«Tilbaketrekkinga» fra Irak er snarere en omgruppering, skriver Jan R. Steinholt fra Komiteen for et fritt Irak.

Den amerikanske forsvarssjefen Leon Panetta har offisielt avsluttet den snart ni år lange militære okkupasjonen av Irak. Slik oppfyller president Obama tilsynelatende avtalen som i sin tid ble inngått av hans forgjenger George Bush, den såkalte SOFA-avtalen.

Slutten? Ill.: Carlos LatuffUnder seremonien i Bagdad 16. desember hadde Panetta mage til å hevde at «drømmen om et uavhengig og suverent Irak nå er en realitet». Hadde dét vært sant, ville irakerne og krigsmotstandere verden over hatt grunn til å juble. Men realiteten er en ganske annen. Irak vil ikke være en uavhengig og suveren stat fra årskiftet, fordi okkupasjonen blir videreført i nye former.

En okkupantmakt som har til hensikt å avstå fra videre innblanding i en annen stats indre anliggender, ville neppe ta seg bryet med å opprette verdens største ambassade med 17 000 funksjonærer og sikkerhetsfolk. Ambassadeområdet i Den grønne sonen i Bagdad er arealmessig nesten på størrelse med Vatikanstaten. I tillegg har hvert av «konsulatene» i Basra, Kirkuk og Mosul tusen egne ansatte. Alle disse 20 000 vil ha diplomatisk immunitet.

Formelt fikk Irak suverenitet over eget luftrom i oktober i år. Problemet er bare at det irakiske flyvåpenet ikke har et eneste fly og er fullstendig prisgitt amerikanerne når det gjelder materiell, opplæring og bakkekontroll. I september betalte Irak de første avdragene på ca 18 milliarder kr for å kjøpe 18 F-16-jagere. I alt er det snakk om å inngå rundt 400 avtaler om våpenleveranser fra USA til en verdi av anslagsvis ti milliarder dollar. NATO, og dermed Norge, er også involvert gjennom en treningsmisjon som vil bli stående i landet fram til minst 2013.

Den morderiske krigen og okkupasjonen har kostet USA dyrt. Pengene og soldatene trengs andre steder i de forestående krigsprosjektene for å destabilisere og stokke om på regimer og grenser over hele regionen som strekker seg fra Nord-Afrika i vest til grensa mot Kina i øst.

«Tilbaketrekkinga» fra Irak er snarere en omgruppering. Et betydelig antall soldater vil bli forflyttet over grensa til Kuwait og Jordan, hvor det i disse dager pågår en ny militær opptrapping fra USA og NATO. Syria, og deretter Iran, er i kikkertsiktet og faren for nye kriger er overhengende.

Retorikken mot Iran ligner mer og mer til forveksling den som ble brukt overfor Irak og Saddam Hussein etter 2001. Angrepsplanene mot Iran har ligget på bordet helt siden 2004, de inkluderer mulig bruk av taktiske atomvåpen. I et slikt mulig krigsscenario vil et inneklemt Irak, med en «regjering» som står under uoffisiell fellesadministrasjon fra både Washington og Teheran, på den ene eller andre måten komme til å spille en nøkkelrolle.

Eller som USAs utenriksminister Hillary Clinton sa til journalister i oktober: «Ingen, og aller minst Iran, bør gjøre feilberegninger når det gjelder våre fortsatte og fremtidige forpliktelser overfor og sammen med irakerne.»

Jan R. Steinholt
Komiteen for et fritt Irak

Også publisert på frittirak.no

Dette debattinlegget er sendt en rekke aviser. Refusert av Aftenposten, Dagsavisen, Dagbladet og VG.

Legg til kommentar


Sikkerhetskode
Vis ny kode

Les flere artikler på kpml.no

Våren 1988 vil bli stående i det faglige opprørets tegn.

Tjenestedirektivet vil underlette sosial dumping.Regjeringa gjør nå et forsøk på å hastebehandle Tjenestedirektivet. I et opprop fra tillitsvalgte og medlemmer i LO, YS og UNIO blir det stilt krav om en demokratisk behandling av direktivet, slik regjeringa opprinnelig lovte.

«Regjeringa vedtok 22. desember 2006 at EUs Tjenestedirektiv skal ut på høring til organisasjoner med ni ukers høringsfrist, til 22. februar 2007. Norge har tre år på seg til eventuelt å implementere direktivet. Som tillitsvalgte og medlemmer av LO, YS eller UNIO, krever vi at regjeringa tar seg tid til å gjennomføre grundige konsekvensanalyser av EUs tjenestedirektiv med påfølgende breie og demokratiske diskusjoner.

Dette er i tråd med Soria Moria-erklæringen og tidligere vedtak i regjeringa. Soria Moria-erklæringen åpnet for at Norge kan bruke sin reservasjonsrett («veto») i EØS-avtalen dersom EUs tjenestedirektiv fører til sosial dumping. I regjeringas «Europamelding» som ble behandlet av Stortinget før jul 2006 ble det lovet åpenhet, innsyn, medvirkning og grundig behandling av alle EU-saker. Tjenestedirektivet er første prøvestein på denne nye åpenheten og vilje til demokratisk behandling. Regjeringa har snublet i starten, men har fremdeles sjanse til å rette opp situasjonen», heter det blant annet i oppropet, der det også understrekes at EUs tjenestedirektiv er et altomfattende og dynamisk direktiv som vil bli stadig forandret.

C. Pierrel Foto: KMC«Arbeiderne og folkene har ingen interesse av et 'sterkt' EU. Dette gjelder for alle land, både i og utenfor EU.»

 

Intervju med Christian Pierrel, representant for Frankrikes kommunistiske arbeiderparti (PCOF) i landsstyret for 29. mai-kollektivet.

Den 19. mai blei det gjort vedtak om at Oslo losse- og lastekontor (OLLK) skal legges ned. De to styrerepresentantene fra Oslo Bryggearbeiderforening stemte imot. De mener at vedtaket strider mot avtaleverket, blant annet fordi det ikke er gjennomført forutgående drøftingsmøte.

Nei til EU- Nærings- og handelsminister Dag Terje Andersen prøver seg med skitne triks når han nå vil trumfe gjennom hastebehandling av tjenestedirektivet, sier Heming Olaussen, leder i Nei til EU.

Han minner om at regjeringen i Soria Moria-erklæringa og i den nylig vedtatte Europameldinga lover både ny åpenhet, demokratisk medvirkning og grundige prosesser i behandling av EU- og EØS-saker. - Det tok Andersen mindre enn to uker å glemme løftene i Europameldingen, sier en meget overrasket Nei til EU-leder.  

faglogo

Forslaget til en ny lov til erstatning for arbeidsmiljøloven skrur tida hundre år tilbake.

AML kom i 1977Den norske arbeidsmiljøloven har på mange måter vært unik for et kapitalistisk klassesamfunn. Nå skal bestemmelsene liberaliseres. For første gang på over hundre år kommer det et forslag som blant annet forverrer bestemmelser om arbeidstid, kollektive rettigheter og stillingsvern. Det kalles «modernisering» à la EU (som tidligere påpekt i Revolusjon nr 24).

Kampen for Aker sykehus er også en kamp mot fagforeningsknusing. Fagforbundet Aker samler voksende støtte for kravet om å beholde Are Saastad som fagforeningsleder.

Are Saastad er leder av Fagforbundet Aker.
Are Saastad er leder av Fagforbundet Aker.
© Privat foto.
– Aker trengs, og det fungerer. Vi kan ikke la makta rå, bare fordi de har mer penger enn oss.

Det sier Are Saastad fra Fagforbundet Aker til nettmagasinet Revolusjon.

Byggeplass. Illustrasjonsfoto CC BY billjacobus1
Byggeplass, Houston. Illustrasjonsfoto av deed_bybilljacobus1
Selvaagbygg gikk på et nederlag da de prøvde å omgå ansiennitetsprinsippet.

I en enstemmig dom fra Oslo tingrett ble det tap for Selvaagbygg. Dermed er oppsigelsene til de seks bygningsarbeiderne ugyldige. Dette er en viktig seier for for de seks som gikk til sak mot Selvaagbygg, sier Oslo Bygningsarbeiderforening.

Stoltenberg sa i valgkampen at han ønsket en aktiv stat, og ikke en passiv stat som bare så på at industri ble nedlagt.

Union Skien

Alle partilederne stilte opp i Skien med vakre løfter til Union-arbeiderne før valget. Torsdag 26.01.2006 kunne TV2 melde at Stoltenberg-regjeringen ikke kommer til å gripe inn for å redde Union.  - Vi har snudd hver en stein etter at vi overtok for å finne en måte vi kan bidra til en annen beslutning, sa næringsminister Odd Eriksen.

«Den langsiktige faren når skuffelsen melder seg over at det rødgrønne håpet ender som svik, er at protestene går til høyre.»

F

orventingene er store etter at Stortingsvalget endte med seier til den «rødgrønne» regjeringskoalisjonen av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Men det holdt bare så vidt, og seieren var langt knappere enn meningsmålingene lenge bar bud om.

En hilsen til Roar - underskrifterFagorganiserte landet over krever at LO ikke sviker AFP-kampen.

  • Last ned underskriftsliste her
  • eller skriv deg på på nettet her 

Forslaget til en ny lov til erstatning for arbeidsmiljøloven skrur tida hundre år tilbake.

ImageDen norske arbeidsmiljøloven har på mange måter vært unik for et kapitalistisk klassesamfunn. Nå skal bestemmelsene liberaliseres. For første gang på over hundre år kommer det et forslag som blant annet forverrer bestemmelser om arbeidstid, kollektive rettigheter og stillingsvern. Det kalles «modernisering» à la EU (som tidligere påpekt i Revolusjon nr 24).

Bakgrunn for utvalget

Det er ikke tvil om at det er arbeidskjøperne som er tjent med forslaget til endringer og liberalisering, men det mange ikke er klar over er at det var daværende LO-leder Yngve Hågensen som i 2001 fikk med seg LO-kongressen på at det var tid for en gjennomgang av dagens arbeidsmiljølov. Det var behov for en ny og «tidstilpasset» lov, het det. Bakgrunnen var prosjektet ’Kanal 99’, satt i verk av LO-ledelsen i forbindelse med at LO var hundre år. Mange fagorganiserte og tillitsvalgte var mot eller skeptiske til LOs initiativ. Det var grunn til å frykte at en gjennomgang av arbeidsmiljøloven ville ende i en forverring. Og en fikk som betalt, regjeringa Stoltenberg grep muligheten, med bred støtte av alskens borgelige krefter. Arbeidslivslovutvalget (ALLU) ble nedsatt med mandat å gjøre en «revisjon av arbeidsmiljøloven».

EU-effektivt næringsliv

Men lederen av utvalget, Ingeborg Moen Borgerud, uttrykte blant annet at: «Utvalget er oppnevnt for å harmonisere faglige rettigheter i forhold til de krav EU stiller til et effektivt næringsliv, med fleksible arbeidsvilkår». Dette rimer godt med utvalgets flertallsinnstilling om endring av formålsparagrafen i arbeidsmiljøloven: «En ny lov for arbeidslivet skal, etter flertallets syn, ikke bare ivareta arbeidstakernes behov, men også virksomhetenes og samfunnets behov for fleksibilitet og omstillingsdyktighet i et arbeids- og samfunnsliv som stadig endres». For arbeidsfolk er dette klare ord for penga. Her skal en først og fremst ta hensyn til profitt og fleksibilitet – og er det mulig å forene dette med å bruke noen ressurser på arbeidervern, så kan en alltids gjøre det.

Individuelle ordninger

Konkret vil utvalget erstatte kollektive ordninger med individuelle i stor stil. Dette gjelder blant annet ved arbeidstidsordninger og overtidsarbeid. Fram til nå skal dette drøftes med tillitsvalgte og skal det gjøres unntak fra reglene skal det være basert på kollektive avtaler mellom partene.

Ordningene med arbeidsmiljøutvalg skal endres ved at de blir fratatt beslutningsmyndighet, HMS-myndighet skal ligge hos arbeidskjøperen, men det skal opprettes fora for samarbeid og hvor  tillitsvalgte og verneombud skal få lov å delta.

Makt og innflytelse skal gjennomgående overføres fra kollektive ordninger og avtaler til arbeidskjøperen gjennom individuelle ordninger. Splitt og hersk, altså.

Lengre arbeidstid og midlertidige ansettelser

For første gang i historien, hvis forslaget blir vedtatt, vil en etter loven få en arbeidstidsforlengelse. Tilsvarende i forhold til beskyttelse av nattarbeid og søndagsarbeid. Regelverk rundt skift og turnusarbeid skal liberaliseres for å øke utbyttingen. Overtidsbegrensningene er allerede liberalisert og en ønsker nå å forsterke dette i loven.

Utvalget ønsker å «forenkle» loven slik det skal bli lettere å bruke midlertidige ansettelser. Dette vil for arbeidere bli et like stort angrep som sosial dumping er, da begge har samme hensikt. Økt bruk av midlertidige ansettelser vil særlig ramme typiske kvinnearbeidsplasser, ungdom, innvandrere og funksjonshemmede.

Nei til rasering av AML

Mens det blant feministene pågår en debatt om å nedlegge arbeiderkvinnenes kampdag 8. mars, legger et utvalg som for en gangs skyld har bestått av et flertall kvinner (av 20 medlemmer var 13 kvinner), og hvor lederen er kvinne, fram et forslag som vil ramme arbeiderkvinnene med lengre arbeidstid og økt utbytting. Var det noen som snakket om 6-timers dagen?

Får en samlet borgerlig front gjennom raseringa av arbeidsmiljøloven, står sykelønnsordningen og folketrygda og andre velferdsordninger for tur. LO-ledelsen har protestert, men skulle vi stole på LO som har vært med på å bestille nettopp dette?

En proteststorm fra klubber, fagforeninger og forbund må til for å få kastet ALLU-forslaget på søppeldynga. Samtidig må det kjempes gjennom bestemmelser som sikrer de opparbeidede rettighetene i overenskomster og tariffavtaler.

Fra Revolusjon nr 28, våren 2004

Kampanjeorganisasjonen for nei til grunnloven og nei til Bolkestein For ett år siden sendte det franske folket rystelser gjennom Unionsprosjektet da de sa dundrende «non» til grunnlovsforslaget. Dagen blir markert av en rekke politiske miljøer i Frankrike.

Tyskland, som overtar EU-formannskapet i 2007, varsler nå omkamp om grunnloven. Franskmennene, som nettopp har nedkjempet reaksjonære arbeidsreformer som var snytt ut av nesa på EU-liberalismen, har all grunn til å holde guarden oppe – i likhet med de europeiske folkene ellers.

kiwibutikkKiwi-kjeden lover dobbel pris tilbake for råtne grønnsaker. Samtidig gir de ledersjiktet sitt tredobbel bonus. Hva om de butikkansatte krever dobling av ei råtten lønn?

Handelskapitalen fortsetter å høste svære profitter, tilsynelatende uanfektet av krisa. Grunnen til de saftige overskuddene i de store dagligvarekjedene finner en ikke minst i de elendige lønns- og arbeidsvilkåra for de som jobber i bransjen. Deltid florerer, åpningstider til langt på kveld blir knapt kompensert. NorgesGruppen skryter av at hundre av deres Joker-butikker holder søndagsåpent.

Hele markedet er kontrollert av fire monopoler. Men det utbredte franchise-systemet i dagligvarebransjen gjør fagorganisering vanskeligere fordi tariffavtale må inngås for hver enkelt butikk.

Femtiøringen fra det såkalte lavtlønnsoppgjøret i vår har ikke akkurat gjort vei i vellinga for de butikkansatte. LO-toppen er mest bekymra for at høye lederbonuser kan «skape problemer» for løftene de gir kapitalen om fortsatt «ansvarlige» tariffoppgjør i åra som kommer.

Hvis forslagene går igjennom, vil de også berøre Norge gjennom EØS-avtalen.

Den svenske Arbeidsretten har idømt fagforbundet Byggnads en kjempebot i den såkalte Lavalsaka, på tvers av en tidligere dom. Hva skjedde med EUs «garantier» om at den svenske modellen skulle få bestå, spør artikkelforfatteren.