«Tilbaketrekkinga» fra Irak er snarere en omgruppering, skriver Jan R. Steinholt fra Komiteen for et fritt Irak.

Den amerikanske forsvarssjefen Leon Panetta har offisielt avsluttet den snart ni år lange militære okkupasjonen av Irak. Slik oppfyller president Obama tilsynelatende avtalen som i sin tid ble inngått av hans forgjenger George Bush, den såkalte SOFA-avtalen.

Slutten? Ill.: Carlos LatuffUnder seremonien i Bagdad 16. desember hadde Panetta mage til å hevde at «drømmen om et uavhengig og suverent Irak nå er en realitet». Hadde dét vært sant, ville irakerne og krigsmotstandere verden over hatt grunn til å juble. Men realiteten er en ganske annen. Irak vil ikke være en uavhengig og suveren stat fra årskiftet, fordi okkupasjonen blir videreført i nye former.

En okkupantmakt som har til hensikt å avstå fra videre innblanding i en annen stats indre anliggender, ville neppe ta seg bryet med å opprette verdens største ambassade med 17 000 funksjonærer og sikkerhetsfolk. Ambassadeområdet i Den grønne sonen i Bagdad er arealmessig nesten på størrelse med Vatikanstaten. I tillegg har hvert av «konsulatene» i Basra, Kirkuk og Mosul tusen egne ansatte. Alle disse 20 000 vil ha diplomatisk immunitet.

Formelt fikk Irak suverenitet over eget luftrom i oktober i år. Problemet er bare at det irakiske flyvåpenet ikke har et eneste fly og er fullstendig prisgitt amerikanerne når det gjelder materiell, opplæring og bakkekontroll. I september betalte Irak de første avdragene på ca 18 milliarder kr for å kjøpe 18 F-16-jagere. I alt er det snakk om å inngå rundt 400 avtaler om våpenleveranser fra USA til en verdi av anslagsvis ti milliarder dollar. NATO, og dermed Norge, er også involvert gjennom en treningsmisjon som vil bli stående i landet fram til minst 2013.

Den morderiske krigen og okkupasjonen har kostet USA dyrt. Pengene og soldatene trengs andre steder i de forestående krigsprosjektene for å destabilisere og stokke om på regimer og grenser over hele regionen som strekker seg fra Nord-Afrika i vest til grensa mot Kina i øst.

«Tilbaketrekkinga» fra Irak er snarere en omgruppering. Et betydelig antall soldater vil bli forflyttet over grensa til Kuwait og Jordan, hvor det i disse dager pågår en ny militær opptrapping fra USA og NATO. Syria, og deretter Iran, er i kikkertsiktet og faren for nye kriger er overhengende.

Retorikken mot Iran ligner mer og mer til forveksling den som ble brukt overfor Irak og Saddam Hussein etter 2001. Angrepsplanene mot Iran har ligget på bordet helt siden 2004, de inkluderer mulig bruk av taktiske atomvåpen. I et slikt mulig krigsscenario vil et inneklemt Irak, med en «regjering» som står under uoffisiell fellesadministrasjon fra både Washington og Teheran, på den ene eller andre måten komme til å spille en nøkkelrolle.

Eller som USAs utenriksminister Hillary Clinton sa til journalister i oktober: «Ingen, og aller minst Iran, bør gjøre feilberegninger når det gjelder våre fortsatte og fremtidige forpliktelser overfor og sammen med irakerne.»

Jan R. Steinholt
Komiteen for et fritt Irak

Også publisert på frittirak.no

Dette debattinlegget er sendt en rekke aviser. Refusert av Aftenposten, Dagsavisen, Dagbladet og VG.

Revolusjon er organ for Kommunistisk plattform, KPML

Luftangrepet mot Jemen er brudd på internasjonal lov og en aggresjonshandling!

Saudi-Arabia er USA-imperialismens forlenga arm i Midtøsten, som nå har gått løs på Jemen og slakter arabere i navnet til arabere. Det skriver de iranske marxist-leninistene i denne uttalelsen.

toufanOnsdag 25. mars fikk Saudi Arabia grønt lys av de amerikanske imperialistene og med støtte fra stater som Jordan, Kuwait, Bahrain, De forente arabiske emirater, Qatar … til å starte bombardementet av flere byer, flyplasser og militærbaser kontrollert av sjiamuslimske Houthi (Zaidi) under navnet Operation Decisive Storm. Påskuddet var at det var nødvendig å hindre framrykkinga til «sjiamuslimske terrorister».

syria kartflaggHvordan kunne det ha seg at Egeland og andre sa at det ikke kommer mat inn i Øst-Aleppo når det kom tonnevis av våpen inn?

Noen må stilles til ansvar. Mange må stilles til ansvar, skriver Eva Thomassen i dette innlegget.

eva thomassenEva Thomassen.Utenriksminister Børge Brende måtte med grøtete stemme i dag (30. desember) på direkte spørsmål – i «Politisk kvarter» på NRK, erkjenne at president al-Assad er Syrias president. Stille satt APs Anniken Huitfeldt og SVs Vegar Solhjell og nikket gjennom mikrofonen. Hvorfor så mollstemte? De har promotert en krig de har tapt. De har lagt breisida til i 6 år med beskyldninger mot en lovlig valgt president i en suveren stat for å få han styrtet. Beskyldninger som ikke har rot i virkeligheten. Operasjon fredelige demonstrasjoner mot en diktator nådde ikke helt til mål.

Norge ut av NATO. Foto: Revolusjon CC/BYNATO går til toppmøte i Lisboa den 19. november for å legge det som kalles en ny strategi, NATO 2020. Sist NATO reviderte sin strategi, for elleve år sida, var det starten på et bomberegn over Jugoslavia som siden har fortsatt out-of-area østover og eskalert i takt med «krigen mot terror».

Strategiutvalget, som er ledet av tidligere utenriksminister Madeleine Albright, legger opp til en «allianse som er tilpasningsdyktig og fleksibel i denne perioden med usikkerhet i det 21. århundret». Det meste av denne usikkerheten skyldes nettopp et stadig mer aggressivt NATO, men det inngår ikke i analysen.

Vi oppfordrer den norske regjeringen til å trekke ut alle norske soldater fra Afghanistan. 

Vestens krigføring i Afghanistan har ikke svekket, men styrket terrorismen. Den har også gjort livssituasjonen verre for den jevne afghaner og peker ikke fram mot en fredelig gjenoppbygging av landet. At Norge fører krig i Afghanistan vil også på sikt svekke vår egen sikkerhet og forsvarsevne, sier initiativtakerne til «Hent soldatene hjem» (HSH), som er en ad-hoc-organisering av arbeidet for å få de norske soldatene hjem fra Afghanistan.

Norge trekkes nå med i en brutal krig mot Libya, til tross for at den norske regjeringa tidligere mente at «det er viktig at libyerne må lage sin egen revolusjon» og har advart mot vestlig innblanding.

Et mindretall av det norske folket forsvarer den skitne krigen mot Afghanistan. En krig Norge skal ut av!

Den første angrepsbølgen omfattet 15 bombefly, 25 jagerfly og 50 krysserraketter, ifølge USAs forsvarsminister Donald Rumsfeld. Det har blitt mange tokt etter det.

Men som da bombene regnet over Serbia og Kosova i 1999, forsøker USAs lakeier i regjering og storting å fortelle det norske folket at dette egentlig ikke er en krig, bare en kampanje imot terrorismen. Men det er grenser for hvor mange ganger et folk lar seg lure av løgnaktige politikere, og denne gangen er krigsmotstanden i utgangspunktet større.

Norske NATO-styrker fører ikke bare militær krig mot afghanerne, de driver også massiv psykologisk krigføring (psyops) i ISAF-regi.
«Gjennom militære aviser, radiokanaler og tv-sendinger spiller psykologisk krigføring en stadig viktigere rolle i internasjonale operasjoner. Forsvaret har ingen betenkeligheter med å bruke egne medier til å påvirke lokalbefolkningen.»
Klar tale fra Forsvarets Forum.Dette meldte Forsvarets Forum allerede i 2006.

Egen psyops-kapasitet

Det norske Forsvaret har i flere år jobbet med å bygge ut en psyops-kapasitet, og Forsvarets skole i etterretning og sikkerhet har hatt en liten seksjon for «fagområdet», som er blitt gitt stadig høyere prioritet. Den er særlig aktiv i Afghanistan.

FredsVagten har den 19. oktober stått uavbrutt  i 8 år – 2923 dager – foran det danske Folketinget på Christiansborg i protest mot dansk krigsdeltakelse i Afghanistan og Irak. Ingen aksjon i nyere tid har vart så lenge. Det er en prestasjon det står respekt av. Og noe for norsk antikrigsbevegelse å lære av?

Det er et så altfor velkjent refreng som spilles ut etter terroren i Paris: Makthavernes svar på terroren fostret av Vestens kriger er enda mer krig ute og mer undertrykking hjemme.

hollande paris isisRetorikken fra den franske presidenten Francois Hollande og andre statsledere ligner til forveksling den til daværende president George Bush da han etter 11. september 2001 lanserte sin «krig mot terror» og gikk løs først på Afghanistan, deretter Irak.

NATO-Jens følger ivrig opp: – Det er simpelthen ikke noe alternativ å ikke bruke militær makt nå, sier han.

Det «frie og demokratiske» Vesten gjør nå felles sak med al-Qaida for å styrte et relativt sekulært regime.

Også Danmark er i den sørgelige situasjon at det er et enstemmig parlament som slutter opp om imperialistenes bombekrig mot Libya. Forskjellen er at dér sitter Rødt sitt søsterparti, Enhedslisten, representert. Også Enhedslisten stemte villig vekk for krig og dansk aggresjon.

LO i Oslo krever at den NATO-ledede militære operasjonen mot Libya nå stanses og at Norge tar initiativ til at FN bidrar eller innkaller til forhandlinger mellom de krigførende partene.

Arbeid til alle, faglige rettigheter, bekjemping av fattigdom og innføring av demokrati kan ikke bombes fram.

Uansett hvordan en stiller seg til FN-vedtaket om flyforbudssone, vil fortsatte bombetokter gå ut over målet om å beskytte sivilbefolkningen. Videre militæroperasjoner og eventuelle våpenleveranser vil bety en direkte støtte til den ene siden i en borgerkrig. Det er ikke i henhold til FN- mandatet.

Norge må derfor medvirke til at FN snarest innkaller partene i konflikten eller bidrar til samtaler for å få i stand en politisk løsning på konflikten.

  • Stans bombingen av Libya!
  • Støtt opp om våpenhvile og forhandlinger!

Uttalelse vedtatt på LO i Oslos styremøte 4. april 2011
Uttalelsen ble vedtatt mot en stemme.


EMEP logo Dessverre velger de herskende kreftene i Tyrkia ikke å se på de kurdiske representantene i parlamentet som en mulighet for fred. I denne konteksten stemte Parlamentet (507-191) i favør av å gi regjeringa en ettårig fullmakt til å beordre de militære til å krysse grensa inn i Irak.

Før avstemningen oppfordret statsminister Erdogan alle til å støtte forslaget, mens alle som gikk imot ble anklaget for å støtte opp om «terrorisme».

Cynthia McKinney rapporterer fra Tripoli: Klokka er nå 13:10 på ettermiddagen og dagliglivet i Tripoli utfolder seg med lærere, personale og barn på skolen, kremmere med sine salgsboder, gatefeiere som feier gatene, folk som forflytter seg til og fra i biler, på sykler, og til fots. Siden kl. 11:00 og fram til nå har minst 29 bomber rammet Tripoli.

Interessant nok fremstiller Washington Post, New York Times, Associated Press og andre Libyas påstander om bombene som «absurde». De snakker mot bedre vitende og er et forsøk på å rettferdiggjøre i opinionen den uforsvarlige bombingen av sivile som gjør sine daglige gjøremål i et tett befolket område. The Washington Post skriver at «Den libyske regjeringen klarer ikke å bevise påstandene om NATO-ofre» mens overskriften i Los Angeles Times lyser om at «Libyske tjenestemenn lager PR-stunt av konflikten».

Disse bombene og rakettene faller ikke ned i et tomrom. Menneskene over hele Tripoli har sine gjøremål akkurat som i alle andre storbyer med om lag to millioner mennesker.

Imperialistenes innblanding i Ukraina gjør situasjonen i Europa stadig farligere. USA truer med å sende våpenhjelp til regimet i Kiev, mens flere NATO-land vurderer det samme.

Demonstrasjon i Berlin mai 2014 i protest mot krigen i Ukraina. Foto: Uwe Hiksch. CC-BY-NC-SA Demonstrasjon i Berlin mai 2014 i protest mot krigen i Ukraina. Foto: Uwe Hiksch. CC-BY-NC-SA

Samtidig er den tyske forbundskansleren Angela Merkel og den franske presidenten Francois Hollande på visitt i Moskva for å drøfte en våpenstillstand i Ukraina for å gi Kiev-regimet et pusterom.

Leigehær for USA med lidingar for det syriske folket som resultat.

Folkets forsvarseenheter (YPG) i kamp mot Nusrafronten i Ras al-Ayn. Foto fra Wikipedia.Folkets forsvarseenheter (YPG) i kamp mot Nusrafronten i Ras al-Ayn. Foto fra Wikipedia.Noreg si rolle i Syria-krigen vil gå frå politisk støttespelar for å få til regimeskifte i Syria, til ei aktiv, om enn lita, militær rolle.