«Kampen som nå står i Risavika er del av en global kamp.»
Lars M. Johnsen, nestleder i NTF.
Angrepene på havnearbeiderne og Norsk Transportarbeiderforbund blir stadig mer aggressive. – Kampen blir langvarig, men vi vil ikke gi oss, sier nestleder Lars Johnsen i Norsk Transportarbeiderforbund.
Boikotten av Risavika terminal startet 1. november. Foto: Roy Ervin Solstad - NTFKonflikten ved Risavika utenfor Stavanger er i ferd med å spre seg til hele landet. NHO og rederikapitalen ønsker å framprovosere et «endelig oppgjør» med de gjenstridige havnearbeiderne og deres hevdvunne fortrinnsrett til losse- og lastearbeidet.
Risavika Terminal AS og Norsea nekter å inngå tariffavtale med havnearbeiderne organisert i Transportarbeiderforbundet (NTF). NTF innledet en boikott av terminalen den 1. november.
Solidaritet hjemme og ute
Omlag 200 fagorganiserte fra inn- og utland møtte fram i Risavika 27. november for å markere støtte til havnearbeidernes tariffkrav. Markeringa skjedde i regi av LO i Stavanger. Havnearbeiderne i Tromsø og Mosjøen går ut i sympatistreik fra 7. desember.
Lars M. Johnsen er nestleder i NTF. Foto: NTF– Dette kommer til å bli langvarig, men vi vil ikke gi oss, sier nestleder Lars Johnsen i Transportarbeiderforbundet til revolusjon.no – Vi har støtte fra alle LO-forbund, også fra Industri og Energi, og fra Den internasjonale transportarbeiderføderasjonen ITF, understreker han.
Dessverre har Industri Energi-organiserte ved Risavika Terminal AS og NorSea AS latt seg bruke som støttespillere for terminalledelsen, idet de frykter for jobbene sine. Ingen av de ansatte i Risavika Terminal vil miste jobben som følge av at bedriften etablerer en tariffavtale for losse- og lastearbeidet med Norsk Transportarbeiderforbund. Johnsen tror heller ikke at dette vil medføre rasjonalisering i NorSea. I dag utfører NorSeas ansatte terminalarbeid og deler av losse- og lastearbeidet for Risavika Terminal. – Dersom opprettelsen av tariffavtalen skulle medføre at noen få skulle miste jobben, har vi en avtale med Industri Energi om å løse dette ved at disse vil få ansettelse i Stavanger Losse- og Lastekontor, forsikrer NTF-nestlederen.
ILO-konvensjon 137 – ratifisert av Norge i 1974 – slår fast at registrerte havnearbeidere har fortrinnsrett til lasting- og lossing av skip. I 1997 slo Høyesterett fast at Norsk Transportarbeiderforbund hadde rett til å utføre boikottaksjoner for å få på plass en tariffavtale for området.På toppen av dette har arbeidsgiverne tapt i Den faste tvistenemd, de har tapt i Arbeidsretten og de har tapt grundig i Tingretten. Likevel nekter de fremdeles å inngå tariffavtale.
NHO vil ha full konfrontasjon
NHO trapper i stedet opp kampen. De har lagt an en særdeles aggressiv retorikk i mediene, gjerne gjennom stedfortredere. Til og med primitiv antikommunisme brukes i hetsen mot havnearbeiderne. Styreleder ved Oslo Havn, Bernt Stilluf Karlsen, spiller her en spydspissrolle.
Karlsen, som også er Venstrepolitiker og storinvestor, sier til VG at de er nødt til å «vurdere å stenge deler av Oslo Havn» som følge av konflikten med losse- og lastearbeidere. I flere medier har Stilluf Karlsen kommet med påstander om at havnearbeiderne er «gamle kommunister», at de alle tjener 600.000 kroner omtrent uten å jobbe og så videre.
– Med ei grunnlønn på 170 kroner i timen er det plent umulig for bryggearbeiderne å oppnå ei slik lønn som det Stilluf Karlsen snakker om, sier nestleder Lars Johnsen i NTF til revolusjon.no Johnsen har sett seg mer enn lei på at motparten tyr til regelrette usannheter i et forsøk på å tilspisse konflikten maksimalt.
Transportarbeiderne har merka seg en klart endra holdning fra arbeidsgiversida de siste åra. – Tendensen over de siste ti åra er at vi får generelt avslag på krav om tariffavtale. Vi har nylig krevd tariffavtale ved tre bedrifter, alle steder er kravet avvist, forteller han.
Torn i øyet
Laste- og lossearbeiderne har historisk sett vært en torn i øyet på arbeidsgiverne. Ikke bare fordi de har vært militante og har demonstrert internasjonal solidaritet i praksis, men også fordi måten laste- og lossekontorene er organisert på, spesielt i mindre havner, gir sterke begrensninger på arbeidsgivernes eneveldige styringsrett. Lossekontorene er av de få stedene hvor bedriftsdemokratiet faktisk er reellt. En sånn uting vil bedriftsherrene gjerne til livs.
Fleksibilisering har lenge vært et mantra for arbeidskjøperne. Det burde være avslørende når heller ikke havnearbeidere som stiller opp døgnet rundt er «fleksible» nok.
– Ingen andre enn bryggearbeiderne står så mye til arbeidsgivers disposisjon, sier Johnsen. – De møter opp når båtene kommer, uansett.
– Det har riktig nok blitt et problem i Oslo havn, legger han til, – fordi de her har bemanna ned så sterkt at det blir helt nødvendig å hente inn andre for å gjøre jobben.
Transportarbeiderforbundet ser på dette som en bevisst strategi for å svekke de NTF-organiserte bryggearbeiderne. – De vil si opp fem mann nå, det trengs tvert om en oppbemanning, sier Johnsen.
Privatisering
Havnene i Norge har tradisjonelt sett vært kommunalt drevet. Risavika er imidlertid privat, og stadig mer gods er flytta fra Stavanger havn til Risavika.
– Står vi foran en storstilt privatisering av norske havner, noe i stil med det vi ser i det kriseramma Sør-Europa?
– Det er ikke tvil om at havner blir privatisert. Stadig mer gods er flytta fra kommunale Stavanger havn til Risavika. Ny havn diskuteres også i Bergen og Trondheim. Også i Oslo havn er en privatiseringsprosess i gang.
Det blir forsøkt brukt som argument mot havnearbeiderne at fortrinnsretten kom inn i avtalene den gang alle havner var kommunale, første gang i 1927.
– I forhold til private havner gjelder fortrinnsretten like fullt, fastslår Johnsen. – Eneste unntak som tariffavtalen åpner for er havner som er helt og holdent eid av en bedrift og der arbeidet utføres av bedriftens ansatte.
«For fartøyer på 50 tonn dw. og derover som går fra norsk havn - utenlandsk havn eller omvendt, skal losse- og lastearbeidet utføres av losse- og lastearbeidere. Unntatt er all lossing og lasting ved bedriftens egne anlegg hvor bedriftens egne folk anvendes til lossing eller lasting.»
Fra overenskomsten mellom NHO logistikk og NTF.
Del av en global kamp
Havnearbeiderne slåss mot sosial dumping og tariffknusing. Ønsket til arbeidskjøperne, enten det er uttalt eller ikke, er å overføre mest mulig av arbeidet til innleide eller til skipsmannskapet, som ofte er grovt utbytta og underbetalte i utgangspunktet. Men alle sjømannsorganisasjonene støtter havnearbeiderne. De har tariffavtaler som sier at de ikke skal utføre lossearbeid, noe som blir ettersett av inspektører fra ITF.
– Kampen som nå står i Risavika er del av en global kamp, poengterer Johnsen. Han viser til at lignende angrep på fortrinnsretten er blitt møtt med blokader på havner på vest- og østkysten av USA, i New Zealand, Spania og andre steder.
Det er ingen tvil om at havnearbeiderne fører en viktig prinsippkamp. I tida som kommer må en regne med at hetsen mot transportarbeiderne kommer til å øke, særlig hvis blokadene fører til forsinka vareleveranser i tida opp mot jul.
Desto viktigere er det å vise solidaritet med havnearbeiderne og NTF, og å avvise eventuelle forsøk fra regjeringa på å gripe inn med tvungen lønnsnemnd når konflikten spisser seg til.
{jcomments off}