Forsvar arbeiderkvinnenes internasjonale kampdag!

Progressive krav som rett til hel fast stilling og likelønn står stadig sentralt på 8. mars. 

8mars banner

Over 100 år er gått siden kvinnenes kampdag for sosialismen ble stiftet på den internasjonale sosialdemokratiske kvinnekongressen i København i 1910, etter forslag fra den tyske kommunisten Clara Zetkin. Kongressen vedtok at en skulle skille seg klart fra den borgerlige kvinnebevegelsen, som hadde liten interesse av at arbeiderklassens kvinner – og arbeiderklassen generelt – fikk det bedre. De ønsket frihet for seg selv og sine medsøstre i borgerskapet.

I dag ser vi tydelig at borgerskapet og dets «feminister» gjør sitt ytterste for å kuppe kvinnedagen og gjøre den til en «likestillingsdag» der menn har rett til å være med å bestemme over dagen. De vil også bortprioritere kollektive kampsaker som for eksempel rett til heltid og erstatte dem med individuell «frihet», der prostitusjon er et uttrykk for den individuelle livsutfoldelse.

Hva har Oktoberrevolusjonen betydd for kvinner i Vesten?

«Kunne de arbeidende kvinnene i andre land ha tatt så store skritt mot sin egen omfattende frigjøring uten Oktoberrevolusjonen? Enhver som tenker seg litt om skjønner at svaret er klart nei.»

8. MARS

Dette skrev Alexandra Kollontai, verdens første kvinnelige regjeringsmedlem (folkekommissær) og verdens første kvinnelige diplomat, for 90 år siden. Noe framstår kanskje som selvfølgeligheter i dag. Det er det ikke. 

8. mars-plakat i Sovjetunionen (1932).

HVA OKTOBERREVOLUSJONEN HAR UTRETTET når det gjelder frigjøringen av arbeidende kvinner i Sovjetunionen er velkjent for alle, det er klart og udiskutabelt. Men hvilken effekt har den store Oktoberrevolusjonen hatt på bevegelsen for frigjøringen av kvinner i andre borgerlige land? Hva har den bidratt med for å skape «den nye kvinnen» som er involvert i arbeiderklassens oppgaver og håp?

Postmodernistisk feminisme

Interseksjonalisme – politisk metode eller småborgerlig identitetspolitikk?

8. mars-markering i Bergen. Foto: Lyubava Malysheva.Fra en tidligere 8. mars-markering i Bergen.
Foto: Lyubava Malysheva.
De siste tiårene har venstresidens kvinnepolitiske teorier beveget seg vekk fra sitt marxistiske grunnlag og over til en postmodernistisk identitetspolitikk. Interseksjonalisme har blitt det nye moteordet i kvinnebevegelsen. Men hvor står teorien? Er det en måte å analysere og bekjempe undertrykkelse, eller et det enda en versjon av denne identitetspolitikken?

Hundre år siden kvinnene fikk stemmerett

Stemmeretten var lenge et kjønnsspørsmål, men til syvende og sist også et klassespørsmål.

Kampen i Norge for stemmerett for kvinner var nøye knyttet sammen med kampen for demokrati, arbeiderklassens framvekst og kampen for nasjonal selvstendighet. I år vil mange av de kvinnene som drev fram denne kampen bli hedret. Menn fikk allmenn stemmerett i 1898, det skulle gå 15 år før det også gjaldt kvinner.