Det som nå skjer er en dårlig reprise på krigsoperetten til Tony Blair og George W. Bush under opptakten til angrepet på Irak for ti år siden. Kan vi stole på at Barth Eide og Stoltenberg holder fingrene unna avtrekkeren når USA og UK sier «skyt»?

Truslene fra John Kerry, William Hague og David Cameron om å angripe Syria uanfektet av FNs Sikkerhetsråd og folkeretten er blitt så voldsomme at «man risikerer å snakke seg inn i et hjørne man ikke kommer ut av», for å sitere utenriksminister Espen Barth Eide (VG 26.08.2013).

Barth Eide gir inntrykk av at han ikke ønsker at vi skal havne i et slikt hjørne, og det er jo prisverdig. Men faren er overhengende for at USA og Storbritannia med sin styrkeoppbygging og krigerske retorikk for lengst har stengt retretten.

Så får vi se om Barth Eide står mer til troende denne gangen enn han gjorde under opptakten til Libya-krigen i 2011. Da snudde Eide 180 grader i løpet av 14 dager, som jeg skrev i innlegget Libyakrigen og historiens dom.

Den angivelige moralske begrunnelsen for angrepsplanene er bruken av kjemiske våpen i Syria. Men det eneste som er helt sikkert er at den lenge planlagte aggresjonen mot Syria ikke har noe som helst å gjøre med moral, humanisme eller menneskerettigheter.

Lakhdar Brahimi, FNs spesialutsending til Syria, bekrefter at en kjemisk substans har forårsaket flere hundre menneskers død i det som kan være et gassangrep den 21. august. Hvem som står bak er ikke klarlagt. FN-inspektørene, og også generalsekretær Ban Ki-moon, trygler om mer tid til å undersøke ferdig. Brahimi understreker at folkeretten er krystallklar: Et eventuelt militært «straffeangrep» på Syria må først godkjennes av FNs sikkerhetsråd.

Ingen bevis foreligger så langt for at styrkene til Syrias president Bashar al-Assad har brukt slike våpen. USA og Storbritannia hevder at de sitter på bevis i form av et lydopptak, men nekter å forelegge bevismaterialet for FN. Det henger åpenbart ikke på greip. Er det noe etterretningstjenester er gode til, er det å fabrikkere «bevis». Desinformasjon og Psyops inngår som en særdeles viktig del av pensum. Daværende utenriksminister Colin Powell demonstrerte dette for en hel verden for ti år tilbake.

Det ville være selvmord fra Assad sin side om regimet med vitende og vilje har tatt i bruk slike våpen mot egen befolkning. Hvor skruppelløs han enn måtte være, så er han ingen idiot. Skulle regimet begå slike handlinger, ville de neppe valgt et tidspunkt med FN-inspektører i landet? Det ville også pulverisere den diplomatiske ryggdekninga fra Russland og Kina, som ville bli presset til å la Assad seile sin egen sjø.

Den britiske utenriksministeren William Hague hevder, nødvendigvis mot bedre vitende, at dette er første gang kjemiske våpen er blitt brukt i det 21. århundre. Men kjemiske våpen ble brukt, i Syria, for bare noen måneder tilbake. Dette fastslo FN-observatør Carla Del Ponte i mai 2013. Hun understreket den gang at bevisene ikke pekte mot regimet, men mot opprørerne.

Det betyr at opprørerne og de utenlandske leiesoldatene deres har hatt og har tilgang til slike våpen i områder erobret fra regjeringshæren. Skulle de mangle kompetansen til å bruke dem, så har de tilgjengelig all mulig eksperthjelp fra undercover spesialstyrkene fra Tyrkia, Saudi, USA, Storbritannia, Frankrike osv. som i et par år har operert på syrisk jord.

The Daily Mail avslørte i januar en e-postutveksling som viste at Det hvite hus hadde gitt grønt lys til å iverksette et kjemisk angrep i Syria som man deretter kunne gi regimet skylda for. Artikkelen er siden fjernet fra arkivet til Daily Mail, men kan leses her.

Regjeringa i Damaskus vet utmerket godt at USA og Nato ivrer etter et «humanitært» påskudd for å intervenere i pakt med R2P-doktrinen (Responsibility to protect) – en doktrine som slår fast at Nato etter eget forgodtbefinnende kan tilsidesette FN og folkeretten når FN ikke gjør som Nato vil. Assad vet at Obama har satt sin «røde strek» ved bruk av ABC-våpen. For å helgardere seg, har Obama riktignok satt enda en strek som kan utløse direkte amerikansk intervensjon: Også i fall kjemiske våpen skulle komme på avveie eller «ute av kontroll», forbeholder USA seg retten til å gripe inn …

Storbritannias statsminister David Cameron framfører krigsbudskapet med enda større iver enn Obama og Kerry. Det hele er som en dårlig reprise på krigsoperetten til Tony Blair og George W. Bush under opptakten til angrepet på Irak for ti år siden. Også den gangen var påståtte «masseødeleggelsesvåpen» påskuddet, som vi husker.

Men den eneste bruken av kjemiske stridsmidler i det hærtatte Irak, var det USA som sto for. Innbyggerne i byen Falluja ble bombardert med brennende hvitt fosfor og napalm. Barn i Falluja blir fremdeles født med misdannelser.

De notoriske krigsforbryterne USA og Storbritannia skal altså være den internasjonale moralens voktere. Det er de samme politiske humanistene som forfølger varslere (Manning, Snowden) og invaderer avisredaksjoner (The Guardian) i sine egne land.

Følgelig kan vi trygt se bort fra at moral, humanisme eller menneskerettigheter er motivene bak. Når krigsropene nå er blitt øredøvende, har det sammenheng med at USA og Vesten har mistet grepet og skifter taktikk for gjenvinne kontrollen over Midtøsten og fullføre sin strategi for regimeendringer.

Det muslimske brorskapet har havnet i unåde etter å ha vært et viktig redskap for vestlig fjernstyring av den arabiske våren. Qatar – med TV-kanalen al-Jazeera – har vært hovedsponsor for Brorskapet, men emiratet har yppet seg for mye på andres revir og er nå henvist til bakre benk av USA og Saudi-Arabia.

Julikuppet mot Brorskapets mest synlige «politiske suksess», president Morsi i Egypt, er bare en flik av bildet. De forente arabiske emirater har nylig gjennomført en omfattende utrenskning blant Brorskapets anførere i landet. Det skjedde dagen før militærkuppet i Kairo. Tre dager seinere ble Brorskapets og Qatars folk i den syriske Nasjonalkoalisjonen, blant annet «statsminister» Ghassan Hitto, kastet ut og erstattet med ledere som lystrer Saudi-Arabia og USA direkte, som Ahmed Assi al-Jarba.

Den syriske regjeringshæren har lenge vært på offensiven, mens de fragmenterte opprørerne og de islamistiske gruppene og deres fremmede sponsorer er splittet og kjemper innbyrdes. Denne for USA og Nato ulykksalige utvikling måtte snus.

USA og Vesten vil etter alt å dømme utnytte «momentumet» fra Egypt til å skru hjulene tilbake over hele linja. Framfor alt vil de fjerne det siste hinderet for det avgjørende felttoget mot Iran, nemlig det gjenstridige Syria. Det kan i verste fall bety å sette hele Midtøsten – i ytterste instans hele verden – i brann.

Israel gnir seg ikke bare i hendene, men forbereder seg som aktiv bidragsyter – og har allerede gjennomført flere rakettangrep mot syriske mål det siste året. Ikke ett av dem har møtt noen form for protest fra den norske regjering. (Se innlegget Østers Barth Eide.)

Nå sier Eide at han er «dypt bekymret over signaler om bruk av militær makt uten at det er forankret i FN. Jeg vil advare mot å spekulere offentlig i et slikt scenario. … man risikerer å snakke seg inn i et hjørne man ikke kommer ut av» ifølge VG 26.08.2013.

«Jeg oppfatter dette som et ønske om å vise tydelighet, men jeg vil be dem som nå snakker høyt om dette om å tenke seg om. Det sier jeg basert på tidligere erfaringer», fortsetter han.

Våre tidligere erfaringer med Eide er heller ikke de beste. Når amerikanerne legger press på norske statsråder, blir de erfaringsmessig tøyelige som seigmenn, bare ikke så smakfulle.

Derfor gjør krigsmotstandere og fredsforkjempere klokt i å forberede seg på det verste.

Valgkampen bør brukes til å sette krigspartiene til veggs. Så langt er det Venstre som peker seg ut som reaksjonær spydspiss og nå framstår som Norges fremste krigshisserparti. Men samtlige av Stortingspartiene har jo solid tradisjon for å følge etter når Uncle Sam forlanger det. Også SV, som kjent.

Har statsminister Jens Stoltenberg vilje eller evne til å stå imot når han skal på pilgrimsreise til Obama 4. september? Og vil Stoltenberg avlyse besøket dersom Obama i mellomtida trykker på utløserknappen?

Se dét hadde det stått respekt av. Kanskje det til og med ville gi solid valguttelling for de rødgrønne. Dessverre er det grunn til å mistenke at båndene til USA er viktigere enn norske velgere.

Første gang publisert [her] på nyemeninger.no den 28. august 2013

Revolusjon er organ for Kommunistisk plattform, KPML

Krigsalliansen NATO har samlet sine undersåtter på toppmøtet i Warszawa.

Stopp NATODet er også besluttet at Norge skal sende soldater til Øst-Europa som en del av krigsforberedelsene mot Russland. Erna Solberg mener at Russland ikke har noen grunn til å bli misfornøyd over at Norge nok en gang viser fingeren østover. Hun sier til NRK: «Det er viktig for NATO-solidariteten at alle land i NATO føler at NATO faktisk kan hjelpe dem med sikkerheten, og kan i en gitt krisesituasjon komme med hjelp.»

Arbeidets Parti i Iran (Toufan) advarer mot fordekte og tvilsomme 'revolusjonære' iranske organisasjoner, som Mujahedin og de såkalte Arbeiderkommunistene, som «ikke vil ta stilling» til konflikten mellom USA og Iran og som dermed i praksis spiller rolla som femtekolonnister for imperialismen og sionismen.

En mektig bølge av sympati og solidaritet med det iranske folket for at det skal stå opp imot de amerikanske truslene, ruller over hele verden, skriver Toufan. Motpoler bygger seg opp i Iran, i Midtøsten og i verden. Disse alliansene vil spille avgjørende roller i forhold til den videre utviklinga i regionen.

Det offisielle Norge tar sterk avstand fra æresdrap. Ikke desto mindre lærer norske soldatbarn å se på drap i NATO-regi på fremmed jord som ærerike handlinger.

Dette er barnepakka Forsvaret tilbyr ungene som utenlandspersonellet etterlater hjemme..En del av sortimentet i barnepakka Forsvaret tilbyr de mindreårige «hjemmeheltene».Forsvaret har lenge drevet aktiv verving for å lokke ungdom ut i tjeneste for NATO. Rekrutteringa foregår regelmessig med svære annonsekampanjer og glansa magasiner der kvinner og menn blir fortalt at de kan «gjøre en innsats for Norge» ved å sette militærstøvlene på fremmed jord.

Leder, Kommunistisk Politik 4, 2009

Fogh fikk rødmaling over seg da han i 2003 fikk Folketinget med på å gå til krig mot Irak.Svært mye tyder på at Anders Fogh Rasmussen både er kandidat og seriøs søker til posten som generalsekretær for NATO. Hvor mye dansker flest enn ville gi for å se Anders Fogh forsvinne langt, langt vekk, bør verden informeres om hva det er for slags mann man vil stille i spissen for klodens sterkeste og best væpnede krigsallianse.

I den vestlige verden er det ikke mange som kjenner Anders Fogh. Internasjonale medier har vist ham med rød maling, da han sendte Danmark i krig mot Irak, og når hans portrett ble brent sammen med det danske flagget av sinte muslimske masser i protest mot Muhammed-karikaturene.

Verdensopinionen bør derfor få kjennskap til visse grunnleggende kjensgjerninger om mannen. Det kunne være følgende:

Anders Fogh Rasmussen (f. 1953) er en dansk politisk kameleon, leder av partiet Venstre, landets største høyreparti. Han er statsminister i en høyre-høyre-høyreregjering, som undertiden later som om den er nesten sosialdemokratisk, men støtter seg på et av de mest framgangsrike fremmedfiendtlige, islamofobiske og krigslystne partier i Europa. [Dansk Folkeparti – o.a.]

Han er gift med fru Anne-Mette, som gikk fra en stilling som uorganisert barnehagepedagog via TV-konkurransen ’Dansefeber’ til en midlertidig stilling som brevkasseredaktør i påvente av nye utenlandstilbud. Politisk har fruen gjort seg bemerket med en enkelt uttalelse: «Jeg orker bare ikke høre om denne finanskrisen. Hvor er den?»

Anders Foghs tidlige politiske karriere omfattet posten som skatte- og økonomiminister (1987-92) i den borgerlige regjering Schlüter. Han ble tvunget til å gå av etter en sak om «kreativ bokføring» i skattedepartementet og for å ha ført Folketinget bak lyset. På denne ministerposten ble han avløst av partifellen Peter Brixtofte, som i 2008 av den danske høyesterett fikk stadfestet en dom på to års fengsel for embetsforsømmelse i forbindelse med hans neste jobb som ordfører i Farum kommune.

NATO-landet Tyrkia og president Erdoğan har lenge drevet et dobbeltspill i forhold til den fascistiske terrorgruppa Islamsk Stat, som den ser på som en alliert i kampen mot den kurdiske nasjonale bevegelsen i Syria, Irak og Tyrkia. Regjeringa har et hovedansvar for IS-massakren på tyrkisk jord, skriver det tyrkiske arbeiderpartiet EMEP.

Massakren i Suruc kostet 30 mennesker livet.Konsekvensene av (det tyrkiske regjeringspartiet) AKPs utenrikspolitikk har nå resultert i massakrer. Mens ingenting er kjent rundt eksplosjonene i Reyhanli og Antep så vi generalprøven på en massakre i Diyarbakir under valgkampen, og de reelle gjerningsmennene har fortsatt ikke blitt tatt.

København, 09.17.11 (CAKO) Walter Fauntroy, prest og tidligere medlem av den amerikanske Kongressen (Dem.), hevdet i et intervju med den afrikansk-amerikanske ukeavisen The Afro, publisert 7. september, at han i løpet av et utvidet fredsoppdrag i Libya har sett danske spesialstyrker – sammen med franske – storme landsbyer og halshugge, lemleste og drepe så vel opprørere som soldater lojale mot den libyske regjeringen under Muammar Gaddafi.

Norge ut av NATO. Foto: Revolusjon CC/BYNATO går til toppmøte i Lisboa den 19. november for å legge det som kalles en ny strategi, NATO 2020. Sist NATO reviderte sin strategi, for elleve år sida, var det starten på et bomberegn over Jugoslavia som siden har fortsatt out-of-area østover og eskalert i takt med «krigen mot terror».

Strategiutvalget, som er ledet av tidligere utenriksminister Madeleine Albright, legger opp til en «allianse som er tilpasningsdyktig og fleksibel i denne perioden med usikkerhet i det 21. århundret». Det meste av denne usikkerheten skyldes nettopp et stadig mer aggressivt NATO, men det inngår ikke i analysen.

{jcomments off}

Moder Agnès Mariam de la Croix forteller om den sekteriske volden og «Den frie syriske hærens» overgrep mot kristne og andre minoriteter med støtte fra Vesten.

– La oss og det syriske folket være i fred. Dere bringer ikke annet med dere enn vold. Slutt med å forsyne opprørere utenfra, appellerer hun til de vestlige stormaktene.

AGM-119 “Penguin” sjømissil blir skutt ut fra et SH-60B “Sea Hawk” helikopter. Foto: US Navy
AGM-119 “Penguin” sjømissil blir skutt ut fra et SH-60B “Sea Hawk” helikopter nær Okinawa. Penguin er produsert av Kongsberg-gruppen. Bilde frigitt fra US Navy, tatt av Lisa Aman.

Regna etter folketall er «fredsnasjonen» Norge verdens største våpeneksportør. I absolutte tall er Norge nummer 6 på lista over våpen- og ammunisjonseksporterende land. Våpen og ammunisjon blir eksportert til alle NATO-land, samt en rekke andre «demokratiske» regimer som for eksempel Saudi-Arabia.

Organisasjonen Changemaker har laget et nyttig  faktahefte om norske våpeninteresser og eksportvirksomheten. [Les heftet her]

Den truende krigen mot Jemen er i gang!

Den sjiamuslimske «halvmånen» i Midtøsten.Det er rapportert at 100 saudiske krigsfly har bombet den jemenittiske hovedstaden Sanaa som nylig ble erobret av Houthi-opprørere, og at om lag 150.000 soldater er satt inn i en bakkeoffensiv i det nordlige Jemen.

Stans aggresjonen mot Syria

  • Stans aggresjonen mot Syria!

  • Ingen norske bidrag eller støtte til terrorkrigen!

  • Still løgnerne og krigsforbryterne til ansvar!

Skriv under oppropet Stans aggresjonen mot Syria

- og spre budskapet videre til venner, på sosiale medier osv.!

{jcomments off}

 

 

 

Luftangrepet mot Jemen er brudd på internasjonal lov og en aggresjonshandling!

Saudi-Arabia er USA-imperialismens forlenga arm i Midtøsten, som nå har gått løs på Jemen og slakter arabere i navnet til arabere. Det skriver de iranske marxist-leninistene i denne uttalelsen.

toufanOnsdag 25. mars fikk Saudi Arabia grønt lys av de amerikanske imperialistene og med støtte fra stater som Jordan, Kuwait, Bahrain, De forente arabiske emirater, Qatar … til å starte bombardementet av flere byer, flyplasser og militærbaser kontrollert av sjiamuslimske Houthi (Zaidi) under navnet Operation Decisive Storm. Påskuddet var at det var nødvendig å hindre framrykkinga til «sjiamuslimske terrorister».

Maktfordelingsprinsippet i USA innebærer blant annet at presidenten ikke på egen hånd kan erklære krig, unntatt hvis USA er direkte truet eller under angrep fra en fremmed makt.

Men han kan sjølsagt få fullmakt fra kongressen, gjerne på falskt grunnlag. Det skjedde i 2002 da Irak var målskiva. Nå har det kanskje skjedd igjen, denne gang med Iran i siktet.

Norge trekkes nå med i en brutal krig mot Libya, til tross for at den norske regjeringa tidligere mente at «det er viktig at libyerne må lage sin egen revolusjon» og har advart mot vestlig innblanding.

Stopp NATO!Nesten uten offentlig debatt har Riksdagen den 25. mai 2016 ofret den århundrelange svenske nøytralitetspolitikken ved å slutte seg til Vertslandsavtalen med NATO. Folkelige protestdemonstrasjoner og 41 300 underskrifter er feid til side av Riksdagen.

USS Abraham Lincoln. Foto: Wikipedia/US Navy.
Styrkeoppbygging: USS Abraham Lincoln på tokt med støttefartøyer. Foto: Wikipedia/US Navy.
USA slår stadig kraftigere på krigstrommene mot Iran. Argumentene ligner til forveksling de som ble brukt mot Irak før det fatale angrepet i 2003.

FN skjerper tonen med nye sanksjoner, uten at Kina eller Russland legger ned veto i Sikkerhetsrådet. De imperialistiske rivalenes ettergivenhet og Obamas dalende popularitet i det kriseherja USA, gjør ny aggresjon fristende – sjøl om alle innser at det ville være den rene galskap.

Det pågår en enorm styrkeoppbygging i og rundt Persiabukta. USA har nettopp utplassert sin fjerde ubåt i Gulfen, tre andre ubåter vaker fra før av utenfor kysten av Bahrain. Hangarskipene USS Abraham Lincoln og franske Charles de Gaulle er dirigert til området. Abraham Lincoln blir eskortert av en krysser og fire destroyere. Totalt tretti kampfartøyer befinner seg i regionen, inklusive de som tilhører Storbritannia og Frankrike. I tillegg kommer en lang rekke støttefartøyer.