Menneskrettskorsfareren Jan Egeland går fra Norsk utenrikspolitisk institutt til Human Rights Watch, en organisasjon som har rykte for å fremme USAs globale dagsorden bak et banner for menneskerettigheter, spesielt i Latin-Amerika.

I NRK Dagsnytt 4. juli 2011 var det et innslag med den libyske viseutenriksministeren som i høflige diplomatiske vendinger ba Norge og NATO om å slutte med å bombe sivile i hans hjemland.

Den libyske ministeren fikk ikke framføre denne uhyrlige anmodning ustraffet. Daværende NUPI-direktør Jan Egeland kunne nemlig i samme innslag slå fast at norske bomber ikke har drept sivile i Libya, noe han altså vet bedre enn norske fagmilitære som slett ikke utelukker dette.

Videre hevdet Egeland at problemet med å finne en løsning i konflikten i Libya er at «begge parter nekter å forhandle». Det burde være sensasjonelt at en NUPI-direktør kan fremføre to åpenbare usannheter uten å møte motbør. Særlig når Egeland sjøl i sin hyllest av NATOs bombeangrep i Aftenposten 29. mars skrev: «Høyteknologisk luftkrig er lettere å utføre og vise frem enn politisk megling og forsoning. Letter et norsk fly fra Kreta får det mer oppmerksomhet enn de afrikanske statssjefene som ville megle fred, men ikke fikk fly inn i Libya.»

Egeland nevner ikke med ett ord hvem som nektet de afrikanske statslederne å fly inn til Tripoli. Det var ikke Gaddafi, men NATO.

Fredsfyrsten Egeland kan smykke seg med bakgrunn fra Norges Røde Kors og stillinga som visegeneralsekretær i FN. Han var også statssekretær i Utenriksdepartementet på 90-tallet. Den tidligere statssekretæren og Røde Kors-sjefen har laget seg karriere som internasjonal korsfarer i den vestlige «humanismens» navn. Når Egeland kommer på banen, er det ikke bare som forsvarer av NATOs kriger. Han ligger snarere i forkant som humanitær veirydder for NATO-terror, fortrinnsvis med FN-fikenblad. Mannen er også styremedlem i den reaksjonære tankesmia International Crisis Group, en globalistisk tankesmie styrt av blant andre George Soros og Zbigniew Brzezinski.

Ei uke før FN-resolusjon 1973 ble vedtatt (mot avholdende stemmer fra «småstater» som Kina, Russland, Tyskland, Brasil og India) skrev NUPI-direktøren i Aftenposten: «Presset mot Gadafi trappes opp. Sikkerhetsrådet må derfor autorisere iverksettelse av et flyforbud og en marineblokade. Bare FN kan gi den nødvendige myndighet. Bare NATO kan organisere operasjoner som igjen bare bør iverksettes mot et mulig blodbad utført av regimets fly, helikoptre eller marinefartøyer. Våre vestlige politikeres kreativitet må utfordres.» (Hvordan stanse Gaddafi?)

Egelands personlige kreativitet skorter det ikke på. Fra august går Jan Egeland inn som Europasjef i menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch. Det er ett og annet å si om rolla til HRW og hvilke interesser denne organisasjonen oftest tjener. Men fra tid til annen legger de fram rapporter som framstår som balanserte. Både Amnesty og HRW har avsannet propagandafortellingene om påståtte massevoldtekter begått av den libyske hæren samt av en rekke andre mediehistorier. Den 13. juli presenterer HRW en rapport om overgrep og vandalisme begått av de NATO-støttede «opprørsstyrkene» i Libya. De har blant annet vandalisert sykehus og klinikker og terrorisert sivile i byer de har inntatt.

Slike rapporter passer neppe inn i NATO-agendaen til den nye Europasjefen. Ved å ansette en figur som Egeland – med både partibok, karriereløp og Røde Kors-bakgrunn til felles med den krigførende norske utenriksminister Jonas Gahr Støre – setter HRW sin troverdighet på spill.

NUPI har allerede hendene fulle med å gjenopprette sin.

Les flere artikler på kpml.no

Lytt til sangen og se videoen her.

Et mindretall av det norske folket forsvarer den skitne krigen mot Afghanistan. En krig Norge skal ut av!

Den første angrepsbølgen omfattet 15 bombefly, 25 jagerfly og 50 krysserraketter, ifølge USAs forsvarsminister Donald Rumsfeld. Det har blitt mange tokt etter det.

Men som da bombene regnet over Serbia og Kosova i 1999, forsøker USAs lakeier i regjering og storting å fortelle det norske folket at dette egentlig ikke er en krig, bare en kampanje imot terrorismen. Men det er grenser for hvor mange ganger et folk lar seg lure av løgnaktige politikere, og denne gangen er krigsmotstanden i utgangspunktet større.

20. mars 2009: 6 år med okupasjon.

 

Komiteen for et fritt Irak har laget denne plakaten i anledning 6-årsdagen for den kriminelle okkupasjonen av Irak. Illustrasjon ved Carlos Latuff.

Plakaten kan lastes ned fra www.frittirak.no

Også Danmark er i den sørgelige situasjon at det er et enstemmig parlament som slutter opp om imperialistenes bombekrig mot Libya. Forskjellen er at dér sitter Rødt sitt søsterparti, Enhedslisten, representert. Også Enhedslisten stemte villig vekk for krig og dansk aggresjon.

Leder, Kommunistisk Politik 4, 2009

Fogh fikk rødmaling over seg da han i 2003 fikk Folketinget med på å gå til krig mot Irak.Svært mye tyder på at Anders Fogh Rasmussen både er kandidat og seriøs søker til posten som generalsekretær for NATO. Hvor mye dansker flest enn ville gi for å se Anders Fogh forsvinne langt, langt vekk, bør verden informeres om hva det er for slags mann man vil stille i spissen for klodens sterkeste og best væpnede krigsallianse.

I den vestlige verden er det ikke mange som kjenner Anders Fogh. Internasjonale medier har vist ham med rød maling, da han sendte Danmark i krig mot Irak, og når hans portrett ble brent sammen med det danske flagget av sinte muslimske masser i protest mot Muhammed-karikaturene.

Verdensopinionen bør derfor få kjennskap til visse grunnleggende kjensgjerninger om mannen. Det kunne være følgende:

Anders Fogh Rasmussen (f. 1953) er en dansk politisk kameleon, leder av partiet Venstre, landets største høyreparti. Han er statsminister i en høyre-høyre-høyreregjering, som undertiden later som om den er nesten sosialdemokratisk, men støtter seg på et av de mest framgangsrike fremmedfiendtlige, islamofobiske og krigslystne partier i Europa. [Dansk Folkeparti – o.a.]

Han er gift med fru Anne-Mette, som gikk fra en stilling som uorganisert barnehagepedagog via TV-konkurransen ’Dansefeber’ til en midlertidig stilling som brevkasseredaktør i påvente av nye utenlandstilbud. Politisk har fruen gjort seg bemerket med en enkelt uttalelse: «Jeg orker bare ikke høre om denne finanskrisen. Hvor er den?»

Anders Foghs tidlige politiske karriere omfattet posten som skatte- og økonomiminister (1987-92) i den borgerlige regjering Schlüter. Han ble tvunget til å gå av etter en sak om «kreativ bokføring» i skattedepartementet og for å ha ført Folketinget bak lyset. På denne ministerposten ble han avløst av partifellen Peter Brixtofte, som i 2008 av den danske høyesterett fikk stadfestet en dom på to års fengsel for embetsforsømmelse i forbindelse med hans neste jobb som ordfører i Farum kommune.

I slutten av januar la EU-kommisjonen fram forslaget til det som har blitt kalt Jernbanepakke 4.

Gods- og persontog ved Oslo S. Foto: R.Norge er som følge av EØS-avtalen forpliktet til å følge opp EUs jernbanepakker. Det som kjennetegner jernbanepakke 4 er at den fratar nasjonalstatene retten til å utforme sin egen jernbanepolitikk og retten til å bestemme hvordan kollektivtrafikken skal organiseres. Kort sagt betyr det at det spiller ingen rolle hva vi stemmer ved valgene i Norge, fordi vi er pålagt å føre en markedsliberalistisk politikk uansett.

Erna pisker EUs overvåkingsdirektiv på plass - Hensynet til EU ble viktigst til slutt

overvakingskameraNei til EU beklager at de to ja-partiene i Norge, Arbeiderpartiet og Høyre, ikke viser evne eller vilje til å stå opp for personvernet og mot EUs datalagringsdirektiv.

Maktfordelingsprinsippet i USA innebærer blant annet at presidenten ikke på egen hånd kan erklære krig, unntatt hvis USA er direkte truet eller under angrep fra en fremmed makt.

Men han kan sjølsagt få fullmakt fra kongressen, gjerne på falskt grunnlag. Det skjedde i 2002 da Irak var målskiva. Nå har det kanskje skjedd igjen, denne gang med Iran i siktet.

C. Pierrel Foto: KMC«Arbeiderne og folkene har ingen interesse av et 'sterkt' EU. Dette gjelder for alle land, både i og utenfor EU.»

 

Intervju med Christian Pierrel, representant for Frankrikes kommunistiske arbeiderparti (PCOF) i landsstyret for 29. mai-kollektivet.

Resultatet av forhandlingene i mellomoppgjøret mellom LO og NHO ble et nytt tyggegummitillegg (en pakke tyggis er det eneste du får for kr 7,50 om dagen).

Ei krone - og rett til å forhandle den bort!Enda verre er det at forhandlingsresultatet innebærer et generalangrep på grunntanken bak kollektive avtaler og sentrale forhandlinger.

Illustrasjonsfoto.Illustrasjonsfoto.Havnekonflikten har gått inn i en ny fase. Norsk Transportarbeiderforbund har iverksatt boikott av containerhavna i Oslo etter at den nye operatøren Yilport nekter å inngå tariffavtale om lossing og lasting.
Etter at hovedoppgjørene innenfor NHO, kommune, staten og NAVO stort sett er kommet i mål, er hovedkonklusjonen at årets forbundsvise oppgjør har gitt et brukbart resultat for mange, sjøl om det var mulig å hente ut atskillig mer i flere bransjer.

De som fortjener størst takk fra hele fagbevegelsen for å ha gått i spissen for overordna krav, er sannsynligvis sjukepleierne – som markerte kampvilje allerede i januar – og ikke minst hotell- og restaurantarbeiderne, som har frontet kampen for ubekvemstillegg.

Takk til hotell- og restaurantarbeiderne!

Hotell- og restaurantarbeidere 1. mai 2002. Foto: RevolusjonNatt til 17. mai fikk Norsk Hotell- og Restaurantarbeiderforbund (HRAF) gjennomslag for sine hovedkrav når det gjaldt tillegg for ubekvem arbeidstid. Det skjedde etter fem uker i streik, der motparten NHO og HSF sto steilt på sine prinsipper om mer «fleksibilitet». I stedet fikk de seg en på trynet: HRAF greide ikke bare å øke kronetilleggene, men også å utvide natta med en time. Resultatet av uravstemninga vil foreligge den 7. juni.

HRAF har vært i harde kamper flere ganger de siste åra, og har på mange måter gått i spiss for hele fagbevegelsen. Ved årets oppgjør skilte forbundet seg ut ved å stille offensive krav (økt betaling for skift og overtid), mens de fleste andre forbundene førte en defensiv kamp imot NHOs forsøk på å uthule normalarbeidsdagen. Etter hvert forsto stadig flere at hotell- og restaturantarbeiderne førte en kamp på vegne av alle, der et nederlag kunne få farlige konsekvenser for alle fagorganiserte. Derfor strømmet også støtten inn til HRAFs slunkne streikekasse. NKF ga en million kroner, Handel og Kontor en halv million, Transport 250.000 osv. Målt per medlem var det Norsk Lokomotivmannsforbund som gravde dypest i lommene. Også YS-forbundet Prifo ga 10.000 kroner, og viste konkret solidaritet under streiken.

Skammelig fra Fellesforbundet

Det rikeste av alle LO-forbund, Fellesforbundet, skilte seg derimot ut i motsatt retning. Fellesforbundet, som omfatter store deler av industrien samt byggfagene, ytte ikke så mye som ei krone til kollegene i Hotell- og restaurant. Og det etter at eget oppgjør allerede var i havn. Forbundsleder Kjell Bjørndalen «begrunnet» dette standpunktet med at det dreide seg om et forbundsvist oppgjør. Ifølge Bjørndalens logikk betyr forbundsvise oppgjør at ethvert forbund må seile sin egen sjø, og ikke kan forvente solidaritet fra resten av fagbevegelsen! Klubber og foreninger i Fellesforbundet, hvorav flere støttet de streikende fra egne foreningskasser, bør sørge for at Bjørndalen og den øvrige forbundsledelsen blir tatt i skole for denne hårreisende holdninga. Var Bjørndalen mest redd for at hotell- og restaurantarbeiderne skulle greie å tilkjempe seg en bedre avtale enn den malen som var lagt av Fellesforbundet i forhandlingene med NHO?

NAVO har gitt bedre forhandlingsposisjon

I år har mer enn 150.000 fagorganiserte i bedrifter med en eller annen offentlig tilknytning for første gang hatt reell streikerett, etter at de har kommet over i NAVO-området. Som vi vi skrev tidligere i vår vil «overgangen til NAVO på mange måter styrke streikevåpenet og gi større innflytelse og makt på egne tariffavtaler» der det finnes et aktivt grunnplan. (Se artikkelen om NAVO fra Revolusjon nr. 24) Det har også blitt resultatet for eksempel innenfor NSB og i helseforetakene. Postkom er derimot et unntak, som har servert medlemmene et såpass dårlig resultat at ingen bør bli overrasket om det blir nedstemt.

Historisk bra oppgjør?

Årets tariffoppgjør blir framstilt som fryktelig dyrt for arbeidskjøperne og tilsvarende lukrativt for de fagorganiserte. Dette er langt på vei en myte som kapitalen, men også ledelsen i flere forbund, har interesse av blir stående som en vedtatt sannhet. Isolert sett er de fleste tillegget gunstige i forhold til ei offisiell prisstigning på 0,5 prosent siste år. Men disse 0,5 prosentene framkommer ikke minst på bakgrunn av momsreduksjonen på matvarer fra 1. juli i fjor. En 12-måneders statistikk vil derfor se ganske annerledes ut i august enn den gjorde i april 2002. Lavere priser på mat og strøm er hovedårsaken til de lave indekstallene. Imidlertid har boutgiftene sjelden eller aldri vært høyere enn nå, og det samme gjelder de reelle lånekostnadene. For de fleste er boutgiftene langt større enn utgiftene til mat og klær.

De som har fått 5-6 prosent i tillegg (minus «overheng») kan være fornøyd med at ramma ble sprengt. Men mange har fått langt lavere tillegg. Et lønnsoppgjør som virkelig tar høyde for det som rammer lommebøkene til arbeidsfolk flest, og i særdeleshet de unge og nyetablerte, burde ligget på 6-7 prosent. Det er nemlig hva den reelle lånerenta ligger på i dag. Og allerede nå rasler det «politisk fristilte» Norges Bank med sablene. Økonomene forventer kraftige renteøkninger utover sommeren, for å forhindre «kjøpefesten» – som i utgangspunktet er lånefinansiert fordi husholdningene opparbeider stadig større gjeld.

J.St.

hˍolaussen05– Nå må regjeringen ta på seg hanskene og komme seg inn i bokseringen, sier Heming Olaussen, leder i Nei til EU.

Regjeringen har i dag lagt fram sin posisjon til det nye utkastet til EUs tjenestedirektiv.

– Regjeringen fremstår som noe naive. De forestiller seg at norske, nasjonale regler skal kunne opprettholdes som i dag med direktivet. Men hele poenget med tjenestedirektivet er jo å fjerne reguleringer og handelsbarrierer. Det regjeringen kaller sikkerhetsstandarder og forbrukerbeskyttelse, anses i direktivets logikk som en barriere for den frie handelen, sier Olaussen.

Den 9. april avholdt Stopp NATO stiftelsesmøte i Bergen, og er nå blitt en medlemsorganisasjon.

reddbarnafranatoI mange år har den norske krigsmotstanden ligget mer eller mindre nede. Etter at SV gikk inn i regjering i 2005 og tok fatt på å støtte Stoltenbergs forbryterske kriger mot Afghanistan og ikke minst Libya, ble store deler av den gamle fredsbevegelsen lammet – enten av sjokk eller apati.

Nå fins det endelig et alternativ for den som vil engasjere seg aktivt mot militarisering, opprustning og krigsforberedelser – og få Norge ut av NATO!

Fagorganiserte landet over trosser LO-advarsler og trår til for å støtte bryggesjauerne.

Fra solidaritetsmarkering for bryggesjauerne i april.LO sentralt og en lang rekke fagforbund har gjennom uttalelser støtta kampen som havnearbeiderne har ført i mer enn et halvt år for tariffavtaler og til forsvar for sin fortrinnsrett til laste- og lossearbeid. Det skyldes at støtten til havnearbeiderne blant menige LO-medlemmer i alle bransjer, er massiv.

Men det har stort sett blitt med den verbale støtten fra Youngstorget, til tross for at havnearbeiderne er ute i en tariffrettslig «lovlig» konflikt. For når havnearbeiderne i Tromsø, sammen med LOs egen lokalavdeling, har gått til aksjoner mot streikebryteri på Tromsø havn, har LO sentralt sørget for å «ta avstand», trolig etter krav fra NHO. Ledelsen i Norsk Transportarbeiderforbund har følt seg pressa til å gjøre det samme.

Pressemelding fra Nei til EU

Nei til EUs leder Heming Olaussen reagerer sterkt på at utenriksminster Jonas Gahr Støre i sin «Europa-redegjørelse» for Stortinget 19.5. ikke en gang nevner de sosiale konsekvensene av den politikken EU og IMF forordner overfor de gjeldstyngede EU-landene Hellas, Irland og Portugal, og øvrige Euro-land.