«Tilbaketrekkinga» fra Irak er snarere en omgruppering, skriver Jan R. Steinholt fra Komiteen for et fritt Irak.

Den amerikanske forsvarssjefen Leon Panetta har offisielt avsluttet den snart ni år lange militære okkupasjonen av Irak. Slik oppfyller president Obama tilsynelatende avtalen som i sin tid ble inngått av hans forgjenger George Bush, den såkalte SOFA-avtalen.

Slutten? Ill.: Carlos LatuffUnder seremonien i Bagdad 16. desember hadde Panetta mage til å hevde at «drømmen om et uavhengig og suverent Irak nå er en realitet». Hadde dét vært sant, ville irakerne og krigsmotstandere verden over hatt grunn til å juble. Men realiteten er en ganske annen. Irak vil ikke være en uavhengig og suveren stat fra årskiftet, fordi okkupasjonen blir videreført i nye former.

En okkupantmakt som har til hensikt å avstå fra videre innblanding i en annen stats indre anliggender, ville neppe ta seg bryet med å opprette verdens største ambassade med 17 000 funksjonærer og sikkerhetsfolk. Ambassadeområdet i Den grønne sonen i Bagdad er arealmessig nesten på størrelse med Vatikanstaten. I tillegg har hvert av «konsulatene» i Basra, Kirkuk og Mosul tusen egne ansatte. Alle disse 20 000 vil ha diplomatisk immunitet.

Formelt fikk Irak suverenitet over eget luftrom i oktober i år. Problemet er bare at det irakiske flyvåpenet ikke har et eneste fly og er fullstendig prisgitt amerikanerne når det gjelder materiell, opplæring og bakkekontroll. I september betalte Irak de første avdragene på ca 18 milliarder kr for å kjøpe 18 F-16-jagere. I alt er det snakk om å inngå rundt 400 avtaler om våpenleveranser fra USA til en verdi av anslagsvis ti milliarder dollar. NATO, og dermed Norge, er også involvert gjennom en treningsmisjon som vil bli stående i landet fram til minst 2013.

Den morderiske krigen og okkupasjonen har kostet USA dyrt. Pengene og soldatene trengs andre steder i de forestående krigsprosjektene for å destabilisere og stokke om på regimer og grenser over hele regionen som strekker seg fra Nord-Afrika i vest til grensa mot Kina i øst.

«Tilbaketrekkinga» fra Irak er snarere en omgruppering. Et betydelig antall soldater vil bli forflyttet over grensa til Kuwait og Jordan, hvor det i disse dager pågår en ny militær opptrapping fra USA og NATO. Syria, og deretter Iran, er i kikkertsiktet og faren for nye kriger er overhengende.

Retorikken mot Iran ligner mer og mer til forveksling den som ble brukt overfor Irak og Saddam Hussein etter 2001. Angrepsplanene mot Iran har ligget på bordet helt siden 2004, de inkluderer mulig bruk av taktiske atomvåpen. I et slikt mulig krigsscenario vil et inneklemt Irak, med en «regjering» som står under uoffisiell fellesadministrasjon fra både Washington og Teheran, på den ene eller andre måten komme til å spille en nøkkelrolle.

Eller som USAs utenriksminister Hillary Clinton sa til journalister i oktober: «Ingen, og aller minst Iran, bør gjøre feilberegninger når det gjelder våre fortsatte og fremtidige forpliktelser overfor og sammen med irakerne.»

Jan R. Steinholt
Komiteen for et fritt Irak

Også publisert på frittirak.no

Dette debattinlegget er sendt en rekke aviser. Refusert av Aftenposten, Dagsavisen, Dagbladet og VG.

Revolusjon er organ for Kommunistisk plattform, KPML

Det er eit historisk paradoks at NATO som vart oppretta som ein militærallianse retta inn mot Sovjetunionen, har vore på sitt mest aktive etter at Sovjetunionen og Warszawapakta braut saman i 1991.

Løpeseddel fra KPml og Revolusjon i anledning antikrigsmarkeringa den 14. juni

En krigsgal regjering og et blodtørstig Storting

Flyer om krigen mot Libya | 14. juni 2011.Den 7. juni oppgir NATO at krigsalliansen har gjennomført over 10 000 tokt over Libya, hvorav 3860 angrepstokt, siden den 31. mars (da USA overlot ansvaret til NATO).

Norge har hatt seks kampfly i døgnkontinuerlig aktivitet siden midten av mars. De har stått for mellom 10 og 15 prosent av angrepstoktene. Fram til 7. juni hadde norske fly sluppet 388 bomber, mange av disse i og rundt millionbyen Tripoli. Regjeringa besluttet den 10. juni «å videreføre det norske kampflybidraget med fire F-16 kampfly fra 24. juni til 1. august 2011». Altså mer av det samme.

Dokumentasjon Som en motvekt mot den imperialistiske krigspropagandaen, bringer vi her et utdrag fra Talibans melding fra slagmarken i Afghanistan.


I navnet til Allah, den nådige og barmhjertige.

De siste to ukene har en hær på 15.000 mann fra NATO, Storbritannia og USA gjennomført militære operasjoner i det lille området rundt Marjah, som ligger i Nad Ali-distriktet [kart]. En rekke fiendtlige bombefly, inkludert ubemannede droner og 60 kamphelikoptre deltar i operasjonen. Utenom dette har fienden også satt inn sine store og mest avanserte stridsvogner, Abraham og Shifton, som veier ca 65 tonn stykket.

Men til tross for forberedelser, skryt og propagandastunt har fienden vært ute av stand til å gjøre framskritt mot en liten gruppe av Mujahedin, som ikke teller mer enn 1000 væpnede menn og har våpen som ikke kan sammenlignes med fiendens. Men likevel, den selvoppofrende og dedikerte mujahedin har modig og vellykket stengt veien for okkupantene.

KPml oppmoder alle som kan om å vera med på fakkeltoget mot krigen frå Jernbanetorget i Oslo torsdag 7. oktober 2010, kl. 17.
Demonstrasjonen er arrangert av Fredsinitiativet og Hent soldatene hjem.Det er òg demonstrasjon på Torgalmenningen i Bergen samme dag og tid.

AFGHANISTAN FOR AFGHANARANE!
NOREG OG NATO UT!

Et amerikansk Pave Hawk tranpost- og angrepshelikopter.Illustrasjonsfoto: Et amerikansk Pave Hawk transport- og redningshelikopter. Foto: Tim Felce (Airwolfhound) CC BY-SA 2.0  via Wikimedia Commons.Den USA-initierte koalisjonen i Irak, der også Norge nå bidrar, skal angivelig bekjempe terroristene i Den islamske stat (IS). Men det blir stadig tydeligere at IS-barbarene er et nyttig redskap for imperialistene. Irakiske parlamentarikere og iranske militære mener å ha bevis for at USA-koalisjonen systematisk slipper ned våpen og forsyninger til IS-kontrollerte områder.

Det «frie og demokratiske» Vesten gjør nå felles sak med al-Qaida for å styrte et relativt sekulært regime.

Oppdatering 15. januar: De første marinesoldatene ankommer Stjørdal. De er ikke velkomne!

Marinesoldater i aksjon. Illustrasjonsfoto.

USA og regjeringa vil at 300 amerikanske US Marines skal stasjoneres permanent i Trøndelag. Dette er et dramatisk brudd med den norske basepolitikken fra 1949.

Forslaget fra regjeringa er kommet på amerikansk initiativ, og uten at Stortingets forsvarskomité var orientert.

Også Danmark er i den sørgelige situasjon at det er et enstemmig parlament som slutter opp om imperialistenes bombekrig mot Libya. Forskjellen er at dér sitter Rødt sitt søsterparti, Enhedslisten, representert. Også Enhedslisten stemte villig vekk for krig og dansk aggresjon.

Et mindretall av det norske folket forsvarer den skitne krigen mot Afghanistan. En krig Norge skal ut av!

Den første angrepsbølgen omfattet 15 bombefly, 25 jagerfly og 50 krysserraketter, ifølge USAs forsvarsminister Donald Rumsfeld. Det har blitt mange tokt etter det.

Men som da bombene regnet over Serbia og Kosova i 1999, forsøker USAs lakeier i regjering og storting å fortelle det norske folket at dette egentlig ikke er en krig, bare en kampanje imot terrorismen. Men det er grenser for hvor mange ganger et folk lar seg lure av løgnaktige politikere, og denne gangen er krigsmotstanden i utgangspunktet større.

Imperialistenes innblanding i Ukraina gjør situasjonen i Europa stadig farligere. USA truer med å sende våpenhjelp til regimet i Kiev, mens flere NATO-land vurderer det samme.

Demonstrasjon i Berlin mai 2014 i protest mot krigen i Ukraina. Foto: Uwe Hiksch. CC-BY-NC-SA Demonstrasjon i Berlin mai 2014 i protest mot krigen i Ukraina. Foto: Uwe Hiksch. CC-BY-NC-SA

Samtidig er den tyske forbundskansleren Angela Merkel og den franske presidenten Francois Hollande på visitt i Moskva for å drøfte en våpenstillstand i Ukraina for å gi Kiev-regimet et pusterom.

Maktfordelingsprinsippet i USA innebærer blant annet at presidenten ikke på egen hånd kan erklære krig, unntatt hvis USA er direkte truet eller under angrep fra en fremmed makt.

Men han kan sjølsagt få fullmakt fra kongressen, gjerne på falskt grunnlag. Det skjedde i 2002 da Irak var målskiva. Nå har det kanskje skjedd igjen, denne gang med Iran i siktet.

Forsvaret sender i månedskiftet juli/august spesialstyrker til Afghanistan. Styrken er et bidrag til USAs «Operation Enduring Freedom» (ikke den NATO ledede ISAF styrken) og vil være under direkte amerikansk kommando.

EMEP logo Dessverre velger de herskende kreftene i Tyrkia ikke å se på de kurdiske representantene i parlamentet som en mulighet for fred. I denne konteksten stemte Parlamentet (507-191) i favør av å gi regjeringa en ettårig fullmakt til å beordre de militære til å krysse grensa inn i Irak.

Før avstemningen oppfordret statsminister Erdogan alle til å støtte forslaget, mens alle som gikk imot ble anklaget for å støtte opp om «terrorisme».

Alle delar av norsk militærpolitikk er basert på NATO og utanlandske aggresjonskrigar, medan territorialforsvaret vert redusert til eit nivå som vi aldri tidlegare har sett. 

Befalsskolen for Heimevernet på trening i Porsanger. Foto: Marte Brohaug / ForsvaretBefalsskolen for Heimevernet på trening i Porsanger. Foto: Marte Brohaug / ForsvaretDen nye  langtidsplanen for Forsvaret som vart lagt fram av regjeringa 17. juni i år har fått stor merksemd. Det økonomiske hovudelementet i planen er auka løyvingar til Forsvaret på 165 milliardar kroner i løpet av dei neste 20 åra.

NATO og USA har med 15.000 mann gått til storoffensiv i Helmand-provinsen i Afghanistan. Det blir kalt svenneprøven for president Obamas opptrapping av krigen med 30.000 nye soldater.

Det som skal være en styrkedemonstrasjon, vil om en tid ende i en ynkelig retrett. Okkupantene er dømt til nederlag, men kommer i sin desperasjon til å fortsette med å begå nye massakrer.

Cynthia McKinney rapporterer fra Tripoli: Klokka er nå 13:10 på ettermiddagen og dagliglivet i Tripoli utfolder seg med lærere, personale og barn på skolen, kremmere med sine salgsboder, gatefeiere som feier gatene, folk som forflytter seg til og fra i biler, på sykler, og til fots. Siden kl. 11:00 og fram til nå har minst 29 bomber rammet Tripoli.

Interessant nok fremstiller Washington Post, New York Times, Associated Press og andre Libyas påstander om bombene som «absurde». De snakker mot bedre vitende og er et forsøk på å rettferdiggjøre i opinionen den uforsvarlige bombingen av sivile som gjør sine daglige gjøremål i et tett befolket område. The Washington Post skriver at «Den libyske regjeringen klarer ikke å bevise påstandene om NATO-ofre» mens overskriften i Los Angeles Times lyser om at «Libyske tjenestemenn lager PR-stunt av konflikten».

Disse bombene og rakettene faller ikke ned i et tomrom. Menneskene over hele Tripoli har sine gjøremål akkurat som i alle andre storbyer med om lag to millioner mennesker.