Aksjeraset i Kina, etterfulgt av blodrøde børser i USA og Europa, kommer etter langvarig stagnasjon i verdensøkonomien. Det bærer bud om at en ny og enda verre krise er i emning.
Verdens industriproduksjon stagnerte i 2014. Veksten i bruttonasjonalproduktet var på samme nivå som i 2013 (3,3 %), men i de fleste landa viste den nedgang. Om en sammenlikner perioden 2003-2008 med perioden 2011–2014, så har 4/5 av verdensøkonomien nå en lavere vekstrate.
I første halvår 2015 krympet økonomien både i de «framskredne» og i de «fremvoksende» imperialistlanda. Verdenshandelen er også for nedadgående.
Spesielt utviklinga i Kina, verdens største industriproduserende land, er et varsel om kronisk stagnasjon eller økonomisk tilbakegang i en rekke land. Overproduksjonen og overakkumulasjonen av kapital i Kina ytrer seg i en produksjonsutnyttelse på bare 70 prosent.
Selv i USA, som har fått en økonomisk vekstrate som ligger høyere enn førkrisenivået, ligger utnyttinga av produksjonskapasiteten på bare 78 prosent. Dette i motsetning til i forrige århundre, da industriens utnyttelsesgrad i oppsvinget etter krisene lå på 90 prosent.
Alle tegn tyder på mer krise og stagnasjon. Dollaren er sterkt overvurdert og svekker den amerikanske eksporten. USA er verdens mest forgjelda land med et budsjettunderskudd som anslås til 430 tusen milliarder dollar. Den greske statsgjelda blir som lommepenger i forhold.
Svart mandag i Shanghai
Shanghai-børsen falt med 8 prosent den 27. juli. En ny «svart mandag» opprant den 24. august, med et tilsvarende fall i aksjekursene. Det største raset på åtte år skjedde til tross for det kinesiske regimets stabiliseringsforsøk. Sentralbanken har kuttet styringsrenta for femte gang siden november i fjor. Landets myndigheter har også åpnet for at 30 prosent av pensjonsfondene kan investeres i aksjemarkedet, noe som til nå ikke har vært tillatt. Kinesiske arbeideres pensjonspenger blir satt i spill for å blåse opp børsverdiene.
I mange kinesiske byer er et bolig- og eiendomskrakk nært forestående. Spekulasjonsfond som har satset på Shanghai- og Hong Kong-børsene har allerede tapt milliarder av dollar. Dette har smitta over på andre børser. 21. august opplevde de amerikanske børsene det største fallet på en enkelt dag siden 2008.
Tidlig i august devaluerte Kina sin valuta renminbi (yuan) hele tre ganger. Den har nå fått redusert sin verdi omlag fem prosent i forhold til dollar. Dette gjør kinesiske varer enda billigere på verdensmarkedet, mens importerte varer fra Europa og USA blir dyrere i Kina. Flere borgerlige økonomer forutser et kursfall på 20 prosent i nær framtid.
Bufferputa punkterer
Krisa i Kina forsterker fallet i råvareprisene. Dette gjelder særlig olje og metaller, men også en rekke andre varer. Nordsjø-olja har gått under 50 dollar fatet.
For Norges del vil jobbraset i oljerelatert industri fortsette. NAV forventer allerede nå at 36 000 jobber blir borte i denne sektoren. Den lave oljeprisen vil ytterligere svekke den norske krona, som alt nå er rekordsvak i forhold til både dollar og euro. Euroen koster nå over 9 kroner.
Etter krakket i 2007-2008 er det særlig veksten i kinesisk økonomi som har gitt amerikansk og europeisk industri kunstig åndedrett og bremset noen av de verste krisevirkningene for Vesten. Nå ser det ut til at den kinesiske luftputa er i ferd med å punktere.
Japan kommer ikke ut av stagnasjonen
En storimportør av olje som Japan burde glede seg over lave oljepriser. Men situasjonen i Japan er heller ikke lys. Landet har i årevis hatt nullrente. Statsgjelda er på 250 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP). Dette er langt over den greske gjeldsbyrden på 170 prosent av BNP. IMF advarer mot utviklinga og gir sine vanlige resepter om å reformere pensjonssystemet og øke momsen til 15 prosent.
Blant de japanske mottiltaka er å endre lovverket som siden andre verdenskrig har satt strenge restriksjoner for landets remilitarisering. Rivaliseringa med Kina i Sør-Kinahavet har allerede ført til heftig militær opprustning av «selvforsvarsstyrkene». Nå blir den japanske militarismen igjen satt på skinner, uten at dette heller bærer utsikter til å få landet ut av stagnasjonen som har vart mer eller mindre sammenhengende siden 1990-tallet.
Fire år etter Fukushima-nedsmeltinga planlegger regjeringa i Tokyo å sette full fart i landets mange atomkraftverk. Dette skjer på tross av motstanden blant et stort flertall i den japanske befolkningen.
Rammer Russland og Venezuela
De såkalte vekstøkonomiene i Latin-Amerika har opplevd nedgang for fjerde år på rad. I Brasil og Venezuela krymper økonomien som følge av nedgangen i råvareprisene, noe som rammer hele kontinentet. Den brasilianske valutaen real har tapt seg 50 prosent mot dollar de siste tolv månedene. Også malaysiske ringgit, tyrkiske lira og sørafrikanske rand har blitt dramatisk svekket mot dollaren.
Russland rammes ekstra hardt av oljeprisfallet. Omlag halvparten av det russiske statsbudsjettet er finansiert gjennom oljeinntekter. For å motvirke virkningene av lav råoljepris, går pumper og raffinerier for fullt i både Russland og Saudi-Arabia. Enorme mengder olje på markedet, ved siden av fulle oljelagre, bærer bud om at prisene kan komme til å rase ned mot 30 dollar fatet – og bli der i langtid framover.
Dermed er det i hovedsak USAs globale hovedfiender Russland, Venezuela og Iran som får unngjelde for de lave oljeprisene. Lettelsen av sanksjonene mot Iran betyr frislipp for iransk olje og gasseksport. Dette passer USA utmerket, og styrker spekulasjoner om at USA atter en gang bruker sin politiske og militære innflytelse til å påvirke de internasjonale prisene, først og fremst ved å overtale Saudi-Arabia til å la pumpene gå for fullt.
Den amerikanske skiferoljeproduksjonen blir riktig nok også rammet, men i langt mindre grad enn ekspertene forutså. Mens det er mer eller mindre stopp for nye skiferprosjekter, er produksjonen i eksisterende produksjonsanlegg blitt intensivert. USA er fremdeles nettoimportør av olje, og har sånn sett økonomisk fordel av lavere oljepris. Importen er på mellom ni og ti millioner fat om fagen, mens eksporten er i overkant av fire millioner fat.
Ny og verre krise kommer
Krisa som er under oppseiling vil bli verre enn den vi har opplevd, fordi den kommer etter en periode med stagnasjon. Vi kommer til å oppleve en periode med kapitalødeleggelse og grusomme angrep på levekår og sosiale rettigheter. Kapitalismen er i en prosess med ekstrem forråtnelse, en prosess som bare har to mulige utganger – nye og barbariske imperialistiske kriger eller arbeiderklassens og folkenes revolusjon.