettes mot et mulig blodbad utført av regimets fly, helikoptre eller marinefartøyer. Våre vestlige politikeres kreativitet må utfordres.» (Hvordan stanse Gaddafi?)

Egelands personlige kreativitet skorter det ikke på. Fra august går Jan Egeland inn som Europasjef i menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch. Det er ett og annet å si om rolla til HRW og hvilke interesser denne organisasjonen oftest tjener. Men fra tid til annen legger de fram rapporter som framstår som balanserte. Både Amnesty og HRW har avsannet propagandafortellingene om påståtte massevoldtekter begått av den libyske hæren samt av en rekke andre mediehistorier. Den 13. juli presenterer HRW en rapport om overgrep og vandalisme begått av de NATO-støttede «opprørsstyrkene» i Libya. De har blant annet vandalisert sykehus og klinikker og terrorisert sivile i byer de har inntatt.

Slike rapporter passer neppe inn i NATO-agendaen til den nye Europasjefen. Ved å ansette en figur som Egeland – med både partibok, karriereløp og Røde Kors-bakgrunn til felles med den krigførende norske utenriksminister Jonas Gahr Støre – setter HRW sin troverdighet på spill.

NUPI har allerede hendene fulle med å gjenopprette sin.

Les flere artikler på kpml.no
streikeplakatStreiken i kommunesektoren dreier seg om kamp for likelønn og skikkelige minstelønninger. Hvis streiken skal gi seier, betyr det at rammene for oppgjøret må sprenges. 

Kampviljen hos de kommunetilsatte er stor. Dette er en streik som kan gi resultater hvis den føres konsekvent, og hvis ethvert forsøk fra regjeringa på å «løse» konflikten gjennom lønnsnemnd blir parert.

Medlemmer av Fellesforbundet på Rockefeller/John Dee er i streik. Årsaken er at Rockefeller-ledelsen nekter å undertegne tariffavtale!

15.12.2010  SISTE: De streikende på Rockefeller har vunnet takket være egen innsats og solidaritet fra resten av fagrørsla, ikke minst fra ølkjørerne i NNN-klubben hos Ringnes.

Nå er altså både ansatte v/Becken og Strøm og Rockefeller i streik grunnet ledere som nekter –  i 2010 – å inngå en tariffavtale! Krav om tariffavtale er også sendt til Sentrum scene. Dette er streiker det er nødvendig å vinne.

Faglig kommentar

Den økende kapitalistiske utbyttinga av arbeidsfolk fører til sosial dumping, etter hvert i alle bransjer.

Sosial dumping er et resultat av den stadig økende liberaliseringa og brutaliseringa av samfunnet som imperialismens organer av typen EU, WTO, Verdensbanken og OECD osv står for. Det er den frie markedsøkonomien som skal rå, offentlig velferd, tariffavtaler, arbeidsmiljøloven, politisk styring og kontroll over økonomi og industri og statlig forvaltning er til hinder for og «et hår i suppa» i det de kaller «modernisering» og globalisering.

For faste ansettelser og faglige rettigheter

300 faglig tillitsvalgte har tatt initiativet til et opprop mot EØS som ble lansert på Trondheimskonferansen. Siden har mange flere slutta seg til. Oppropsteksten er gjengitt nedenfor.

EU vil konkurranseutsette brevposten. © Foto: Posten Norge.EU vil også konkurranseutsette brevposten. © Foto: Posten Norge.Norge har i tjue år vært underlagt EUs indre marked med EUs fire markedsfriheter via EØS-avtalen. Tusenvis av EU-direktiver blir innført med lite debatt i folkevalgte organer. EU-domstolen griper inn i avtaler mellom partene i norsk arbeidsliv. Slik innsnevres demokratiet. Dette skjer til tross for at Norge i 1992 forutsatte at EØS-avtalen ikke skulle kunne påvirke arbeidslivets regler. I 2013 vedtok derfor LO-kongressen enstemmig at ILO-bestemmelser, norske arbeidslivslover og tariffavtaler skal være overordnet EØS-regler.

3 monopoler kontrollerer 97 prosent av dagligvaremarkedet.3 monopoler kontrollerer nå 97 prosent av dagligvaremarkedet.

Idealet om fri konkurranse fører alltid til monopolisering. Fire dagligvaremonopoler 
er nå redusert til tre.

Skandalene rundt vikarbyråene og deres tyning av de ansatte vil ingen ende ta. Og virksomheten er slett ikke begrensa til privat eldreomsorg, den begynner å bli altomfattende.

Stadig flere offentlige virksomheter, kommuner og ikke minst skolene, baserer sin daglige drift på kjøp av tjenester fra såkalte bemanningsbyråer av Adecco-typen. Dels er dette ledd i det reaksjonære mantraet om New Public Management, dels skyldes det at offentlige virksomheter har så stramme budsjetter at de er redde for å ansette folk i faste stillinger med de arbeidsgiverforpliktelsene som automatisk følger med.

Forslaget til en ny lov til erstatning for arbeidsmiljøloven skrur tida hundre år tilbake.

ImageDen norske arbeidsmiljøloven har på mange måter vært unik for et kapitalistisk klassesamfunn. Nå skal bestemmelsene liberaliseres. For første gang på over hundre år kommer det et forslag som blant annet forverrer bestemmelser om arbeidstid, kollektive rettigheter og stillingsvern. Det kalles «modernisering» à la EU (som tidligere påpekt i Revolusjon nr 24).

Bakgrunn for utvalget

Det er ikke tvil om at det er arbeidskjøperne som er tjent med forslaget til endringer og liberalisering, men det mange ikke er klar over er at det var daværende LO-leder Yngve Hågensen som i 2001 fikk med seg LO-kongressen på at det var tid for en gjennomgang av dagens arbeidsmiljølov. Det var behov for en ny og «tidstilpasset» lov, het det. Bakgrunnen var prosjektet ’Kanal 99’, satt i verk av LO-ledelsen i forbindelse med at LO var hundre år. Mange fagorganiserte og tillitsvalgte var mot eller skeptiske til LOs initiativ. Det var grunn til å frykte at en gjennomgang av arbeidsmiljøloven ville ende i en forverring. Og en fikk som betalt, regjeringa Stoltenberg grep muligheten, med bred støtte av alskens borgelige krefter. Arbeidslivslovutvalget (ALLU) ble nedsatt med mandat å gjøre en «revisjon av arbeidsmiljøloven».

EU-effektivt næringsliv

Men lederen av utvalget, Ingeborg Moen Borgerud, uttrykte blant annet at: «Utvalget er oppnevnt for å harmonisere faglige rettigheter i forhold til de krav EU stiller til et effektivt næringsliv, med fleksible arbeidsvilkår». Dette rimer godt med utvalgets flertallsinnstilling om endring av formålsparagrafen i arbeidsmiljøloven: «En ny lov for arbeidslivet skal, etter flertallets syn, ikke bare ivareta arbeidstakernes behov, men også virksomhetenes og samfunnets behov for fleksibilitet og omstillingsdyktighet i et arbeids- og samfunnsliv som stadig endres». For arbeidsfolk er dette klare ord for penga. Her skal en først og fremst ta hensyn til profitt og fleksibilitet – og er det mulig å forene dette med å bruke noen ressurser på arbeidervern, så kan en alltids gjøre det.

Individuelle ordninger

Konkret vil utvalget erstatte kollektive ordninger med individuelle i stor stil. Dette gjelder blant annet ved arbeidstidsordninger og overtidsarbeid. Fram til nå skal dette drøftes med tillitsvalgte og skal det gjøres unntak fra reglene skal det være basert på kollektive avtaler mellom partene.

Ordningene med arbeidsmiljøutvalg skal endres ved at de blir fratatt beslutningsmyndighet, HMS-myndighet skal ligge hos arbeidskjøperen, men det skal opprettes fora for samarbeid og hvor  tillitsvalgte og verneombud skal få lov å delta.

Makt og innflytelse skal gjennomgående overføres fra kollektive ordninger og avtaler til arbeidskjøperen gjennom individuelle ordninger. Splitt og hersk, altså.

Lengre arbeidstid og midlertidige ansettelser

For første gang i historien, hvis forslaget blir vedtatt, vil en etter loven få en arbeidstidsforlengelse. Tilsvarende i forhold til beskyttelse av nattarbeid og søndagsarbeid. Regelverk rundt skift og turnusarbeid skal liberaliseres for å øke utbyttingen. Overtidsbegrensningene er allerede liberalisert og en ønsker nå å forsterke dette i loven.

Utvalget ønsker å «forenkle» loven slik det skal bli lettere å bruke midlertidige ansettelser. Dette vil for arbeidere bli et like stort angrep som sosial dumping er, da begge har samme hensikt. Økt bruk av midlertidige ansettelser vil særlig ramme typiske kvinnearbeidsplasser, ungdom, innvandrere og funksjonshemmede.

Nei til rasering av AML

Mens det blant feministene pågår en debatt om å nedlegge arbeiderkvinnenes kampdag 8. mars, legger et utvalg som for en gangs skyld har bestått av et flertall kvinner (av 20 medlemmer var 13 kvinner), og hvor lederen er kvinne, fram et forslag som vil ramme arbeiderkvinnene med lengre arbeidstid og økt utbytting. Var det noen som snakket om 6-timers dagen?

Får en samlet borgerlig front gjennom raseringa av arbeidsmiljøloven, står sykelønnsordningen og folketrygda og andre velferdsordninger for tur. LO-ledelsen har protestert, men skulle vi stole på LO som har vært med på å bestille nettopp dette?

En proteststorm fra klubber, fagforeninger og forbund må til for å få kastet ALLU-forslaget på søppeldynga. Samtidig må det kjempes gjennom bestemmelser som sikrer de opparbeidede rettighetene i overenskomster og tariffavtaler.

Fra Revolusjon nr 28, våren 2004

bryggesolidarity

En ny kraftfull markering mot det omfattende streikebryteriet på Tromsø havn pågår denne helga.

Klubber og foreninger fra resten av landet slutter opp for å vise sin solidaritet med sjauerkameratene i Tromsø som har vært i konflikt i over et halvt år.

Det var tett med fagforeningsfaner foran kontorene til Oslo Havn KF. Foto: CC-BY-NC JRSLO-ledelsen var invitert, men glimret med sitt fravær da et par hundre fagorganiserte og støttespillere fra inn- og utland viste sin solidaritet med de kjempende bryggearbeiderne.

Støttemarkeringa utenfor kontorene til det kommunale Oslo Havn fant sted etter at bryggesjauerne hadde aksjonert på Sjursøya tidligere på dagen. Etter en drøy halvtime dukket politiet opp på Sjursøyaterminalen – med våpen i beltet! Innsatslederen ga aksjonistene beskjed om å fjerne seg, etter å ha fått instruks fra høyere hold.

Bryggearbeiderne fortsatte marsjen bort til Vippetangen og kontorene til Oslo Havn KF.

Denne glade nyhet kunne Aftenposten bringe over hele førstesida den 27. februar, med solid støtte i utsagn fra en rad LO-pamper fra offentlig og privat sektor. Forbundstoppenes krevende jobb er å forklare hvorfor man ikke skal kreve lønnstillegg som monner når borgerklassen fråtser i et profitteventyr som har vart siden 2003. De som skaper disse verdiene, skal tilbys smuler.

Faglige ledere som formidler dette budskapet fortjener bare en støvel i ræva. Særlig når statistikken viser at industriarbeiderne har hatt minimal lønnsvekst under høykonjunkturen. Lønnstillegg i seg sjøl gir verken industriflukt eller rentehopp. Det er en borgerløgn. Hvorfor skulle NHO ellers varsle behov for 100.000 nye industriarbeidere, hvis det norske «kostnadsnivået» er så høyt?

Fagbevegelsen i hele Europa protesterer mot  tjenestedirektivet, og krever at det trekkes tilbake. Store europeiske faglige markeringer er planlagt i Strasbourg den 11. og 14. februar når forslaget skal opp til behandling i EU-parlamentet.

Kapitalen fortsetter sin industrislakt mens «vår regjering» toer sine hender.

Tofte-fabrikker-wikicommonsTofte fabrikker går mot nedlegging.
Foto fra Wikimedia commons.
Etter flere måneders spill der kapital og regjering har gitt inntrykk av at man var nær ved å finne nye eiere til Tofte, kom sjokkbeskjeden til nesten 300 ansatte den 1. juli: Fabrikken legges ned i august.

Dette betyr ikke bare katastrofe for mange gjeldstynga arbeiderfamilier på Tofte, det er enda et slag mot norsk skogs- og papirindustri. Tofte inngår nå i ei etter hvert lang rekke sammen med navn som Union og Follum.

 

Den 18. januar blir kampdag mot innføring av EUs vikarbyrådirektiv i Norge. Hele 38 LO-avdelinger over hele landet oppfordrer til politisk streik mot direktivet.

polstreik vikar18012012EØS-avtalen pålegger norske myndigheter å innføre direktiver fra Brüssel hvis ikke avtalens reservasjonsrett benyttes. EL og IT Forbundet, Fagforbundet, Fellesforbundet, Fellesorganisasjonen, Norsk Arbeidsmandsforbund, Norsk Transportarbeiderforbund og Skolenes Landsforbund krever at reservasjonsretten brukes. Disse representerer et flertall av LOs medlemmer. Press LO-ledelsen og Ap til å støtte kravet!

11.1.2012: Nå gir også forbundsstyret i Handel og Kontor (63.000 medlemmer) sin tilslutning til den politiske streiken.

 

{article Heltid en rettighet, veto en nødvendighet!}{title} {introtext:50} {readmore}{/article}

Streik på mange godsterminaler.  Illustrasjonsfoto: © Revolusjon
Etter tre ukers streik har terminalarbeiderne i Transportarbeiderforbundet vunnet fram. De har ført en kamp for hele klassen og hele fagbevegelsen.

Kampen mot lønnsdumping og for garantibestemmelser har stått sentralt fra dag én. – Vi har fått en sikkerhet for at folk på godsterminalene nå kan se framtida lysere i møte, sier forbundets nestleder Lars Johnsen i en første kommentar til transportarbeider.no  – Vi har fått bestemmelser som sikrer alle den samme lønna. Vi har fått gode løsninger som sikrer våre folk på terminalene på en skikkelig måte, sier Johnsen.

Alle tog i Norge står stille i tre timer mandag 15. juni i protest mot jernbanereformen.

– Norsk jernbane vil enten bli mye dyrere eller mye dårligere. Eller begge deler.
Rolf Jørgensen, forbundsleder NLF.

Togene står stille den 15. juni, også her på Oslo S. Foto: © CC-BY RevolusjonRegjeringens universalmedisin synes å være privatisering, oppdeling, konkurranseutsetting og anbud. Nå er det jernbanen som står for tur, til tross for at land som Sverige og England kan skilte med svært dårlige erfaringer fra sine forsøk på det samme. I Sverige har jernbanen blitt stykket opp og privatisert. Det har vært mislykket.

3350 hotell- og restaurantarbeidere er i streik fra 24. april. De slåss for helt grunnleggende krav som lokal forhandlingsrett.

Hotell- og restaurantarbeiderne streika også i 2002. Arkivfoto.Hotell- og restaurantarbeiderne streika og vant også i 2002.
© Revolusjon. Arkivfoto.
Hotell- og restaurantarbeiderne er fra før av blant de dårligst betalte i en bransje der arbeids- og fleksibiliseringspresset har økt ekstremt de seinere åra.

Fra 30. april trappes streiken opp til å omfatte nær 6000 medlemmer av Fellesforbundet.