Det som nå skjer er en dårlig reprise på krigsoperetten til Tony Blair og George W. Bush under opptakten til angrepet på Irak for ti år siden. Kan vi stole på at Barth Eide og Stoltenberg holder fingrene unna avtrekkeren når USA og UK sier «skyt»?

Truslene fra John Kerry, William Hague og David Cameron om å angripe Syria uanfektet av FNs Sikkerhetsråd og folkeretten er blitt så voldsomme at «man risikerer å snakke seg inn i et hjørne man ikke kommer ut av», for å sitere utenriksminister Espen Barth Eide (VG 26.08.2013).

Barth Eide gir inntrykk av at han ikke ønsker at vi skal havne i et slikt hjørne, og det er jo prisverdig. Men faren er overhengende for at USA og Storbritannia med sin styrkeoppbygging og krigerske retorikk for lengst har stengt retretten.

Så får vi se om Barth Eide står mer til troende denne gangen enn han gjorde under opptakten til Libya-krigen i 2011. Da snudde Eide 180 grader i løpet av 14 dager, som jeg skrev i innlegget Libyakrigen og historiens dom.

Den angivelige moralske begrunnelsen for angrepsplanene er bruken av kjemiske våpen i Syria. Men det eneste som er helt sikkert er at den lenge planlagte aggresjonen mot Syria ikke har noe som helst å gjøre med moral, humanisme eller menneskerettigheter.

Lakhdar Brahimi, FNs spesialutsending til Syria, bekrefter at en kjemisk substans har forårsaket flere hundre menneskers død i det som kan være et gassangrep den 21. august. Hvem som står bak er ikke klarlagt. FN-inspektørene, og også generalsekretær Ban Ki-moon, trygler om mer tid til å undersøke ferdig. Brahimi understreker at folkeretten er krystallklar: Et eventuelt militært «straffeangrep» på Syria må først godkjennes av FNs sikkerhetsråd.

Ingen bevis foreligger så langt for at styrkene til Syrias president Bashar al-Assad har brukt slike våpen. USA og Storbritannia hevder at de sitter på bevis i form av et lydopptak, men nekter å forelegge bevismaterialet for FN. Det henger åpenbart ikke på greip. Er det noe etterretningstjenester er gode til, er det å fabrikkere «bevis». Desinformasjon og Psyops inngår som en særdeles viktig del av pensum. Daværende utenriksminister Colin Powell demonstrerte dette for en hel verden for ti år tilbake.

Det ville være selvmord fra Assad sin side om regimet med vitende og vilje har tatt i bruk slike våpen mot egen befolkning. Hvor skruppelløs han enn måtte være, så er han ingen idiot. Skulle regimet begå slike handlinger, ville de neppe valgt et tidspunkt med FN-inspektører i landet? Det ville også pulverisere den diplomatiske ryggdekninga fra Russland og Kina, som ville bli presset til å la Assad seile sin egen sjø.

Den britiske utenriksministeren William Hague hevder, nødvendigvis mot bedre vitende, at dette er første gang kjemiske våpen er blitt brukt i det 21. århundre. Men kjemiske våpen ble brukt, i Syria, for bare noen måneder tilbake. Dette fastslo FN-observatør Carla Del Ponte i mai 2013. Hun understreket den gang at bevisene ikke pekte mot regimet, men mot opprørerne.

Det betyr at opprørerne og de utenlandske leiesoldatene deres har hatt og har tilgang til slike våpen i områder erobret fra regjeringshæren. Skulle de mangle kompetansen til å bruke dem, så har de tilgjengelig all mulig eksperthjelp fra undercover spesialstyrkene fra Tyrkia, Saudi, USA, Storbritannia, Frankrike osv. som i et par år har operert på syrisk jord.

The Daily Mail avslørte i januar en e-postutveksling som viste at Det hvite hus hadde gitt grønt lys til å iverksette et kjemisk angrep i Syria som man deretter kunne gi regimet skylda for. Artikkelen er siden fjernet fra arkivet til Daily Mail, men kan leses her.

Regjeringa i Damaskus vet utmerket godt at USA og Nato ivrer etter et «humanitært» påskudd for å intervenere i pakt med R2P-doktrinen (Responsibility to protect) – en doktrine som slår fast at Nato etter eget forgodtbefinnende kan tilsidesette FN og folkeretten når FN ikke gjør som Nato vil. Assad vet at Obama har satt sin «røde strek» ved bruk av ABC-våpen. For å helgardere seg, har Obama riktignok satt enda en strek som kan utløse direkte amerikansk intervensjon: Også i fall kjemiske våpen skulle komme på avveie eller «ute av kontroll», forbeholder USA seg retten til å gripe inn …

Storbritannias statsminister David Cameron framfører krigsbudskapet med enda større iver enn Obama og Kerry. Det hele er som en dårlig reprise på krigsoperetten til Tony Blair og George W. Bush under opptakten til angrepet på Irak for ti år siden. Også den gangen var påståtte «masseødeleggelsesvåpen» påskuddet, som vi husker.

Men den eneste bruken av kjemiske stridsmidler i det hærtatte Irak, var det USA som sto for. Innbyggerne i byen Falluja ble bombardert med brennende hvitt fosfor og napalm. Barn i Falluja blir fremdeles født med misdannelser.

De notoriske krigsforbryterne USA og Storbritannia skal altså være den internasjonale moralens voktere. Det er de samme politiske humanistene som forfølger varslere (Manning, Snowden) og invaderer avisredaksjoner (The Guardian) i sine egne land.

Følgelig kan vi trygt se bort fra at moral, humanisme eller menneskerettigheter er motivene bak. Når krigsropene nå er blitt øredøvende, har det sammenheng med at USA og Vesten har mistet grepet og skifter taktikk for gjenvinne kontrollen over Midtøsten og fullføre sin strategi for regimeendringer.

Det muslimske brorskapet har havnet i unåde etter å ha vært et viktig redskap for vestlig fjernstyring av den arabiske våren. Qatar – med TV-kanalen al-Jazeera – har vært hovedsponsor for Brorskapet, men emiratet har yppet seg for mye på andres revir og er nå henvist til bakre benk av USA og Saudi-Arabia.

Julikuppet mot Brorskapets mest synlige «politiske suksess», president Morsi i Egypt, er bare en flik av bildet. De forente arabiske emirater har nylig gjennomført en omfattende utrenskning blant Brorskapets anførere i landet. Det skjedde dagen før militærkuppet i Kairo. Tre dager seinere ble Brorskapets og Qatars folk i den syriske Nasjonalkoalisjonen, blant annet «statsminister» Ghassan Hitto, kastet ut og erstattet med ledere som lystrer Saudi-Arabia og USA direkte, som Ahmed Assi al-Jarba.

Den syriske regjeringshæren har lenge vært på offensiven, mens de fragmenterte opprørerne og de islamistiske gruppene og deres fremmede sponsorer er splittet og kjemper innbyrdes. Denne for USA og Nato ulykksalige utvikling måtte snus.

USA og Vesten vil etter alt å dømme utnytte «momentumet» fra Egypt til å skru hjulene tilbake over hele linja. Framfor alt vil de fjerne det siste hinderet for det avgjørende felttoget mot Iran, nemlig det gjenstridige Syria. Det kan i verste fall bety å sette hele Midtøsten – i ytterste instans hele verden – i brann.

Israel gnir seg ikke bare i hendene, men forbereder seg som aktiv bidragsyter – og har allerede gjennomført flere rakettangrep mot syriske mål det siste året. Ikke ett av dem har møtt noen form for protest fra den norske regjering. (Se innlegget Østers Barth Eide.)

Nå sier Eide at han er «dypt bekymret over signaler om bruk av militær makt uten at det er forankret i FN. Jeg vil advare mot å spekulere offentlig i et slikt scenario. … man risikerer å snakke seg inn i et hjørne man ikke kommer ut av» ifølge VG 26.08.2013.

«Jeg oppfatter dette som et ønske om å vise tydelighet, men jeg vil be dem som nå snakker høyt om dette om å tenke seg om. Det sier jeg basert på tidligere erfaringer», fortsetter han.

Våre tidligere erfaringer med Eide er heller ikke de beste. Når amerikanerne legger press på norske statsråder, blir de erfaringsmessig tøyelige som seigmenn, bare ikke så smakfulle.

Derfor gjør krigsmotstandere og fredsforkjempere klokt i å forberede seg på det verste.

Valgkampen bør brukes til å sette krigspartiene til veggs. Så langt er det Venstre som peker seg ut som reaksjonær spydspiss og nå framstår som Norges fremste krigshisserparti. Men samtlige av Stortingspartiene har jo solid tradisjon for å følge etter når Uncle Sam forlanger det. Også SV, som kjent.

Har statsminister Jens Stoltenberg vilje eller evne til å stå imot når han skal på pilgrimsreise til Obama 4. september? Og vil Stoltenberg avlyse besøket dersom Obama i mellomtida trykker på utløserknappen?

Se dét hadde det stått respekt av. Kanskje det til og med ville gi solid valguttelling for de rødgrønne. Dessverre er det grunn til å mistenke at båndene til USA er viktigere enn norske velgere.

Første gang publisert [her] på nyemeninger.no den 28. august 2013

Revolusjon er organ for Kommunistisk plattform, KPML

syriaflaggDet som så ut til å bli en reprise på krigen mot Irak i 2003, er foreløpig satt på vent. Men krigsmotstandere må ikke la seg lure: USA og Vesten venter bare på et påskudd på å gå til krig.

Jens Stoltenberg February 2015Det er ikke mye igjen av den forsonlige landsfaderen Jens Stoltenberg etter at han er blitt drillet i hatretorikk av NATO. Nå er han på visitt i Norge for å overtale de blå regjeringstrollene til å bruke enda flere milliarder til opprustning og krig.

Det blir sikkert ikke vanskelig.

AWACS og F-16 på NATO-øvelse. Foto fra Wikipedia.AWACS og F-16 på NATO-øvelse.
Foto fra Wikipedia.
Dette foregår samtidig med en av de mest storstilte offensive krigsflyøvelsene noensinne i skandinavisk luftrom – Arctic Challenge Exercise 2015 (ACE 2015), og en ditto marineøvelse (BALTOPS) i Østersjøen som omfatter 49 skip og 61 fly og involverer Finland, Sverige og Georgia.

Stoltenberg vil også presse Norge til å bli aktivt med i NATOs omstridte rakettforsvar, som i praksis er rettet mot Russland. Dette er det stikk motsatte av Soria Moria-erklæringen fra hans egen regjeringstid: «Regjeringen vil at Norge skal arbeide for å skrinlegge dagens planer for rakettforsvar», het det den gangen.

Leigehær for USA med lidingar for det syriske folket som resultat.

Folkets forsvarseenheter (YPG) i kamp mot Nusrafronten i Ras al-Ayn. Foto fra Wikipedia.Folkets forsvarseenheter (YPG) i kamp mot Nusrafronten i Ras al-Ayn. Foto fra Wikipedia.Noreg si rolle i Syria-krigen vil gå frå politisk støttespelar for å få til regimeskifte i Syria, til ei aktiv, om enn lita, militær rolle.

20. mars 2009: 6 år med okupasjon.

 

Komiteen for et fritt Irak har laget denne plakaten i anledning 6-årsdagen for den kriminelle okkupasjonen av Irak. Illustrasjon ved Carlos Latuff.

Plakaten kan lastes ned fra www.frittirak.no

NATO og USA har med 15.000 mann gått til storoffensiv i Helmand-provinsen i Afghanistan. Det blir kalt svenneprøven for president Obamas opptrapping av krigen med 30.000 nye soldater.

Det som skal være en styrkedemonstrasjon, vil om en tid ende i en ynkelig retrett. Okkupantene er dømt til nederlag, men kommer i sin desperasjon til å fortsette med å begå nye massakrer.

Det offisielle Norge tar sterk avstand fra æresdrap. Ikke desto mindre lærer norske soldatbarn å se på drap i NATO-regi på fremmed jord som ærerike handlinger.

Dette er barnepakka Forsvaret tilbyr ungene som utenlandspersonellet etterlater hjemme..En del av sortimentet i barnepakka Forsvaret tilbyr de mindreårige «hjemmeheltene».Forsvaret har lenge drevet aktiv verving for å lokke ungdom ut i tjeneste for NATO. Rekrutteringa foregår regelmessig med svære annonsekampanjer og glansa magasiner der kvinner og menn blir fortalt at de kan «gjøre en innsats for Norge» ved å sette militærstøvlene på fremmed jord.

Paroler mot krigen i Afghanistan var godt synlige i motdemonstrasjonen. Foto: Revolusjon.
Foto: Revolusjon.
Om lag to tusen mennesker samlet seg til en fredelig protest mot tildelinga av fredsprisen til Barack Obama i Oslo den 10. desember. Dermed ble det skapt ei nødvendig motvekt til Obamania-rusen som har preget mediebildet de siste dagene.

Et trettitalls organisasjoner hadde tilsluttet seg arrangementet, blant dem KPML og ML-gruppa Revolusjon. Den amerikanske fredsaktivisten Cindy Sheehan var en av appellantene før avmarsj fra Jernbanetorget. Etter toget var det konsert på Smuget og på Blitz.

Flere bilder fra demoen på fronlinjer.no

Norge ut av NATO. Foto: Revolusjon CC/BYNATO går til toppmøte i Lisboa den 19. november for å legge det som kalles en ny strategi, NATO 2020. Sist NATO reviderte sin strategi, for elleve år sida, var det starten på et bomberegn over Jugoslavia som siden har fortsatt out-of-area østover og eskalert i takt med «krigen mot terror».

Strategiutvalget, som er ledet av tidligere utenriksminister Madeleine Albright, legger opp til en «allianse som er tilpasningsdyktig og fleksibel i denne perioden med usikkerhet i det 21. århundret». Det meste av denne usikkerheten skyldes nettopp et stadig mer aggressivt NATO, men det inngår ikke i analysen.

Dokumentasjon Som en motvekt mot den imperialistiske krigspropagandaen, bringer vi her et utdrag fra Talibans melding fra slagmarken i Afghanistan.


I navnet til Allah, den nådige og barmhjertige.

De siste to ukene har en hær på 15.000 mann fra NATO, Storbritannia og USA gjennomført militære operasjoner i det lille området rundt Marjah, som ligger i Nad Ali-distriktet [kart]. En rekke fiendtlige bombefly, inkludert ubemannede droner og 60 kamphelikoptre deltar i operasjonen. Utenom dette har fienden også satt inn sine store og mest avanserte stridsvogner, Abraham og Shifton, som veier ca 65 tonn stykket.

Men til tross for forberedelser, skryt og propagandastunt har fienden vært ute av stand til å gjøre framskritt mot en liten gruppe av Mujahedin, som ikke teller mer enn 1000 væpnede menn og har våpen som ikke kan sammenlignes med fiendens. Men likevel, den selvoppofrende og dedikerte mujahedin har modig og vellykket stengt veien for okkupantene.

USA sender mange beskjeder samtidig. Tegning: Carlos Latuff.Det er ironisk at Syria med sin uforsonlige kamp mot fremmedkrigerne fra IS (Islamsk Stat), al-Nusra og al-Qaida framstår som sivilisasjonens skanse i Levanten. Like ironisk er det at USA kan finne på å utnytte sin «kamp mot IS» til å gå til fornyet intervensjon mot nettopp Syria.

Også Danmark er i den sørgelige situasjon at det er et enstemmig parlament som slutter opp om imperialistenes bombekrig mot Libya. Forskjellen er at dér sitter Rødt sitt søsterparti, Enhedslisten, representert. Også Enhedslisten stemte villig vekk for krig og dansk aggresjon.

Løpeseddel fra KPml og Revolusjon i anledning antikrigsmarkeringa den 14. juni

En krigsgal regjering og et blodtørstig Storting

Flyer om krigen mot Libya | 14. juni 2011.Den 7. juni oppgir NATO at krigsalliansen har gjennomført over 10 000 tokt over Libya, hvorav 3860 angrepstokt, siden den 31. mars (da USA overlot ansvaret til NATO).

Norge har hatt seks kampfly i døgnkontinuerlig aktivitet siden midten av mars. De har stått for mellom 10 og 15 prosent av angrepstoktene. Fram til 7. juni hadde norske fly sluppet 388 bomber, mange av disse i og rundt millionbyen Tripoli. Regjeringa besluttet den 10. juni «å videreføre det norske kampflybidraget med fire F-16 kampfly fra 24. juni til 1. august 2011». Altså mer av det samme.

{jcomments off}

Moder Agnès Mariam de la Croix forteller om den sekteriske volden og «Den frie syriske hærens» overgrep mot kristne og andre minoriteter med støtte fra Vesten.

– La oss og det syriske folket være i fred. Dere bringer ikke annet med dere enn vold. Slutt med å forsyne opprørere utenfra, appellerer hun til de vestlige stormaktene.

60 år med NATO er 60 år for mye

Den 24. mars 1999 avslørte NATO seg i full skala som en aggressiv allianse. Bomberegnet over Jugoslavia var første utprøving av NATOs nye aggresjonskonsept.

Beograd er fortsatt preget av NATOs bombing. Tiårsdagen blir markert i Beograd, bare ei uke før NATO-høvdingene skal feire sitt 60-årsjubileum i Strasbourg. I Strasbourg blir det mobilisert til storinnrykk av motdemonstranter fra hele Europa. I et opprop undertegnet av blant andre tidligere amerikansk justisminister Ramsey Clark, blir det minnet om at mer enn 80 prosent av NATOs bombetokter var retta mot sivile mål, boligkvarterer, arbeidsplasser, helseinstitusjoner og skoler. 50 000 ammunisjonsrunder med utarmet uran har, i tillegg til bombardement mot kjemiske fabrikker, forårsaket forgiftning av mennesker og miljø for lang tid framover. Den dag i dag blir folk drept av klasebomber og miner.

Med denne ulovlige krigen og aggresjonshandlinga mot Jugoslavia brøt NATO sin egen pakt og krenket slutterklæringa fra Helsinki såvel som FN-charteret. Suvereniteten og den territorielle integriteten som FN-charteret slår ring om, ble ignorert og rett og slett bombet i filler. Dette var også den første krigen der mediene ble et viktig angrepsmål: TV-stasjonen i Beograd ble smadret av NATO og internettlinjene til landet ble forsøkt stengt av.

filmrullSe videoen Serbia ten years on

Tre danske okkupantsoldater ble i går drept i Afghanistan. Krigsherren Lars Løkke Rasmussen var ute med de store ord og sa at de døde for «fred, frihet, demokrati og dansk sikkerhet».

USS Abraham Lincoln. Foto: Wikipedia/US Navy.
Styrkeoppbygging: USS Abraham Lincoln på tokt med støttefartøyer. Foto: Wikipedia/US Navy.
USA slår stadig kraftigere på krigstrommene mot Iran. Argumentene ligner til forveksling de som ble brukt mot Irak før det fatale angrepet i 2003.

FN skjerper tonen med nye sanksjoner, uten at Kina eller Russland legger ned veto i Sikkerhetsrådet. De imperialistiske rivalenes ettergivenhet og Obamas dalende popularitet i det kriseherja USA, gjør ny aggresjon fristende – sjøl om alle innser at det ville være den rene galskap.

Det pågår en enorm styrkeoppbygging i og rundt Persiabukta. USA har nettopp utplassert sin fjerde ubåt i Gulfen, tre andre ubåter vaker fra før av utenfor kysten av Bahrain. Hangarskipene USS Abraham Lincoln og franske Charles de Gaulle er dirigert til området. Abraham Lincoln blir eskortert av en krysser og fire destroyere. Totalt tretti kampfartøyer befinner seg i regionen, inklusive de som tilhører Storbritannia og Frankrike. I tillegg kommer en lang rekke støttefartøyer.