Menneskrettskorsfareren Jan Egeland går fra Norsk utenrikspolitisk institutt til Human Rights Watch, en organisasjon som har rykte for å fremme USAs globale dagsorden bak et banner for menneskerettigheter, spesielt i Latin-Amerika.

I NRK Dagsnytt 4. juli 2011 var det et innslag med den libyske viseutenriksministeren som i høflige diplomatiske vendinger ba Norge og NATO om å slutte med å bombe sivile i hans hjemland.

Den libyske ministeren fikk ikke framføre denne uhyrlige anmodning ustraffet. Daværende NUPI-direktør Jan Egeland kunne nemlig i samme innslag slå fast at norske bomber ikke har drept sivile i Libya, noe han altså vet bedre enn norske fagmilitære som slett ikke utelukker dette.

Videre hevdet Egeland at problemet med å finne en løsning i konflikten i Libya er at «begge parter nekter å forhandle». Det burde være sensasjonelt at en NUPI-direktør kan fremføre to åpenbare usannheter uten å møte motbør. Særlig når Egeland sjøl i sin hyllest av NATOs bombeangrep i Aftenposten 29. mars skrev: «Høyteknologisk luftkrig er lettere å utføre og vise frem enn politisk megling og forsoning. Letter et norsk fly fra Kreta får det mer oppmerksomhet enn de afrikanske statssjefene som ville megle fred, men ikke fikk fly inn i Libya.»

Egeland nevner ikke med ett ord hvem som nektet de afrikanske statslederne å fly inn til Tripoli. Det var ikke Gaddafi, men NATO.

Fredsfyrsten Egeland kan smykke seg med bakgrunn fra Norges Røde Kors og stillinga som visegeneralsekretær i FN. Han var også statssekretær i Utenriksdepartementet på 90-tallet. Den tidligere statssekretæren og Røde Kors-sjefen har laget seg karriere som internasjonal korsfarer i den vestlige «humanismens» navn. Når Egeland kommer på banen, er det ikke bare som forsvarer av NATOs kriger. Han ligger snarere i forkant som humanitær veirydder for NATO-terror, fortrinnsvis med FN-fikenblad. Mannen er også styremedlem i den reaksjonære tankesmia International Crisis Group, en globalistisk tankesmie styrt av blant andre George Soros og Zbigniew Brzezinski.

Ei uke før FN-resolusjon 1973 ble vedtatt (mot avholdende stemmer fra «småstater» som Kina, Russland, Tyskland, Brasil og India) skrev NUPI-direktøren i Aftenposten: «Presset mot Gadafi trappes opp. Sikkerhetsrådet må derfor autorisere iverksettelse av et flyforbud og en marineblokade. Bare FN kan gi den nødvendige myndighet. Bare NATO kan organisere operasjoner som igjen bare bør iverksettes mot et mulig blodbad utført av regimets fly, helikoptre eller marinefartøyer. Våre vestlige politikeres kreativitet må utfordres.» (Hvordan stanse Gaddafi?)

Egelands personlige kreativitet skorter det ikke på. Fra august går Jan Egeland inn som Europasjef i menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch. Det er ett og annet å si om rolla til HRW og hvilke interesser denne organisasjonen oftest tjener. Men fra tid til annen legger de fram rapporter som framstår som balanserte. Både Amnesty og HRW har avsannet propagandafortellingene om påståtte massevoldtekter begått av den libyske hæren samt av en rekke andre mediehistorier. Den 13. juli presenterer HRW en rapport om overgrep og vandalisme begått av de NATO-støttede «opprørsstyrkene» i Libya. De har blant annet vandalisert sykehus og klinikker og terrorisert sivile i byer de har inntatt.

Slike rapporter passer neppe inn i NATO-agendaen til den nye Europasjefen. Ved å ansette en figur som Egeland – med både partibok, karriereløp og Røde Kors-bakgrunn til felles med den krigførende norske utenriksminister Jonas Gahr Støre – setter HRW sin troverdighet på spill.

NUPI har allerede hendene fulle med å gjenopprette sin.

Les flere artikler på kpml.no

EMEP logo Dessverre velger de herskende kreftene i Tyrkia ikke å se på de kurdiske representantene i parlamentet som en mulighet for fred. I denne konteksten stemte Parlamentet (507-191) i favør av å gi regjeringa en ettårig fullmakt til å beordre de militære til å krysse grensa inn i Irak.

Før avstemningen oppfordret statsminister Erdogan alle til å støtte forslaget, mens alle som gikk imot ble anklaget for å støtte opp om «terrorisme».

10 års terrorkrig. Løpeseddel fra Fredsinitiativet.Markeringer 7. oktober. Se også fredsinitiativet.no Erling Borgens nye dokumentar «Døden i Camp Delta» hadde premiere den 5. oktober.

Intervju med Kim Kopperud, talsperson for Stopp NATO.

Kim KopperudKim Kopperud (21) er mangeårig aktivist og talsperson for det nye initiativet Stopp NATO. Revolusjon har bedt ham fortelle hva det går ut på.

– Hvorfor kommer dette initiativet og oppropet akkurat nå?

– NATO driver aktivt og trapper opp nivået på konfliktene med Russland og Kina samt at alliansens medlemsland deltar eller har signalisert at de vil delta i en rekke nye kriger. Vi som står bak dette initiativet mener det er nødvendig å mobilisere for å stoppe aggresjonen til NATO. Kampen mot NATO har blitt ytterligere aktualisert i Norge nå som Jens Stoltenberg har blitt valgt som ny generalsekretær i militæralliansen.

Dokumentasjon Som en motvekt mot den imperialistiske krigspropagandaen, bringer vi her et utdrag fra Talibans melding fra slagmarken i Afghanistan.


I navnet til Allah, den nådige og barmhjertige.

De siste to ukene har en hær på 15.000 mann fra NATO, Storbritannia og USA gjennomført militære operasjoner i det lille området rundt Marjah, som ligger i Nad Ali-distriktet [kart]. En rekke fiendtlige bombefly, inkludert ubemannede droner og 60 kamphelikoptre deltar i operasjonen. Utenom dette har fienden også satt inn sine store og mest avanserte stridsvogner, Abraham og Shifton, som veier ca 65 tonn stykket.

Men til tross for forberedelser, skryt og propagandastunt har fienden vært ute av stand til å gjøre framskritt mot en liten gruppe av Mujahedin, som ikke teller mer enn 1000 væpnede menn og har våpen som ikke kan sammenlignes med fiendens. Men likevel, den selvoppofrende og dedikerte mujahedin har modig og vellykket stengt veien for okkupantene.

Jens Stoltenberg February 2015Det er ikke mye igjen av den forsonlige landsfaderen Jens Stoltenberg etter at han er blitt drillet i hatretorikk av NATO. Nå er han på visitt i Norge for å overtale de blå regjeringstrollene til å bruke enda flere milliarder til opprustning og krig.

Det blir sikkert ikke vanskelig.

AWACS og F-16 på NATO-øvelse. Foto fra Wikipedia.AWACS og F-16 på NATO-øvelse.
Foto fra Wikipedia.
Dette foregår samtidig med en av de mest storstilte offensive krigsflyøvelsene noensinne i skandinavisk luftrom – Arctic Challenge Exercise 2015 (ACE 2015), og en ditto marineøvelse (BALTOPS) i Østersjøen som omfatter 49 skip og 61 fly og involverer Finland, Sverige og Georgia.

Stoltenberg vil også presse Norge til å bli aktivt med i NATOs omstridte rakettforsvar, som i praksis er rettet mot Russland. Dette er det stikk motsatte av Soria Moria-erklæringen fra hans egen regjeringstid: «Regjeringen vil at Norge skal arbeide for å skrinlegge dagens planer for rakettforsvar», het det den gangen.

FredsVagten har den 19. oktober stått uavbrutt  i 8 år – 2923 dager – foran det danske Folketinget på Christiansborg i protest mot dansk krigsdeltakelse i Afghanistan og Irak. Ingen aksjon i nyere tid har vart så lenge. Det er en prestasjon det står respekt av. Og noe for norsk antikrigsbevegelse å lære av?

Komiteen for et fritt Irak fordømmer i denne uttalelsen FN-vedtaket om en flyforbudssone over Libya.

FNs sikkerhetsråd vedtok 17. mars – med fem avholdende stemmer – en såkalt flyforbudssone over Libya. Dette er ikke noe håndslag til det libyske folket, men regelrett imperialistisk aggresjon som må fordømmes.

Arbeidets Parti i Iran (Toufan) advarer mot fordekte og tvilsomme 'revolusjonære' iranske organisasjoner, som Mujahedin og de såkalte Arbeiderkommunistene, som «ikke vil ta stilling» til konflikten mellom USA og Iran og som dermed i praksis spiller rolla som femtekolonnister for imperialismen og sionismen.

En mektig bølge av sympati og solidaritet med det iranske folket for at det skal stå opp imot de amerikanske truslene, ruller over hele verden, skriver Toufan. Motpoler bygger seg opp i Iran, i Midtøsten og i verden. Disse alliansene vil spille avgjørende roller i forhold til den videre utviklinga i regionen.

Tripoli, Libya, Juli 2011

Bilder fra Tripoli juli 2011Se bilder fra masseprotestene i Tripoli mot NATOs bombekrig mot Libya, fotografier og opptak som stort sett er «oversett» av de store mediaselskapene.

  • Klikk på bildet for å se video i nytt vindu.

Alle foto © Mahdi Darius Nazemroaya, CRG and Réseau Voltaire, 2011.

Libyas rikadvokat har sagt at NATOs luftangrep har drept mer enn 1100 sivile og skadet tusenvis av andre siden slutten av mars. Han vil tiltale NATO-sjefen for krigsforbrytelser.

Den truende krigen mot Jemen er i gang!

Den sjiamuslimske «halvmånen» i Midtøsten.Det er rapportert at 100 saudiske krigsfly har bombet den jemenittiske hovedstaden Sanaa som nylig ble erobret av Houthi-opprørere, og at om lag 150.000 soldater er satt inn i en bakkeoffensiv i det nordlige Jemen.

20. mars 2009: 6 år med okupasjon.

 

Komiteen for et fritt Irak har laget denne plakaten i anledning 6-årsdagen for den kriminelle okkupasjonen av Irak. Illustrasjon ved Carlos Latuff.

Plakaten kan lastes ned fra www.frittirak.no

Det okkupantregisserte valget i Afghanistan blir forskriftsmessig utropt som en suksess av imperialistene, som skal «lære afghanerne demokrati».
I virkeligheten tyder alt på at valgresultatet er en katastrofe sett med okkupantenes øyne, som minst av alt vil gi den forhåndsutpekte vinneren Karzai noen legitimitet. I noen av provinsene anslås deltakelsen til ti – 10 – prosent. General Petraeus, sjefen for de amerikanske styrkene med forhistorie fra Irak, slår ikke desto mindre fast at valget gikk «etter forholdene bra».

syriaflaggDet som så ut til å bli en reprise på krigen mot Irak i 2003, er foreløpig satt på vent. Men krigsmotstandere må ikke la seg lure: USA og Vesten venter bare på et påskudd på å gå til krig.

Leder, Kommunistisk Politik 4, 2009

Fogh fikk rødmaling over seg da han i 2003 fikk Folketinget med på å gå til krig mot Irak.Svært mye tyder på at Anders Fogh Rasmussen både er kandidat og seriøs søker til posten som generalsekretær for NATO. Hvor mye dansker flest enn ville gi for å se Anders Fogh forsvinne langt, langt vekk, bør verden informeres om hva det er for slags mann man vil stille i spissen for klodens sterkeste og best væpnede krigsallianse.

I den vestlige verden er det ikke mange som kjenner Anders Fogh. Internasjonale medier har vist ham med rød maling, da han sendte Danmark i krig mot Irak, og når hans portrett ble brent sammen med det danske flagget av sinte muslimske masser i protest mot Muhammed-karikaturene.

Verdensopinionen bør derfor få kjennskap til visse grunnleggende kjensgjerninger om mannen. Det kunne være følgende:

Anders Fogh Rasmussen (f. 1953) er en dansk politisk kameleon, leder av partiet Venstre, landets største høyreparti. Han er statsminister i en høyre-høyre-høyreregjering, som undertiden later som om den er nesten sosialdemokratisk, men støtter seg på et av de mest framgangsrike fremmedfiendtlige, islamofobiske og krigslystne partier i Europa. [Dansk Folkeparti – o.a.]

Han er gift med fru Anne-Mette, som gikk fra en stilling som uorganisert barnehagepedagog via TV-konkurransen ’Dansefeber’ til en midlertidig stilling som brevkasseredaktør i påvente av nye utenlandstilbud. Politisk har fruen gjort seg bemerket med en enkelt uttalelse: «Jeg orker bare ikke høre om denne finanskrisen. Hvor er den?»

Anders Foghs tidlige politiske karriere omfattet posten som skatte- og økonomiminister (1987-92) i den borgerlige regjering Schlüter. Han ble tvunget til å gå av etter en sak om «kreativ bokføring» i skattedepartementet og for å ha ført Folketinget bak lyset. På denne ministerposten ble han avløst av partifellen Peter Brixtofte, som i 2008 av den danske høyesterett fikk stadfestet en dom på to års fengsel for embetsforsømmelse i forbindelse med hans neste jobb som ordfører i Farum kommune.

Krigerstaten Norge forbereder nye brudd på folkeretten: Etter lengre tids nøling har regjeringa, med Arbeiderpartiet som ivrig pådriver, bestemt seg for å trosse advarslene og blande Norge militært inn i Syria.

Telemark bataljon trener kurdere i Irak. © Foto: Torbjørn Kjosvold / ForsvaretFra Irak til Syria
Telemark bataljon trener kurdere i Erbil i Irak.
© Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvarets mediearkiv
En styrke på rundt 60 norske soldater skal stasjoneres i Jordan for å trene, rådgi og yte operativ støtte til «lokale syriske grupper». Spesialstyrker inngår i den norske kontingenten. Allerede nå åpner regjeringa for at disse styrkene, «hvis operasjonskonseptet utvikles», kan bli operative inne på syrisk territorium etter at Stortinget er «konsultert».