«Tilbaketrekkinga» fra Irak er snarere en omgruppering, skriver Jan R. Steinholt fra Komiteen for et fritt Irak.

Den amerikanske forsvarssjefen Leon Panetta har offisielt avsluttet den snart ni år lange militære okkupasjonen av Irak. Slik oppfyller president Obama tilsynelatende avtalen som i sin tid ble inngått av hans forgjenger George Bush, den såkalte SOFA-avtalen.

Slutten? Ill.: Carlos LatuffUnder seremonien i Bagdad 16. desember hadde Panetta mage til å hevde at «drømmen om et uavhengig og suverent Irak nå er en realitet». Hadde dét vært sant, ville irakerne og krigsmotstandere verden over hatt grunn til å juble. Men realiteten er en ganske annen. Irak vil ikke være en uavhengig og suveren stat fra årskiftet, fordi okkupasjonen blir videreført i nye former.

En okkupantmakt som har til hensikt å avstå fra videre innblanding i en annen stats indre anliggender, ville neppe ta seg bryet med å opprette verdens største ambassade med 17 000 funksjonærer og sikkerhetsfolk. Ambassadeområdet i Den grønne sonen i Bagdad er arealmessig nesten på størrelse med Vatikanstaten. I tillegg har hvert av «konsulatene» i Basra, Kirkuk og Mosul tusen egne ansatte. Alle disse 20 000 vil ha diplomatisk immunitet.

Formelt fikk Irak suverenitet over eget luftrom i oktober i år. Problemet er bare at det irakiske flyvåpenet ikke har et eneste fly og er fullstendig prisgitt amerikanerne når det gjelder materiell, opplæring og bakkekontroll. I september betalte Irak de første avdragene på ca 18 milliarder kr for å kjøpe 18 F-16-jagere. I alt er det snakk om å inngå rundt 400 avtaler om våpenleveranser fra USA til en verdi av anslagsvis ti milliarder dollar. NATO, og dermed Norge, er også involvert gjennom en treningsmisjon som vil bli stående i landet fram til minst 2013.

Den morderiske krigen og okkupasjonen har kostet USA dyrt. Pengene og soldatene trengs andre steder i de forestående krigsprosjektene for å destabilisere og stokke om på regimer og grenser over hele regionen som strekker seg fra Nord-Afrika i vest til grensa mot Kina i øst.

«Tilbaketrekkinga» fra Irak er snarere en omgruppering. Et betydelig antall soldater vil bli forflyttet over grensa til Kuwait og Jordan, hvor det i disse dager pågår en ny militær opptrapping fra USA og NATO. Syria, og deretter Iran, er i kikkertsiktet og faren for nye kriger er overhengende.

Retorikken mot Iran ligner mer og mer til forveksling den som ble brukt overfor Irak og Saddam Hussein etter 2001. Angrepsplanene mot Iran har ligget på bordet helt siden 2004, de inkluderer mulig bruk av taktiske atomvåpen. I et slikt mulig krigsscenario vil et inneklemt Irak, med en «regjering» som står under uoffisiell fellesadministrasjon fra både Washington og Teheran, på den ene eller andre måten komme til å spille en nøkkelrolle.

Eller som USAs utenriksminister Hillary Clinton sa til journalister i oktober: «Ingen, og aller minst Iran, bør gjøre feilberegninger når det gjelder våre fortsatte og fremtidige forpliktelser overfor og sammen med irakerne.»

Jan R. Steinholt
Komiteen for et fritt Irak

Også publisert på frittirak.no

Dette debattinlegget er sendt en rekke aviser. Refusert av Aftenposten, Dagsavisen, Dagbladet og VG.

Legg til kommentar


Sikkerhetskode
Vis ny kode

Les flere artikler på kpml.no

Skandalene rundt vikarbyråene og deres tyning av de ansatte vil ingen ende ta. Og virksomheten er slett ikke begrensa til privat eldreomsorg, den begynner å bli altomfattende.

Stadig flere offentlige virksomheter, kommuner og ikke minst skolene, baserer sin daglige drift på kjøp av tjenester fra såkalte bemanningsbyråer av Adecco-typen. Dels er dette ledd i det reaksjonære mantraet om New Public Management, dels skyldes det at offentlige virksomheter har så stramme budsjetter at de er redde for å ansette folk i faste stillinger med de arbeidsgiverforpliktelsene som automatisk følger med.

Støtt El & IT Forbundet Klubb Teleservice i kampen om  å beholde Opplysningen 1881/1882 som et selskap i Telenor.

1881/1882 er Telenors Opplysningstjeneste. Avtalen ovenfor eieren / staten er at Telenor har leveringsplikt på tjenesten. Opplysningen 1881 har halvert sine avdelinger gjennom en fireårsperiode, noe som har rammet små distriktskommuner med bortfall av sårt tiltrengte arbeidsplasser.

For vel 2 år siden ble hverdagen igjen usikker for de 650 gjenværende, da Opplysningen ble overført Telenor Venture til rigging for salg.
Hvilke selskap skal Telenor videreutvikle og satse på når et selskap som Opplysningen som kan vise til store overskudd ikke er bra nok, spør Rogaland Elektromontørforening.

Opplysningen er viktige hjørnestensbedrifter i distriktsnorge med et overvekt av kvinnearbeidsplasser.
Et utsalg betyr nye eiere og krav til større profitt. Reduksjon i pensjon og individuell lønnsfastsettelse vil føre til stor «turnower» og uforutsigbare inntekter. Dette kan/vil bety sentralisering av våre arbeidsplassene.

Støtt oppropet og støtt kampen om å bevare arbeidsplassene!

LO i Trondheim mener virkningene av Vikarbyrådirektivet vil være negativt for norsk arbeidsliv og mener direktivet ikke må implementeres som norsk lov. Vi krever derfor at det må nedlegges veto mot dette direktivet.

FANEMARKERING 1. DES. KL. 11.00

Det blir overrekkelse av krav til Stortingets arbeids- og sosialkomite som skal behandle direktivet. Vi oppfordrer fagforeninger til å stille opp med faner.

Marxismens vitenskapelige tyngde og Marx' sin arbeidsverditeori er anerkjent langt ut over kommunistenes rekker. LO-forbundet Handel og Kontor har for eksempel laget ei god og lettfattelig framstilling av arbeidskraftverdien og hva lønnskamp egentlig går ut på, som vi har sakset fra.

Skjønt det går an å peke på et par unøyaktigheter og begrepsbruk som arbeidstakere osv., så er dette blant de aller beste populariserte framstillingene av dette spørsmålet vi har sett på norsk.

Sykepleierne har gått til krig mot det forbundet kaller «Pirat sektor», og så langt er 100 medlemmer tatt ut i streik.

Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm gjorde den 5. februar som NHO ville og bestemte seg for å bruke tvungen lønnsnemnd mot sykepleierne, til tross for at sykepleierne hadde innvilget nødvendige dispensasjoner. - Det er uhørt at regjeringen griper inn med tvungen lønnsnemnd i en lovlig streik som handler om å gi sykepleiere rettigheter på linje med det vi har i det øvrige private og i det offentlige, sier Lisbeth Normann, leder av Norsk Sykepleierforbund.

bryggesolidarity

En ny kraftfull markering mot det omfattende streikebryteriet på Tromsø havn pågår denne helga.

Klubber og foreninger fra resten av landet slutter opp for å vise sin solidaritet med sjauerkameratene i Tromsø som har vært i konflikt i over et halvt år.

Enda en tradisjonsrik industribedrift blir nå trua med nedlegging. Kapitalens direktører sier åpent at det er «en svakhet» at  de har såpass mye produksjon i Norge. Den ønsker de å bli kvitt fordi den ikke genererer nok 'aksjonærverdier'.

Norske Skog vil legge ned Union Skien i 2006.

Oksums profittvisjoner (fra Norske Skogs hjemmeside)Union Skien har det mest moderne råstoffanlegget i Norge. Likevel vil konsernledelsen legge ned den tradisjonsrike fabrikken med 380 arbeidsplasser. Bakgrunnen er det som blir påstått å være en vedvarende overkapasitet på papirproduksjon i Europa.

De ansatte ved Union er rasende. – Vi må lage revolusjon i dette landet, det burde ikke vært lov å regissere et slikt ran på denne måten, sa Union-arbeiderne Per Ingar Pedersen og Helge A. Hansen til Telemark Arbeiderblad (28/7-2005).

De har all mulig grunn til å være forbanna. Union Skien har gått med svære overskudd, blant annet som følge av omstillinger og produktivitetsforbedringer de siste åra. I tillegg har Norske Skog melket bedriften gjennom salg av to kraftverk og annen eiendom som fulgte med da de overtok Union i 1999.

Vil ut av Norge

I 2003 sa tidligere konserndirektør Jan Reinås til bladet Økonomisk Rapport at det norske og europeiske markedet var tilnærmet uinteresssant for Norske Skog, som har satset massivt i Austral-Asia og Sør-Amerika gjennom svære oppkjøp. ? Det er en svakhet for selskapet at det fremdeles har så stor andel av produksjonen i Norge, sa Reinås [ØR 19-06-2003]. Det er et signal som også arbeiderne ved Follum fabikker ved Hønefoss har merket seg. Når står de for tur?

Oppkjøp til innbruddspris

Norske Skog utnyttet Asia-krisa i 1998 og 1999, som slo ut en lang rekke asiatiske selskaper som hadde inntektene i devaluerte lokale valutaer og gjelda i dollar. Flere selskaper lot seg kjøpe opp til spottpris. Mer enn ti konkurrenter ble eliminert. Samtidig ble det satt bom for utbygging av ny kapasitet. Våren 1998 kjøpte Norske Skog en bedrift i Thailand og en i Korea. Seinere samme året etablerte det norske selskapet et joint venture, Pan Asia Paper Company, sammen med canadiske Abitibi-Consolidated.

Kjøper ut partneren

I september kom meldinga om at Norske Skog legger nye fire milliarder kroner på bordet og kjøper ut canadierne. Vedtaket ble gjort med tilslutning fra de ansattes representanter i bedriftsforsamlinga. Altså har Norske Skog råd til å punge ut med fire milliarder kroner og overta gjelda fra sin kanadiske partner, men har ikke «råd» til å opprettholde driften ved Union Skien!

Som eneeier etter oppkjøpet blir Norske Skog den største avispapirprodusenten i verden, med 30 prosent av kapasiteten lokalisert i Asia. Selskapet har 24 hel- og deleide fabrikker i 15 land i fem verdensdeler. Ved siden av flere skogeierforeninger er State Street Bank & Trust Co, JP Morgan Chase Bank og Folketrygdfondet de største aksjonærene.

Kamp for jobbene

Arbeiderne og fagforeninga har ført en hard kamp mot nedlegging, og ble i valgkampen omfavnet av samtlige partier unntatt Fremskrittspartiet. Sjøl Høyres næringsminister Børge Brende sto «beinhardt på» overfor Norske Skog, og ga konsernledelsen stryk for at den ikke bare vil legge ned, men også nekter å selge fabrikkanlegget til andre interessenter (konkurrenter), som hotellkongen Petter Stordalen. Men kapitalistene har full råderett til å gjøre hva de vil med «sin» eiendom. Også å la være å selge den?

Det er de fagorganiserte land og strand rundt – og særlig kollegene på Follum og Saugbrugs ? som kan tvinge Norske Skog til å opprettholde produksjonen i Skien. Ledelsen i LO og Fellesforbundet snakker om at vi trenger ei ny regjering med en bedre næringspolitikk. Men heller ingen ny regjering vil eller kan begrense kapitalens «rett» til å flytte seg dit hvor profitten til enhver tid er høyest. Arbeiderne ved Union må derfor stole på sine egne krefter. Det er deres egen kamp som kan generere en aktiv solidaritet, og dermed tvinge LO til å vise muskler.

På lengre sikt har Union-arbeiderne fullstendig rett i at vi må lage revolusjon i dette landet hvis det skal være mulig å hindre at kapitalen gjør som de vil med våre arbeidsplasser og våre ressurser.


P.S. Norske Skog ble meldt til Konkurransetilsynet, og noen festa lit til dette organet. Tilsynet meldte i slutten av september at «Norske Skog må stå fritt til å restrukturere sin virksomhet for å sikre mer effektiv drift».

«A better life», ifølge Adecco. For aksjonærene?
«better life», ifølge Adecco.
For aksjonærene, kanskje.

Etter at NRK avslørte at ansatte ved Ammerudlunden i Oslo jobbet 84 timer i uka uten overtidsbetaling og sov i bomberommet mellom vaktene, hadde byrådet ikke annet valg enn å si opp kontrakten med utleiefirmaet Adecco.

Men dette er bare toppen av isfjellet. Siden har det kommet fram at også det private helseforetaket Incita systematisk har brutt og omgått arbeidsmiljøbestemmelser. Det blir neppe den siste skandalen.

Verdensøkonomien er inne i en lavkonjunktur, såkalt resesjon. Nå roper borgerskapet igjen på statsinngrep, og har hentet fram gamle Keynes.

Det høyrøsta borgerlige kravet har lenge vært kutt, kutt og atter kutt i de offentlige utgiftene. Med ett slag, i løpet av bare noen uker, har høyere offentlige utgifter og mer statsstyring overtatt som nytt slagord for kapitaleiere som vil at skattepengene til vanlige folk skal redde dem fra gigantiske tap.

Borgerlige økonomer er i full gang med å stokke om på sine tidligere årsaksforklaringer på kapitalismens tilstand, ettersom de gamle reseptene har gjort pasientens tilstand enda verre enn den var.

Nye toner

Mens de såkalte liberalistene har dominert borgerlig økonomisk teori, har statsinngrep, inflasjon og skatter vært fy-ord. Etter måneder med fallende aksjekurser, og i særdeleshet etter svalestupet i kjølvannet av terroraksjonene i New York, har imidlertid pipa fått en annen låt.

Etter et par tiår med Milton Friedmans teorier, også kjent som Thatcherisme eller Reaganomics, har John Maynard Keynes blitt hentet fram igjen. Keynes har vært det tradisjonelle sosialdemokratiets favoritt, men har siden 80-tallet vært lagt for hat av de uhemma liberalistene. Keynes gikk inn for store statlige investeringer, militær opprustning, rentekutt og inflasjon for å redde en skakkjørt kapitalisme. Nå er han på moten igjen.

Ingen ringere enn George W. Bush fra det liberalistiske republikanske partiet i USA, som gikk til valg på løfter om astronomiske skattelettelser for de rikeste nordamerikanerne, er den som nå setter keynesiansk krisepolitikk ut i livet. Altså det stikk motsatte av det han gikk til valg på.

USA går foran

Massive statlige overføringer, hele 15 milliarder dollar, pumpes inn for å redde de konkurstrua amerikanske flyselskapene. Tilsammen forbereder Kongressen ekstraordinære statlige krisetiltak på rundt 100 milliarder dollar, det vil si det samme som et og et halvt norsk statsbudsjett. Sentralbanksjef Greenspan har satt ned renta hele ni ganger i løpet av ett år, i stadig mer desperate forsøk på å få opp investeringstakten, forbruket og kapasitetsutnyttelsen i amerikansk industri. Så langt har resultatene vært magre.

Japan har i ti år forsøkt en tilsvarende krisemedisin, uten merkbar effekt. Landet er fortsatt i krise, enda det lenge har vært praktisk talt gratis å låne penger på grunn av ei tilnærmet nullrente.

EU følger etter

Europa har fulgt etter amerikanerne, stikk i strid med EU-prosjektets bærende ideologi om at markedskreftenes sjølregulerende effekt, og prinsipiell motstand mot statlige subsidier. For at ikke de subsidierte amerikanske flyselskapene skal knuse sine europeiske konkurrenter, måtte EUs finansministre åpne opp for tilsvarende støtte til europeiske flyselskaper under sitt møte i Liege i september. Det er forøvrig denne typen statlig intervensjon som Kommisjonen, domstolen og ESA (EFTA Surveillance Agency) til stadighet pålegger norske myndigheter å fjerne, under henvisning til EØS-avtalen og Det Indre Marked.

Med andre ord har også monetarismen, det vil si den økonomiske politikken som tilsier at kapitalismen «på sikt» vil bli et optimalt system for alle, bare markedet og konkurransen får virke fritt, spilt fallitt. Trass i alle EUs direktiver og nedriving av handelsbarrierer gjennom WTO, har kapitalismens grunnleggende problemer som voksende fattigdom, økende arbeidsløshet og gjeldsslaveri bare blitt verre, ikke et hår bedre.

Vulgærøkonomi

De borgerlige økonomene leverer den ene mer uvitenskapelige «forklaringa» enn den andre på årsakene og hvordan problemene skal overvinnes.

Noen av dem påstår at det manglende forbruket, altså for liten etterspørsel etter varer, er problemet. Andre hevder at for høye lønninger er problemet, selv om de samtidig har et problem med å forklare hvordan forbruket skal økes med enda lavere lønninger. Noen av dem svarer med krav om lavere skatter, men skattelettene omfatter stort sett de rike, og dermed vil ikke de fattiges forbruk øke. Og hva hjelper det at de rike får enda mere penger å investere når overinvestering er sjølve problemet?

Mange av disse idealistiske forklaringene baserer seg på psykologiske faktorer. I følge dem er det menneskenes trang til å spare, ikke den faktiske fattigdommen, som er problemet.

Alle disse teoriene er like ubrukelige som de er uvitenskapelige. Krisa som er under oppseiling i verdensmålestokk skyldes ganske enkelt kapitalismens egne økonomiske lovmessigheter. Kapitalen flytter seg alltid dit det er utsikter til størst kortsiktig profitt. Avreguleringer har gjort at dette skjer i enda større omfang og hurtigere enn før, noe som betyr at det blir foretatt ufattelig store investeringer i bestemte bransjer som -- for en tid -- går som 'hakka møkk'.

Rundt neste sving oppstår imidlertid problemet; det er investert for mye, det vil si at produksjonsvolumet for varer og tjenester langt overstiger det som noe marked er i stand til å ta opp i seg. Den enorme produksjonskapasiteten som er bygd opp lar seg helt enkelt ikke utnytte. Hvis man gjør det, vil det bare presse prisene i bunn og minske profitten ytterligere. Kapitalistene kjenner bare en utvei: produksjonen skjæres ned eller stanser opp helt, konkursene og masseoppsigelsene kommer. Det er dette som nå skjer for fullt i IT- og telesektoren, i bilindustrien og flyselskapene.

Arbeiderne må betale prisen

Det er snakk om ei kapitalistisk overproduksjonskrise, verken mer eller mindre. Under kapitalismen finnes det bare en måte å overvinne krisa på, slik at grunnen kan legges for ny oppgang i neste syklus. "Løsningen" er massiv brakklegging og ødeleggelse av kapital, gjennom oppkjøp og nedlegginger, oppsigelser og konkurser. Mest effektivt av alt er krig, som bokstavelig legger kapitalinvesteringer og fabrikker i ruiner.

Følgene er i alle fall, sjøl uten krig, umenneskelige og brutale. Levebrødet blir tatt fra millioner med ett slag. De som betaler prisen for det kapitalistiske systemet, enten den bærende økonomiske tenkinga er av laissez faire-typen eller keynesianske ideer om blandingsøkonomi, er og blir arbeiderklassen og vanlige lønnstakere. På den ene eller andre måten får de velta byrdene over på seg, det være seg i form av arbeidsløshet eller gjennom skjerpa skattlegging -- eller begge deler på en gang. I siste instans blir de sendt ut i krig som soldater i kapitalens tjeneste.

Sivilisasjon?

Kapitalismen, også kalt slutten på historia og sivilisasjonens endestasjon, er ikke bare et ubrukelig og avleggs system. Det er også et livsfarlig system for jordas store flertall. Det er et system som ikke hører hjemme i det 21. århundre. Men det trenger aktiv dødshjelp fra verdens arbeiderklasse, som må erstatte det med den eneste mulige formen for moderne sivilisasjon: sosialismen.

Fra Revolusjon nr. 22 – høsten 2001

J. M. Keynes (1883 1946) ble særlig populær etter krisa på 30-tallet. Keynes hevda at kapitalismens kriser kunne overvinnes ved å utvide kapitalinvesteringene og dermed øke sysselsettinga. Staten skulle på den ene sida sørge for at kapitalens rentabilitet stiger ved å senke arbeidernes reallønninger gjennom inflasjon og nedettelse av rentefoten, og på den andre sida må den foreta store kapitalinvesteringer via budsjettet.

Keynesianisme blir gjerne framholdt som et reformistisk motstykke til liberalismen (av lat. liber, fri), som prega borgerlig tenkning og økonomisk teori i Europa fra 1700-tallet av. John Locke og Adam Smith er de mest kjente talsmenn for liberalismen, som egentlig oppstod som det framvoksende borgerskapets reaksjon på føydale tradisjoner og på eneveldet. Den la vekt på det enkelte individ og dets rettigheter, mens staten og dens inngrep ble en fiende hvis makt måtte begrenses mest mulig.

Den økonomiske krisa i 1930-årene tvang liberalismen på retrett. Fra 1980-tallet fikk den en renessanse, først i Thatchers Storbritannia og Reagans USA.

Sosialøkonomen Milton Friedman, som innførte begrepet monetarisme, ble lenge genierklært av det amerikanske og europeiske borgerskapet sist i forrige århundre.


India er en av økonomiene i verden med de største vekstratene og en stor og voksende arbeiderklasse. Men den kommer knapt arbeiderne til gode. Fattigdommen er stor og utbyttinga grov, ikke minst i de Spesielle økonomiske sonene (SEZ).

Cargolink prøver seg med en Norwegian-manøver

– Omorganiseringen av driften i Cargolink er et forsøk på fagforeningsknusing, sier Norsk Lokomotivmannsforbund. Lokførerne forventer at LO bruker makta si til å sette en stopper for pulverisering av arbeidsgiveransvar og tariffavtaler.

– Vi forventer at LO bruker sin makt og politiske innflytelse til å hindre at dette blir framtidas arbeidsliv.

Fra solørbanen. Foto: Wikimedia Commons.Fra Solørbanen.
Foto: Wikimedia Commons.
Bruk av outsourcing og vikarbyråer (bemanningsselskaper) har lenge florert. Den nye trenden er at etablerte konserner stykker opp den egne virksomheten for dernest å leie kjernetjenester og spisskompetanse av nyoppretta datterbedrifter og entrepriseselskaper. Ansatte med spesialkompetanse flyttes over til datterselskaper som deretter leier ut tjenestene til den faktiske arbeidsgiveren.

Kampen for Aker sykehus er også en kamp mot fagforeningsknusing. Fagforbundet Aker samler voksende støtte for kravet om å beholde Are Saastad som fagforeningsleder.

Are Saastad er leder av Fagforbundet Aker.
Are Saastad er leder av Fagforbundet Aker.
© Privat foto.
– Aker trengs, og det fungerer. Vi kan ikke la makta rå, bare fordi de har mer penger enn oss.

Det sier Are Saastad fra Fagforbundet Aker til nettmagasinet Revolusjon.

Pensjonsordningene er blitt så skjøre og utilstrekkelige at stumpene må lappes på gjennom tariffoppgjørene.

Fellesforbundet vil legge malen for det forbundsvise oppgjøret til våren, med LO-ledelsen som koordinator for å få tjenestepensjon inn i tariffavtalene. «Det kreves at tjenestepensjonene i privat sektor avtalefestes og organiseres på en mer kostnadseffektiv og mer samordnet måte enn i dag». (LOs Hovedlinjer for Hovedoppgjøret i 2014.)

Tidligere har det dreid seg om AFP, nå handler det om tjenestepensjon. Når turen kommer til offentlig sektor vil det særlig handle om arbeidstida til lærerne, som KS har gått til angrep på etter «dansk» modell (danske KS gikk til storlockout av lærerne i fjor). Begge deler gir varsel om at vårens hovedoppgjør kan ende i konflikt, særlig med ei regjering utgått av Høyre og FrP.

LO, YS og Unio vil svare på regjeringas underminering av Arbeidsmiljøloven med en landsomfattende streik på nyåret. Det skulle bare mangle. Men planene om en to timers streik er så puslete at det i verste fall kan bli en flopp.

Styrk arbeidsmiljøloven! Foto: RØkt bruk av løsarbeid er ett av regjeringas forslag til endring av arbeidsmiljøloven. Arbeidsministeren fra FrP vil gi allmenn adgang til midlertidighet i inntil 12 måneder, under dekke av at dette skal «gi flere adgang til arbeidsmarkedet». Men det blir ikke flere jobber sjøl om det blir flere løsarbeidere. Resultatet blir bare mer sosial dumping, mer rettsløshet og fritt fram for grov utbytting, spesielt av unge og av innvandrere.

Svein Borgen (1937–2012) var en viktig bidragsyter til Revolusjon. Dette er en av hans stadig aktuelle anlaytiske artikler.

Den borgerlige sosialøkonomien oppsto på slutten av 1700-tallet, i ei tid da kapitalismen og borgerskapet var på kraftig frammarsj, og gjenspeiler den nye verdensanskuelsen og framtidsvisjonene som hørte til denne samfunnsformasjonen.

I 1776 utga skotten Adam Smith verket Wealth of Nations («Nasjonenes Rikdom») som er blitt kalt «industrikapitalismens bibel». Helten i Adam Smiths verk er «det økonomiske mennesket», et vesen som lever av å arbeide og bytte produkter med andre, og som alltid gjør det mest fordelaktige ut av sine muligheter. Ved å gi dette vesenet uhindret handlefrihet, ville det i kraft av «den naturlige orden» i samfunnet føre til det beste for alle og for samfunnet som helhet – ved hjelp av «Guds usynlige hand».

Kampen om vikarbyrådirektivet spisser seg til. Ap-toppen er hardt pressa av en samla fagbevegelse, som krever at regjeringa bruker reservasjonsretten mot at direktivet blir norsk lov.

Privatisering, deltidsarbeid og vikarbruk rammer særlig kvinnene.Også koalisjonspartnerne SV og Sp anbefaler veto, det samme gjør en rekke av Arbeiderpartiets egne lokallag. Dermed har den sosialdemokratiske eliten havna i en skvis. De blir nødt til å alliere seg med åpent arbeiderfiendtlige partier som Høyre dersom de skal klare å tvinge direktivet igjennom før snøballen i eget parti ruller for langt.