Under sitt statsbesøk i Norge helte Sør-Afrikas president Jacob Zuma litt malurt i begeret – eller vann i oljefatet – til statsminister Stoltenberg. NATOs bombekrig mot Libya drepte uskydlige sivile, slår han fast.
Jens Stoltenberg og president Jacob Zuma. Foto: Statsministerens kontor.Sør-Afrika har siden stiftelsen i 2002 spilt en sentral rolle i Afrikaunionen (AU). AU og Sør-Afrika prøvde gjentatte ganger å få i stand fredsforhandlinger mellom regimet i Tripoli og opprørerne i Benghazi, helt i tråd med anbefalingene i FN-resolusjon 1973. Alle forhandlingsframstøtene ble konsekvent sabotert av NATO, som hadde bestemt seg for krig og regimeendring.
AU, som består av samtlige afrikanske stater minus Marokko, har så langt nektet å anerkjenne det påtroppende regimet som NATO vil innsette.
– Bombene drepte uskyldige
– Vi er uenige i måten Sikkerhetsrådets resolusjon ble tolket på, sa Zuma til pressa med Stoltenberg ved sin side.
Adressen var klar til Norges og NATOs angrepskrig mot Libya.
«Bombene drepte uskyldige mennesker, som resolusjonen var ment å skulle beskytte.»
– Bombingen, slik den ble gjennomført, var ikke i tråd med Sikkerhetsrådets resolusjon. Bombene drepte uskyldige mennesker, som resolusjonen var ment å skulle beskytte, slo Zuma fast. – I stedet for å beskytte sivilbefolkningen, ga bombene opprørerne mulighet til å rykke fram. Dette er galt, sa han. (nrk.no 1.9.2011)
Til Paris for å partere byttet
Zuma bekreftet samtidig at han avslo en invitasjon om å delta på møtet i den såkalte kontaktgruppa for Libya i Paris. Han advarte sterkt mot at andre enn FN og Afrikaunionen involverer seg i Libyas framtid. – Dersom enkeltland (les: NATO, red.) tar initiativet, vet vi ikke hvor det vil ende, sa Zuma. Vertskap for møtet i Paris var de to mest aktive krigshisserne forut for FN-vedtaket i februar, Frankrikes president Nicolas Sarkozy og den britiske statsministeren David Cameron. Her stilte også Norge og Stoltenberg for å få sin andel når Libya skal parteres mellom aggressorstatene. Ettersom Norge som en av ivrigste statene har sluppet 588 bomber over Libya, venter norsk oljekapital på belønningen. I en fornøyelig kommentar til NTB i forkant av Paris-møtet sa Stoltenberg at han «ikke har inntrykk av at det går for seg en dragkamp mellom stormaktene om å sikre seg gunstige kontrakter og libyske oljeressurser». Stoltenberg la til at «Norge har fått sterke forsikringer om at olje- og gassvirksomheten i Libya vil bygge på forretningsmessige prinsipper»!
Kamp om olje og fondplasseringer
{artikkel Stopp imperialistenes angrep på Libya!}{div width:300|float:right}{title} {introtext:75} {readmore:Gå til artikkel} {id}{/div}{/artikkel}
Uttalelsen falt samtidig med at det ble kjent at Frankrike skal ha sikret seg en tredjedel av Libyas oljeressurser. Den franske avisa Liberation siterer et dokument fra det såkalte Nasjonale overgangsrådet der det heter at de nye marionettene vil «tildele 35 prosent av råoljen til Frankrike i bytte mot landets totale og permanente støtte til vårt råd». Imperialistenes grådige fingre klør etter å få tak i de svære fondsmidlene og reservene som Libya har plassert utenlands. Disse midlene har vært fryst av FN, men skal nå frigis. I mellomtida har Storbritannia på egen hånd sørget for å trykke opp noen titalls millioner libyske dinarer som skal flys inn til Libya for å få fart på økonomien …
Klar tale fra USA-direktør
I en artikkel i Financial Times tirsdag 23. august sier Richard Haass, direktør for Council on Foreign Relations, USAs ledende utenrikspolitiske institutt, med reine ord at «Den 'humanitære' (gåseøyne i originalen) intervensjonen som ble foretatt for å redde liv var i virkeligheten en politisk intervensjon for å skifte ut regimet. Nå må NATO hamle opp med sin egen suksess.»
Haass har vært rådgiver og støttespiller for George W. Bush og tidligere utenriksminister Colin Powell, og var en aktiv pådriver for krigen mot Irak. Nå vil ha sikre permament militært nærvær i Libya.
Oljeprofessor Øystein Nordeng har skrevet en innsiktsfull kommentar her.