Menneskrettskorsfareren Jan Egeland går fra Norsk utenrikspolitisk institutt til Human Rights Watch, en organisasjon som har rykte for å fremme USAs globale dagsorden bak et banner for menneskerettigheter, spesielt i Latin-Amerika.

I NRK Dagsnytt 4. juli 2011 var det et innslag med den libyske viseutenriksministeren som i høflige diplomatiske vendinger ba Norge og NATO om å slutte med å bombe sivile i hans hjemland.

Den libyske ministeren fikk ikke framføre denne uhyrlige anmodning ustraffet. Daværende NUPI-direktør Jan Egeland kunne nemlig i samme innslag slå fast at norske bomber ikke har drept sivile i Libya, noe han altså vet bedre enn norske fagmilitære som slett ikke utelukker dette.

Videre hevdet Egeland at problemet med å finne en løsning i konflikten i Libya er at «begge parter nekter å forhandle». Det burde være sensasjonelt at en NUPI-direktør kan fremføre to åpenbare usannheter uten å møte motbør. Særlig når Egeland sjøl i sin hyllest av NATOs bombeangrep i Aftenposten 29. mars skrev: «Høyteknologisk luftkrig er lettere å utføre og vise frem enn politisk megling og forsoning. Letter et norsk fly fra Kreta får det mer oppmerksomhet enn de afrikanske statssjefene som ville megle fred, men ikke fikk fly inn i Libya.»

Egeland nevner ikke med ett ord hvem som nektet de afrikanske statslederne å fly inn til Tripoli. Det var ikke Gaddafi, men NATO.

Fredsfyrsten Egeland kan smykke seg med bakgrunn fra Norges Røde Kors og stillinga som visegeneralsekretær i FN. Han var også statssekretær i Utenriksdepartementet på 90-tallet. Den tidligere statssekretæren og Røde Kors-sjefen har laget seg karriere som internasjonal korsfarer i den vestlige «humanismens» navn. Når Egeland kommer på banen, er det ikke bare som forsvarer av NATOs kriger. Han ligger snarere i forkant som humanitær veirydder for NATO-terror, fortrinnsvis med FN-fikenblad. Mannen er også styremedlem i den reaksjonære tankesmia International Crisis Group, en globalistisk tankesmie styrt av blant andre George Soros og Zbigniew Brzezinski.

Ei uke før FN-resolusjon 1973 ble vedtatt (mot avholdende stemmer fra «småstater» som Kina, Russland, Tyskland, Brasil og India) skrev NUPI-direktøren i Aftenposten: «Presset mot Gadafi trappes opp. Sikkerhetsrådet må derfor autorisere iverksettelse av et flyforbud og en marineblokade. Bare FN kan gi den nødvendige myndighet. Bare NATO kan organisere operasjoner som igjen bare bør iverksettes mot et mulig blodbad utført av regimets fly, helikoptre eller marinefartøyer. Våre vestlige politikeres kreativitet må utfordres.» (Hvordan stanse Gaddafi?)

Egelands personlige kreativitet skorter det ikke på. Fra august går Jan Egeland inn som Europasjef i menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch. Det er ett og annet å si om rolla til HRW og hvilke interesser denne organisasjonen oftest tjener. Men fra tid til annen legger de fram rapporter som framstår som balanserte. Både Amnesty og HRW har avsannet propagandafortellingene om påståtte massevoldtekter begått av den libyske hæren samt av en rekke andre mediehistorier. Den 13. juli presenterer HRW en rapport om overgrep og vandalisme begått av de NATO-støttede «opprørsstyrkene» i Libya. De har blant annet vandalisert sykehus og klinikker og terrorisert sivile i byer de har inntatt.

Slike rapporter passer neppe inn i NATO-agendaen til den nye Europasjefen. Ved å ansette en figur som Egeland – med både partibok, karriereløp og Røde Kors-bakgrunn til felles med den krigførende norske utenriksminister Jonas Gahr Støre – setter HRW sin troverdighet på spill.

NUPI har allerede hendene fulle med å gjenopprette sin.

Les flere artikler på kpml.no
LO i Trondheim mener virkningene av Vikarbyrådirektivet vil være negativt for norsk arbeidsliv og mener direktivet ikke må implementeres som norsk lov. Vi krever derfor at det må nedlegges veto mot dette direktivet.

FANEMARKERING 1. DES. KL. 11.00

Det blir overrekkelse av krav til Stortingets arbeids- og sosialkomite som skal behandle direktivet. Vi oppfordrer fagforeninger til å stille opp med faner.

OTP er en gullgruve for forsikringsselskapene.Fra 1. januar 2006 trådte Lov om obligatorisk tjenestepensjon i kraft. Den blir framstilt som et håndslag til arbeidsfolk i privat sektor. Er den det?

Illustrasjon: Det er iallfall ingen tvil om at det er en gullgruve for forsikringsselskapene, som slåss om å tilby avtaler som er billigst for bedriften.

Loven er resultat av tariffoppgjøret LO/NHO og det berykta pensjonsforliket i 2005 – en slags plasterlapp på kvestinga av Folketrygden (se bl.a. Revolusjon nr 30), sminket som rettferdig likebehandling av ansatte i privat og offentlig sektor.
600.000 ansatte i privat sektor får dermed en viss trygghet for alderdommen når Folketrygda krymper.

Nestleder i Oslo Bryggearbeideres Forening, Tommy Torgersen, talte for havnearbeiderne på Youngstorget 1. mai.

Torgersen konfronterte tausheten fra den sentrale LO-toppen: «LO har ved flere anledninger hevdet å støtte oss, men vi må se det. Et vedtak er ikke verdt papiret det er skrevet på lenger. Vi må se handling, vi må se støtte, vi må se LO. Nå!»

 

NHO-sjef John G. Bernander har tatt til orde for å utrede om nasjonal minstelønn kan være et effektivt middel mot sosial dumping. Det er jo søtt at NHO – som til vanlig vil at markedskreftene skal råde fritt – plutselig vil at politikerne på Stortinget skal blande seg inn i lønnsfastsettelsen.

Youngstorget 9. mai. Foto: Revolusjon.Det var stor oppslutning om aksjonsdagen den 9. mai til forsvar for AFP-ordninga og mot pensjonsranerne på Stortinget og i regjeringa.

Minst 40.000 var i streik. Kollektivtrafikken sto stille i Trondheim og Oslo. I tillegg var det en lang rekke foreninger og klubber som støttet gjennom fanemarkeringer og uttalelser.

Dagens Folketrygd bygger på en solidarisk fordelingspolitikk. I den nye tas det fra de som har dårlig helse, lav levealder og dårlig økonomi og overføres til de som har god helse, høy levealder og god økonomi. Norge, et av verdens rikeste land, innfører endringene for å spare offentlige utgifter i størrelsesorden 30 milliarder i 2050.

Se også: Aksjon forsvar AFP!

Nei til pensjonsranet!

Dette er noen av konsekvensene av pensjonsreformen:

• Besteårsregelen forsvinner. Nå holder det med 20 gode år, i framtida taper du stort på noen år med deltid, omskolering eller utdanning.
• Pensjoner, også de offentlige, skal bare ha halv reallønnsutvikling
• Hvis levealderen i ditt årskull øker, skal din opptjente pensjon fordeles på flere år, også for offentlige pensjonister.
• Førtidspensjonistene mister skattefordelen som pensjonist
• Sjøl med et AFP-tillegg taper vanlige lønnsmotakere opp i mot 50 000 årlig sammenlignet med dagens Folketrygd
• De offentlige bruttopensjonene skal tilpasses det nye systemet senere.

En lang rekke klubber og foreninger sluttet opp om den politiske streiken 9. mai, blant andre disse:

  • LO i Trondheim
  • EL og IT forbundet distrikt Oslo og Akershus
  • Fellesforbundet avd. 765 Mursvennenes Fagforening
  • Sør-Trøndelag HK avd 1 av Handel og Kontor i Norge
  • Utdanningsforbundet Åfjord
  • avd. 10 NNN Ringnes E. C. DAHLS bryggeri
  • LO-utvalget i Coop Trondos
  • EL & IT Forbundet Distrikt Trøndelag
  • Statsbanenes Verkstedforening avd. 63 Norsk Jernbaneforbund
  • BSF, avdeling 047 av  Fagforbundet
  • Statsbanenes Verkstedarbeiderforening Oslo
  • Fagforbundet avd. 008 Ingeniørvesenets Arbeiderforening
  • EL & IT Forbundet Distrikt Rogaland
  • Rogaland Energiforening
  • Rogaland Elektromontørforening
  • Fellesforbundet avd 12
  • Fellesforbundet avd. 762 Rørleggernes Forening
  • Fellesforbundet avd. 764 Malernes Forening
  • Fellesforbundet avd. 768 Sten- Jord og Cementarbeidernes Forening
  • FF Klubben ved Reinertsen AS Divisjon Entreprenør
  • FF Klubben ved Heimdal Entreprenør AS
  • FF Klubben ved Hageanlegg AS
  • FF Klubben ved Bautas AS
  • FF Klubben ved Veidekke AS
  • Fellesforbundet avd. 176, Dalane Fagforening
  • Fagforb.avd. 738 Trondheim Oppvekstforening
  • Hjemmet Mortensen trykkeri grafiske klubb
  • Fellesforbundet avd. 857 Grafisk Fagforening Midt-Norge
  • Fellesklubbstyret for de NNN-organiserte ved Ringnes Bryggeri (Oslo)
  • Elektrikernes Fagforening Distrikt Trøndelag
  • Vin og Brennevinarbeidernes Forening, Oslo
  • Verkstedklubben Aker Verdal

Krafta har gått ut av DNA-toppens kvelertak på de LO-organiserte, og det er utmerket. Men den radikale opposisjonen må foreta et snarlig veivalg: Ønsker den virkelig enhet på klassekampens grunn, eller bare et «uavhengig» LO frikoplet fra Arbeiderpartiet?

Varer har det som Marx kalte en fetisjkarakter – det vil si at varen tilsynelatende har skjulte og nær magiske egenskaper ut over og i tillegg til dens faktiske bruksverdi. I imperialismens tidsalder har dette blitt satt ytterligere på spissen gjennom at menneskelige følelser og personlighet blir direkte knyttet opp mot merkevarer som «beskriver hvem du egentlig er».

Glimt fra Oslo 1. mai 2010. Foto og montasje: Revolusjon
Glimt fra Oslo 1. mai 2010. Foto og montasje: Revolusjon
Kamp for likelønn og kvinnelønn og motstand mot EUs postdirektiv og krigføringa i Afghanistan var noen av de sentrale parolene i Oslo 1. mai.

fagpionerArbeidernes Faglige Landsorganisasjon ble stiftet 1. april 1899. Hensikten var å samle den organiserte arbeiderklassen i en felles faglig organisasjon.

Viktige saker de første årene var foruten arbeidernes lønninger, deres arbeidstid og feriekravet, kampen om forhandlingsretten og kampen mot voldgift. Statens stadige inngripen i klassekampen ble en av de viktigste kampsakene for Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon (AFL – seinere bare LO).

Mot voldgift, for streikerett

Det var i den første perioden mange streikekamper som rettet seg mot voldgift og for forhandlingsretten. Dette er verdt å merke seg i lys av hvordan dagens Loledere opptrer som arbeidskjøpernes løpegutter i spørsmål om både forhandlingsrett (Arbeidsrettsrådets innstilling), voldgift (som idag blir kalt tvungen lønnsnemnd) og ellers som en aktiv del av et korporativt statsapparat.
Etableringen av LO var en seier for arbeiderklassen for å få etablert landsomfattende tariffavtaler, kampen for 8-timers arbeidsdag og et redskap for å få samordnet kampen mot arbeidskjøperne. Medlemstallet vokste da også fra noen få tusen til over hundre tusen på noen få tiår.

Under reformismens kontroll

Sjøl om LO i de første årene førte en aktiv klassekamp, har ledelsen nesten hele tiden vært under reformismens kontroll. Dette kom blant annet fram under store streikekamper som Jernstreiken i 1923-24 og bygningsarbeiderstreiken i 1928. Men det virkelige vendepunktet kom med det historiske klassekompromisset (og klasseforræderiet) i forbindelse med Hovedavtalen i 30-åra; samtidig med at DNA for første gang inntok regjeringskontorene.

Et vedheng til statsmakta

All mulig tvil om klassekarakteren til LO-ledelsen og fagbyråkratiet ble feid til side etter annen verdenskrig. DNA-ledelsen inkorporerte LO mer og mer inn i det  kapitalistiske statsapparatet. LO-apparatet ble med hender og føtter bundet til stat og regjering, som det viste seg gjennom lønnsstoppen som varte til utpå femtitallet. LO-toppene satt den ene dagen i regjering, for så å sitte i styrer og generalforsamlinger i industri og næringsliv den andre. Dette systemet har den reformistiske LO-ledelsen og DNA systematisk bygd ut og gjort så fagapparatet i dag er en del av borgerskapets maktapparat. LO kan i dag ikke gjøres om til en kamporganisasjon. Overvåking og forfølgelse Under den kalde krigen ble LO aktivt brukt til å overvåke kommunister og venstreorienterte.

Under ledelse av Konrad Nordhal og Tor Aspengren skulle LO renses for kampvillige og kommunistiske tillitsvalgte. Overvåkning, bakvaskelse og forfølgelse ble dagligdags, og er grundig dokumentert av blant annet Lund-kommisjonen. Overvåking og forfølgelse av venstreorienterte er det svarteste kapitlet i LOs historie. En aktivitet som det er all grunn til å tro fortsetter.

Kampkrafta fins på grunnplanet

Til tross for LO-ledelsens svik er det først og fremst i LO arbeiderklassen er organisert, derfor er det viktig å reise kampkraften i klubber og foreninger hvor det er medlemmene som bestemmer. Det er fullt mulig for grunnplanet å føre en kamplinje på både det økonomiske og politiske planet. Slik kan fagorganiserte presse toppene i riktig retning, men LO-ledelsen og deres korporative system kan aldri bli et redskap for arbeiderklassens kamp. Tilkjempa tariffavtaler og faglige rettigheter må forsvares og utvides gjennom aktiv klassekamp på grunnplanet. Klassekamp mot klassefienden må nødvendigvis føres nedenfra og ofte i konfrontasjon med LO-pampene.

Fra Revolusjon nr. 16 1•1999

Kort kronologi

1899 
• Arbeidernes Faglige landsorganisasjon stiftet
1916 • Streiker mot forslag til voldgiftslov
1918 • Åttetimersdagen innføres etter årelang kamp
1927 • Arbeidstvistloven
1928 • Bygningsarbeiderstreiken trosser loven
1935 • Hovedavtalen mellom LO og NAF (nå NHO)
1978 • LO støtter lønnsstopp





Årets lønnsforhandlinger mellom LO og NHO er i gang. Det er et mellomoppgjør, der løpet i stor grad blei lagt i 2010.

femti_oereDet betyr etter alle solemerker at det mer blir snakk om femtiøringer enn om kroner.

Fagorganiserte landet over trosser LO-advarsler og trår til for å støtte bryggesjauerne.

Fra solidaritetsmarkering for bryggesjauerne i april.LO sentralt og en lang rekke fagforbund har gjennom uttalelser støtta kampen som havnearbeiderne har ført i mer enn et halvt år for tariffavtaler og til forsvar for sin fortrinnsrett til laste- og lossearbeid. Det skyldes at støtten til havnearbeiderne blant menige LO-medlemmer i alle bransjer, er massiv.

Men det har stort sett blitt med den verbale støtten fra Youngstorget, til tross for at havnearbeiderne er ute i en tariffrettslig «lovlig» konflikt. For når havnearbeiderne i Tromsø, sammen med LOs egen lokalavdeling, har gått til aksjoner mot streikebryteri på Tromsø havn, har LO sentralt sørget for å «ta avstand», trolig etter krav fra NHO. Ledelsen i Norsk Transportarbeiderforbund har følt seg pressa til å gjøre det samme.

Statsminister Jens Stoltenberg brukte kartellkonferansen på Gol til å prøveskyte en ny rakett mot sjukeønnsordninga. Angrepet er reelt nok, men kan også bli brukt som «forhandlingskort» for å få i stand et nytt nulloppgjør til våren.

Påskuddet for Stoltenbergutspillet er at sjukefraværet øker, mens avtalen om inkluderende arbeidsliv var forutsatt å gi en nedgang. Det at sjukefraværet øker under trykket av krisa, er ingen overraskelse. Folk presser seg hardere for å holde på jobben, flere møter raskere veggen og blir sjuke. Nye undersøkelser viser også at skillet mellom jobb og fritid viskes ut mer og mer, og at gratisarbeidet som gjøres hjemmefra via mobiler og trådløse enheter har nådd et anslått omfang av en milliard kroner. Denne tendensen omfatter ikke bare mellomledere og småsjefer, men stadig flere vanlige arbeidsfolk.

Enda flere lønnskutt er ei dødslinje i kampen for arbeidsplassene.

SAS Airbus 330. Illustrasjonsfoto fra Wikipedia.SAS-konsernet har i en årrekke vært i alvorlig krise, og presset mot de ansatte har bare økt år for år. Arbeidere og funksjonærer i SAS blir indirekte gitt skylda for at kreditorene banker på døra, de er altså «for dyre». Nå skal de påtvinges nye og dårligere kollektivavtaler. Det innebærer blant annet pensjonsforringelser og lønnsnedslag på inntil 15 prosent. Dette er sosial dumping med godkjentstempel fra den norske regjeringa, en av eierne i selskapet.

Representantskapet i LO i Oslo vedtok den 30. oktober enstemmig en uttalelse som krever at regjeringen nedlegger veto mot EUs tjenestedirektiv.

Dermed fastholder representantskapet sin motstand, sjøl om direktivet er blitt «moderert» i forhold til det opprinnelige forslaget som ga opphav til enorme protester over hele Europa sist vinter (bildet).

TINE ble tatt med buksene nede da meierikonsernet tilbød RIMI 16 millioner i bonus dersom konkurrenten Synnøve Finden ble holdt ute. En tilsvarende avtale ble før jul inngått med REMA.

ArbeidsmiljølovenVi setter stor pris på at den nye regjering har reversert de verste endringene fra Høybråten, på formålsparagraf, arbeidstid, midlertidig ansettelse og oppsigelsesvern. Men dette må ikke hindre en rask gjennomføring av de avgjørende forbedringer i loven som er lovt:

Sosial dumping:

Innsynsrett for verneombud og tillitsvalgte i arbeidskontrakter, timelister og lønn­ingslister også for underentreprenører og ved innleie.

1. Innleie skal kun skje etter avtale med tillitsvalgte

2. Sterkere sanksjonsmuligheter for Arbeidstilsynet ved brudd på lov om allmenn­gjøring og overgangsregler, inklusive muligheten til å ta fra firma retten til å drive virksomhet.

3. Solidaransvar, at hovedbedriften er ansvarlig for brudd på reglene hos underentrepren­ører og innleiefirma.

4. Regionale verneombud også i servicesektoren

5. Likestilling skift-turnus.

Vi har et klart løfte om at alle forverringer i Arbeidsmiljøloven skal reverseres. Vi ber om at følgende endringer i ny lov blir reversert: