Under dekke av miljøkrav og kamp mot skatteunndragelser, trapper EU og USA opp handelskrigen.

Brikkene finner ikke hverandre lenger.President Donald Trump legger ikke fingrene imellom i sin omtale av EU, mens EU-lederne i direkte ordelag peker på USA og Trump som en trussel mot EU. Dette er mildt sagt nye toner i forholdet mellom Washington og Brussel.

Trump er likevel mer et symptom på den transatlantiske krisa enn årsaken til den. De økonomiske motsetningene mellom den europeiske og den amerikanske imperialismen har bygd seg opp over flere år, et faktum Donald Trump ikke gidder stikke under stol.

Amerikanske justismyndigheter ila sist høst storbanken Deutsche bank en bot på 14 milliarder dollar for bankens rolle i utstedelsen av råtne boliglån som utløste finanskrisa i 2008. Det har endt opp med et forlik på $7,2 milliarder. Oppunder jul ble Deutsche Bank i tillegg ilagt en ny bot på 630 millioner dollar for hvitvasking av russiske penger. Beløpet og timingen var ikke tilfeldig. EU oppfatter det klart som en amerikansk hevnaksjon.

Avgjørelsene kom kort tid etter at EU sendte amerikanske Apple en skatteregning på 13 milliarder euro. Apple har betalt tilnærmet null i skatt for sin virksomhet i Irland, og EU har anklaget Irland for å drive ulovlig statlig subsdering. 

«Dieselgate»

Volkswagen-skandalen, kjent som «dieselgate», inngår i samme bildet. Det var det amerikanske miljødirektoratet EPA som i september 2015 anklaget Volkswagen for utslippsjuks. Siden har flere europeiske og japanske bilprodusenter fulgt med i dragsuget. Det tyske VW-konsernet har blitt tvunget til å utbetale mange milliarder i erstatning til amerikanske bileiere. Også elektronikkgiganten Bosch er nå trukket inn i skandalen.

Amerikanske bilprodusenter har beleilig nok knapt blitt ramma av myndighetenes plutselige miljøengasjement. General Motors, Chrysler og Ford har i stor grad skydd unna dieselmotorer, både fordi bensin er billig i USA og fordi europeisk bilindustri har ligget langt foran den amerikanske når det gjelder dieselteknologi. 

I kombinasjon med den massive folkelige motstanden i USA så vel som i Europa, har krangelen medvirket til at forhandlingene om den transatlantiske investeringsavtalen TTIP har gått i stå.

Ny bankkrise under oppseiling

Deutsche Bank la fram et underskudd på 1,6 milliarder euro for året 2016. Beløpet tilsvarer omkring 12 milliarder kroner. Men allerede sommeren 2016, før forliket med USA, ble den europeiske storbanken betegnet som underkapitalisert og gjorde det elendig i stresstesten til den europeiske banktilsynsmyndigheten. Det internasjonale pengefondet IMF uttalte da at Deutsche Bank var «største netto bidragsyter til systemrisiko i det globale finanssystemet». Storbanken spiller en viktig rolle i å sikre at euroen overlever som fellesvaluta.

I Italia er flere storbanker i ferd med å gå over ende. Italienske banker har om lag 360 milliarder euro i dårlige lån, det vil si lån som mest sannsynlig aldri vil bli tilbakebetalt. Banker som følges av Den europeiske sentralbanken ECB hadde en råtten låneportefølje på €921 milliarder i september 2016.

Bail-in den nye regelen

EU vedtok et eget bankredningsdirektiv i 2014 (Krisehåndteringsdirektivet). Nye EU-regler fra 2015 skal gjøre det lettere å iverksette såkalt bail-in når banker går over ende. Dette for å hindre at staten reellt sett subsidierer eller blir storeier i insolvente banker som må reddes for at ikke hele det økonomiske systemet skal bryte sammen. Bailouts av denne typen foregikk i flere EU-land i 2008-2013 med aktiv medvirkning fra ECB og IMF. Statens oppkjøp av majoritetsandeler i forretningsbankene etter bankkrisa i 1991 var en norsk bailout på skattebetalernes regning. «Gullkortet» fra finansminister Kristin Halvorsen til de norske bankene i 2008 var en annen form for billig statlig kreditt.

Bail-in betyr enkelt sagt at innskyterne kan miste sparepengene sine i stedet for at staten griper inn med redningspakker. Praksisen ble først satt ut i livet på Kypros, hvor innskyternes midler over 100 000 euro i Laiki bank ble konfiskert. Det opprinnelige kravet fra troikaen var at alle skulle få barbert sine innskudd med 6,75 prosent, også småsparerne. 

Det er i dag ikke noe felles EU-system for sikring av innskudd, fordi kreditorstatene ikke vil risikere å måtte svi for banker som ryker overende i andre medlemsland.  Det er bare de første hundre tusen euroene som er «trygge», mens overskytende beløp i realiteten kan konfiskeres. 

Etter at Stortinget i 2016 avga suverenitet til EU ved å underlegge Finanstilsynet Den europeiske banktilsynsmyndigheten EBA, vil den norske innskuddsgarantien på to millioner kroner ryke, og bli mer enn halvert.

Revolusjon er organ for Kommunistisk plattform, KPML