Menneskrettskorsfareren Jan Egeland går fra Norsk utenrikspolitisk institutt til Human Rights Watch, en organisasjon som har rykte for å fremme USAs globale dagsorden bak et banner for menneskerettigheter, spesielt i Latin-Amerika.

I NRK Dagsnytt 4. juli 2011 var det et innslag med den libyske viseutenriksministeren som i høflige diplomatiske vendinger ba Norge og NATO om å slutte med å bombe sivile i hans hjemland.

Den libyske ministeren fikk ikke framføre denne uhyrlige anmodning ustraffet. Daværende NUPI-direktør Jan Egeland kunne nemlig i samme innslag slå fast at norske bomber ikke har drept sivile i Libya, noe han altså vet bedre enn norske fagmilitære som slett ikke utelukker dette.

Videre hevdet Egeland at problemet med å finne en løsning i konflikten i Libya er at «begge parter nekter å forhandle». Det burde være sensasjonelt at en NUPI-direktør kan fremføre to åpenbare usannheter uten å møte motbør. Særlig når Egeland sjøl i sin hyllest av NATOs bombeangrep i Aftenposten 29. mars skrev: «Høyteknologisk luftkrig er lettere å utføre og vise frem enn politisk megling og forsoning. Letter et norsk fly fra Kreta får det mer oppmerksomhet enn de afrikanske statssjefene som ville megle fred, men ikke fikk fly inn i Libya.»

Egeland nevner ikke med ett ord hvem som nektet de afrikanske statslederne å fly inn til Tripoli. Det var ikke Gaddafi, men NATO.

Fredsfyrsten Egeland kan smykke seg med bakgrunn fra Norges Røde Kors og stillinga som visegeneralsekretær i FN. Han var også statssekretær i Utenriksdepartementet på 90-tallet. Den tidligere statssekretæren og Røde Kors-sjefen har laget seg karriere som internasjonal korsfarer i den vestlige «humanismens» navn. Når Egeland kommer på banen, er det ikke bare som forsvarer av NATOs kriger. Han ligger snarere i forkant som humanitær veirydder for NATO-terror, fortrinnsvis med FN-fikenblad. Mannen er også styremedlem i den reaksjonære tankesmia International Crisis Group, en globalistisk tankesmie styrt av blant andre George Soros og Zbigniew Brzezinski.

Ei uke før FN-resolusjon 1973 ble vedtatt (mot avholdende stemmer fra «småstater» som Kina, Russland, Tyskland, Brasil og India) skrev NUPI-direktøren i Aftenposten: «Presset mot Gadafi trappes opp. Sikkerhetsrådet må derfor autorisere iverksettelse av et flyforbud og en marineblokade. Bare FN kan gi den nødvendige myndighet. Bare NATO kan organisere operasjoner som igjen bare bør iverksettes mot et mulig blodbad utført av regimets fly, helikoptre eller marinefartøyer. Våre vestlige politikeres kreativitet må utfordres.» (Hvordan stanse Gaddafi?)

Egelands personlige kreativitet skorter det ikke på. Fra august går Jan Egeland inn som Europasjef i menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch. Det er ett og annet å si om rolla til HRW og hvilke interesser denne organisasjonen oftest tjener. Men fra tid til annen legger de fram rapporter som framstår som balanserte. Både Amnesty og HRW har avsannet propagandafortellingene om påståtte massevoldtekter begått av den libyske hæren samt av en rekke andre mediehistorier. Den 13. juli presenterer HRW en rapport om overgrep og vandalisme begått av de NATO-støttede «opprørsstyrkene» i Libya. De har blant annet vandalisert sykehus og klinikker og terrorisert sivile i byer de har inntatt.

Slike rapporter passer neppe inn i NATO-agendaen til den nye Europasjefen. Ved å ansette en figur som Egeland – med både partibok, karriereløp og Røde Kors-bakgrunn til felles med den krigførende norske utenriksminister Jonas Gahr Støre – setter HRW sin troverdighet på spill.

NUPI har allerede hendene fulle med å gjenopprette sin.

tidsskriftet mcashVar denne artikkelen nyttig? Sett inn en slant på konto 9235 32 26489 eller bruk Donér-knappen. Du kan også scanne koden ved siden av og bruke mCASH.

Tusen takk for bidraget!

Les flere artikler på kpml.no

Komiteen for et fritt Irak fordømmer i denne uttalelsen FN-vedtaket om en flyforbudssone over Libya.

FNs sikkerhetsråd vedtok 17. mars – med fem avholdende stemmer – en såkalt flyforbudssone over Libya. Dette er ikke noe håndslag til det libyske folket, men regelrett imperialistisk aggresjon som må fordømmes.

Det okkupantregisserte valget i Afghanistan blir forskriftsmessig utropt som en suksess av imperialistene, som skal «lære afghanerne demokrati».
I virkeligheten tyder alt på at valgresultatet er en katastrofe sett med okkupantenes øyne, som minst av alt vil gi den forhåndsutpekte vinneren Karzai noen legitimitet. I noen av provinsene anslås deltakelsen til ti – 10 – prosent. General Petraeus, sjefen for de amerikanske styrkene med forhistorie fra Irak, slår ikke desto mindre fast at valget gikk «etter forholdene bra».

Et russisk krigsfly ble skutt ned i syrisk luftrom ved grensa til Tyrkia nær Antakya-Yayladağı. Presidenten og regjeringsrepresentanter har hevdet at det russiske flyet var 17 sekunder i tyrkisk luftrom, og at russerne bombet turkmenere i området Bayırbucak.

«AKP-regjeringa løftet ikke en finger da turkmenere ble massakrert av IS/Daesh.»

Grunnen til at Tyrkia skjøt ned det russiske flyet har ingenting å gjøre med omtanke for Bayırbucak-turkmenere. AKP-regjeringa løftet ikke en finger da turkmenere ble massakrert og deres kvinner gjort til slaver for IS for ikke så lenge siden.

Arbeidets Parti i Iran (Toufan) advarer mot fordekte og tvilsomme 'revolusjonære' iranske organisasjoner, som Mujahedin og de såkalte Arbeiderkommunistene, som «ikke vil ta stilling» til konflikten mellom USA og Iran og som dermed i praksis spiller rolla som femtekolonnister for imperialismen og sionismen.

En mektig bølge av sympati og solidaritet med det iranske folket for at det skal stå opp imot de amerikanske truslene, ruller over hele verden, skriver Toufan. Motpoler bygger seg opp i Iran, i Midtøsten og i verden. Disse alliansene vil spille avgjørende roller i forhold til den videre utviklinga i regionen.

Globaliseringskonferansen som gikk av stabelen i Oslo i helgen, hadde lørdag stormøte om krigen i Afghanistan. Det ble en dårlig dag for SVs representant i panelet.
AGM-119 “Penguin” sjømissil blir skutt ut fra et SH-60B “Sea Hawk” helikopter. Foto: US Navy
AGM-119 “Penguin” sjømissil blir skutt ut fra et SH-60B “Sea Hawk” helikopter nær Okinawa. Penguin er produsert av Kongsberg-gruppen. Bilde frigitt fra US Navy, tatt av Lisa Aman.

Regna etter folketall er «fredsnasjonen» Norge verdens største våpeneksportør. I absolutte tall er Norge nummer 6 på lista over våpen- og ammunisjonseksporterende land. Våpen og ammunisjon blir eksportert til alle NATO-land, samt en rekke andre «demokratiske» regimer som for eksempel Saudi-Arabia.

Organisasjonen Changemaker har laget et nyttig  faktahefte om norske våpeninteresser og eksportvirksomheten. [Les heftet her]

Krigsalliansen NATO har samlet sine undersåtter på toppmøtet i Warszawa.

Stopp NATODet er også besluttet at Norge skal sende soldater til Øst-Europa som en del av krigsforberedelsene mot Russland. Erna Solberg mener at Russland ikke har noen grunn til å bli misfornøyd over at Norge nok en gang viser fingeren østover. Hun sier til NRK: «Det er viktig for NATO-solidariteten at alle land i NATO føler at NATO faktisk kan hjelpe dem med sikkerheten, og kan i en gitt krisesituasjon komme med hjelp.»

Faksimile fra Aftenposten 5. september 2009.Hun drepte på oppdrag fra Stortinget. Faksimile fra Aftenposten 5. september 2009.

NOU 2016:8 Rapporten fra det regjeringsoppnevnte utvalget ledet av tidligere forsvars- og utenriksminister Bjørn Tore Godal slår fast at 14 år med norsk krigføring i Afghanistan har vært en fiasko.

Situasjonen i landet har vært en sammenhengende katastrofe for befolkningen, i den grad at den ser på Taliban som et mer sivilisert alternativ enn NATO/ISAF og USA. Det eneste målet som er nådd er at Norge har vist seg fram som «en god alliert for USA og NATO i kampen mot internasjonal terror».

Norge ut av NATO. Foto: Revolusjon CC/BYNATO går til toppmøte i Lisboa den 19. november for å legge det som kalles en ny strategi, NATO 2020. Sist NATO reviderte sin strategi, for elleve år sida, var det starten på et bomberegn over Jugoslavia som siden har fortsatt out-of-area østover og eskalert i takt med «krigen mot terror».

Strategiutvalget, som er ledet av tidligere utenriksminister Madeleine Albright, legger opp til en «allianse som er tilpasningsdyktig og fleksibel i denne perioden med usikkerhet i det 21. århundret». Det meste av denne usikkerheten skyldes nettopp et stadig mer aggressivt NATO, men det inngår ikke i analysen.

Tripoli, Libya, Juli 2011

Bilder fra Tripoli juli 2011Se bilder fra masseprotestene i Tripoli mot NATOs bombekrig mot Libya, fotografier og opptak som stort sett er «oversett» av de store mediaselskapene.

  • Klikk på bildet for å se video i nytt vindu.

Alle foto © Mahdi Darius Nazemroaya, CRG and Réseau Voltaire, 2011.

Libyas rikadvokat har sagt at NATOs luftangrep har drept mer enn 1100 sivile og skadet tusenvis av andre siden slutten av mars. Han vil tiltale NATO-sjefen for krigsforbrytelser.

Det er eit historisk paradoks at NATO som vart oppretta som ein militærallianse retta inn mot Sovjetunionen, har vore på sitt mest aktive etter at Sovjetunionen og Warszawapakta braut saman i 1991.

En skarpskyttermedalje fra Nobelkomiteen? Tegning: Carlos Latuff.• Barack Obama er øverstkommanderende for de brutale okkupasjonshærene i Afghanistan og Irak.
• Obama viderefører krigspolitikken til George Bush, han har til og med beholdt Bush sin krigsminister, Robert Gates.
• Det første president Obama gjorde etter at han fikk fredsprisen, var å godkjenne at 30.000 nye soldater skal sendes til Afghanistan.

Det er skapt et bilde av Barack Obama som den nye Messias. Men Obama reproduserer politikken til Bush, bare pakket inn med andre ord. Forandring – change – var slagordet som president Barack Obama gikk til valg på. En svart president i USA er i seg sjøl historisk. Men bortsett fra det består forandringen i forhold til regimet til George Bush stort sett i retorikk fra en begavet orator.

{tab=Motdemonstrasjon kl 1800}Møt opp ved Jernbanetorget torsdag 10. desember og vis hva du mener om Nobelpristildelinga. Appeller ved bl.a. Cindy Sheehan, amerikansk fredsaktivist og Palestinakomiteen. En rekke organisasjoner, blant dem Kommunistisk plattform og ML-gruppa Revolusjon, slutter opp om arrangementet som har parolefrihet. Oslo blir beleiret, makta kan finne på å stanse busser, tog og T-baner – vær ute i god tid!

{tab=Våre paroler}• «Amerikansk lederskap?» Nei takk!
• Ingen fredspris til krigsforbrytere!
• USA ut av Afghanistan og Irak!
• Alle norske soldater ut av Afghanistan nå!
• Støtt den irakiske og afghanske motstanden!

{tab=Unntakstilstand}2.600 norske politifolk og flere hundre amerikanske sikkerhetsvakter og agenter i følget til Obama beleirer Oslo under presidentbesøket. Byen kommer til å være i unntakstilstand, retten til å bevege seg fritt eller demonstrere vil bli svært begrensa. Folk vil bli forsøkt skremt til å holde seg unna sentrum. Ikke bare får vi innskrenka  ytrings- og bevegelsesfrihet, det norske folket vil også få skatteregninga på minst 100 millioner kroner.

I løpet av de første 24 timene av angrepet på Libya, slapp amerikanske B-2 førtifem 900-kilos bomber. Alle disse massive bombene, sammen med krysser-raketter skutt ut fra britiske og franske fly og skip, inneholdt stridshoder av utarmet uran (DU).

Løpeseddel fra KPml og Revolusjon i anledning antikrigsmarkeringa den 14. juni

En krigsgal regjering og et blodtørstig Storting

Flyer om krigen mot Libya | 14. juni 2011.Den 7. juni oppgir NATO at krigsalliansen har gjennomført over 10 000 tokt over Libya, hvorav 3860 angrepstokt, siden den 31. mars (da USA overlot ansvaret til NATO).

Norge har hatt seks kampfly i døgnkontinuerlig aktivitet siden midten av mars. De har stått for mellom 10 og 15 prosent av angrepstoktene. Fram til 7. juni hadde norske fly sluppet 388 bomber, mange av disse i og rundt millionbyen Tripoli. Regjeringa besluttet den 10. juni «å videreføre det norske kampflybidraget med fire F-16 kampfly fra 24. juni til 1. august 2011». Altså mer av det samme.

Maktfordelingsprinsippet i USA innebærer blant annet at presidenten ikke på egen hånd kan erklære krig, unntatt hvis USA er direkte truet eller under angrep fra en fremmed makt.

Men han kan sjølsagt få fullmakt fra kongressen, gjerne på falskt grunnlag. Det skjedde i 2002 da Irak var målskiva. Nå har det kanskje skjedd igjen, denne gang med Iran i siktet.

Lytt til sangen og se videoen her.