Krigerkoalisjonen mot Libya, der Norge dessverre inngår, hevder at de opptrer på vegne av FN for å spare sivile liv. Det har liten troverdighet når det skjer ved hjelp av bomber og raketter med radioaktive stridshoder av utarmet uran som til nå har produsert 400 000 flyktninger.
Troverdigheten blir enda mindre når meklingstilbudene står i kø, men blir avvist eller ignorert av den imperialistiske krigskoalisjonen med Frankrike, Storbritannia og USA i spissen.
Ytterligere svekket blir troverdigheten når vi vet at oberst Gaddafi i 2009 snakket om å nasjonalisere Libyas oljeproduksjon, et utspill som neppe var populært hos Exxon Mobil eller Statoil.
Før krigens utbrudd tilbød Hugo Chávez seg å mekle for å unngå blodbad og borgerkrig i Libya. Hans tilbud ble bryskt avvist. Ikke av partene i konflikten, men av Frankrike, som allerede hadde armert rakettene på sine Mirage-fly.
Nå tilbyr NATO-landet Tyrkia seg å mekle for å få i stand en rask våpenhvile. Man skulle tro at Sikkerhetsrådet og Norge begjærlig ville gripe dette tilbudet, særlig når det kommer fra en NATO-alliert med tette bånd til regionen. Ikke minst når statsminister Stoltenberg til Aftenposten 29. mars sier at «(M)mitt poeng er at det ikke er noen militær løsning på konflikten. Løsningen er politisk. Derfor trenger vi politisk dialog, våpenhvile og politiske prosesser forankret i Libya.»
Jaha? Har så Stoltenberg og Støre omfavnet det tyrkiske tilbudet og gitt ordre om norsk bombestans for å få til denne «politiske dialog og våpenhvile»?
Hvis dét er tilfelle, er det holdt svært godt skjult, ettersom Tyrkias tilbud ikke nevnes i statsministerens redegjørelse til Stortinget den 29. mars. Tilbudet fra statsminister Recep Tayyip Erdogan ble framsatt to dager i forveien, og kan neppe ha gått Utenriksdepartementet og statsministerens kontor hus forbi.
Statsministerens øvrige uttalelser gir inntrykk av et alvorlig tilfelle av schizofreni:
«Det må våpenhvile til for å løse situasjonen, og bruken av militær makt kan gjøre denne jobben vanskeligere. Når man bomber forsterkes motsetninger, og grunnlaget for politiske prosesser blir vanskeligere, sier Stoltenberg.»
Er ikke Stoltenberg klar over hva de norske styrkene driver med i Middelhavet?
Jan R. Steinholt, Oslo
Debattinnlegg i Klassekampen 31. mars 2011. Ikke inntatt av Aftenposten.