Finansminister Kristin Halvorsen kan fortelle at «det ser litt lysere ut». Børsen har krøpet opp til 300 poeng fra bunnivået rundt 200 i vinter. Styringsrenta er rekordlav og boligmarkedet har fått et formidabelt oppsving. Lørdagshandelen går unna og folk bestiller ferieturer.
Men stopp en hal. Samtidig raser det en konkursbølge som spenner fra håndverk og industri til media- og underholdningsbransjen. Ti av landets fylker har hatt mer enn en fordobling av konkurstallene i første kvartal i år sammenlignet med samme kvartal i 2008. Investeringene går jamt nedover i såvel industri som detaljhandel. Nybilsalget er ned med 30 prosent, salget av lastebiler og busser er over 40 prosent lavere enn våren 2008.
70 000 er offisielt arbeidsløse, i tillegg kommer mange som inngår blant de 339 000 som lever av uføreytelser og -pensjon. NAV melder lakonisk at «Fra oktober i fjor til april i år har antallet ledige steget med 27 200, justert for vanlig sesongvariasjoner» og minner om at «vi må over 20 år tilbake i tid for å finne sist gang ledighetsveksten var noe i nærheten av det vi opplever nå». NAV anslår at «[…] den registrerte ledigheten ventes å øke fra 42 600 i 2008 til 80 000 i 2009, og videre til 115 000 i gjennomsnitt i 2010. Dette innebærer at det vil være om lag 105 000 ledige ved årskiftet.»
Hydro Aluminium på Raufoss nedbemanner og jakter på nye eiere, Norske Skog kutter 600 ansatte, båtprodusenten Windy stopper produksjonen, Nortura planlegger å kutte minst 1500 stillinger, Dagbladet skjærer vekk over 100 ansatte. Og så videre. Hva som skjer innafor oljeservice og leverandørindustrien vil avhenge av utviklinga av oljeprisen, som igjen avgjør tidshorisonten for letevirksomhet og produksjonsstart for nye felt. Oljeprisen har bykset oppover og snuser på 70 dollar fatet, noe som alltid er gode nyheter for den oljeavhengige norske økonomien. Likevel er dette bare halvparten av hva spotprisen var for ett år siden. Og det er sterke indikasjoner på at det nok en gang dreier seg om en spekulativt drevet oljepris. Det poenget understrekes av at elektrisitetsforbruket i norsk kraftintensiv industri har gått ned med rundt 20 prosent. Avskallinga i denne industrien kan ramme flere tusen. Så gikk da også ti tusen fagorganiserte som frykter for jobbene sine til politisk streik den 3. juni.
Norge slipper foreløpig billigere unna krisa enn de fleste andre europeiske landa, først og fremst takket være olje og eksplosivt voksende våpeneksport. Den tikkende bomba er ikke av amerikanske dimensjoner. Norge har ikke et budsjettunderskudd på 13 prosent av BNP, for å si det sånn. Men her som «over there» gjelder at det er kapitalen som slipper billigst, mens regninga blir presentert oss. Opptur på børsen og lave renter betyr ikke at krisa er avblåst, snarere tvert imot. Indeksen på Oslo Børs var oppe i 500 poeng da det smalt i fjor sommer.
Redningspakkene til banker og storkapital har en forfallsdato. Til høsten vil hundre tusen arbeidsløse bære hovedbyrden, mens de som ennå har arbeid vil bli utsatt for nye lønnsnedslag, med fagtoppens forståelsesfulle aksept. Når valget i september er overstått, kan vi uansett regjering forvente å bli fakturert med velferdskutt eller skatteskjerpelse, gjerne begge deler. I stedet for strukturerte spareprodukter kan vi se statens «strukturerte skatte- og avgiftsprodukter» ublidt i møte. Og vær sikker: når en ny syklisk oppgang kommer basert på ødeleggelsen av de svakere kapitalgrupperingene, vil renteskruen dras til - og ikke nødvendigvis i «små, men hyppige» omdreininger. Da kommer det virkelige boligkrakket.
Vi som skaper verdiene er kausjonister for utbytterne våre. Så lenge vi godtar det.