Stormen på vinterpalasset-  Stormen på vinterpalasset.Nettstaden Radikal Portal har 29. januar i år ein artikkel om den russiske revolusjon. Artikkelforfattar er Torbjørn Monsen og tittelen er «Revolusjonsåret 1917 – i etterpåklokskapens lys».

Denne artikkelen er så svak at den fortener ein kommentar. Først og fremst inneheld artikkelen ein del historiske feil og den manglar fullstendig klasseperspektiv.

Artikkelforfatteren maktar ikkje å sjå at den russiske revolusjonen var ein stor siger for arbeidarklassen i Russland og ein stor inspirasjon for arbeidarane i resten av Europa. Ikkje minst var den ein stor siger for den vitskaplege sosialismen.

Februarrevolusjonen

Torbjørn Monsen peikar på februarrevolusjonen som den viktigaste i 1917. Dette er ikkje i samsvar med dei historiske fakta. Hendingane i februar kan neppe kallast ein revolusjon. Rett nok blei tsaren styrta, men borgarskapet sat framleis ved makta. Den gamle byråkratiske ånd som rådde i Russland var uforandra. Dette nemner ikkje Monsen i sin artikkel. I hans verd er februarrevolusjonen folkestyre og oktoberrevolusjonen er innføring av eitpartistat.

Men faktum er at tenestemennene fortsatte i departementa. Eit viktig grunnlag for hendingane i februar blei ikkje innfridd, det var å få slutt på den upopulære krigen Russland var innblanda i.

Årsakene til oktoberrevolusjonen

Monsen peikar på at tsaren var ein svak leiar og at det var årsaka til den russiske revolusjonen. I denne samanheng er det ei fullstendig uinteressant opplysning.

Det var dei objektive forholda som la grunnlaget for oktoberrevolusjonen: Krig, stigande prisar, hungersnaud og fattigdom, samstundes som borgarskapet fortsatte å regjere som før.

Arbeidarpressa blei forbudt, bolsjevikar fengsla og det var dødsstraff for soldatar.

Alt dette var årsaka til at bolsjevikane fortsatte sitt arbeid. Parola «all makt til sovjetene» blei lansert i april og folk fylka seg bak dette og ikkje minst kravet om at det var avgjerande å få Russland ut av den imperialistiske krigen.

Arbeidarsovjeta tok makta i oktober. Folket kom sigerrikt ut av kampen og ikkje ein arbeidar støtta borgarskapet og Kerenski-regjeringa.

Den nye staten sette straks igang med å gjennomføre arbeidarklassens krav, betre levevilkåra og få slutt på krigen.

Lærdom av oktober 1917

Det vi har lært av oktoberrevolusjonen er at dei herskande si makt ikkje varer evig. Dei russiske arbeidarane, soldatane og bøndene utfordra den og vant. Og for første gong kunne dei starte medvetent og planmessig å bygge ein ny samfunnstype.

Det skedde samstundes som arbeidarstaten blei utsett for blokade og militært overfall. Dette er ikkje borgarkrig, Torbjørn Monsen, det er eit militært angrep frå imperialistmaktene som fryktar «smitteefekten».

Og arbeidarane i heile Europa lot seg inspirere og tok lærdom i det å organisere seg og kjempe for sine krav.

Dei krava som dei klarte å kjempe igjennom nyt vi på mange måtar godt av i dagens såkalla veferdsstat. Litt av æra for våre demokratiske rettar kan vi takka erfaringane frå den russiske revolusjonen for.

Difor er det på sin plass å forsvare oktoberrevolusjonen. Han viste at sosialismen kan sette stoppar for imperialisme, krig, utbytting og undertrykking

Skal vi lære av erfaringane, må vi studere dei. Nettstaden revolusjon.no og tidsskriftet Revolusjon har allereie skrive mange artiklar om 1917, og fleire kjem sikkert.

Denne kommentaren er òg freista sendt til Radikal Portal.

Likte du det du leste? Sett inn en slant på konto 9235 32 26489 
Vipps noen kroner til #114366 eller bruk Donér-knappen nedenfor.

Tusen takk for bidraget!

Revolusjon er organ for Kommunistisk plattform, KPML

Etter tap i første rettsrunde og med toppene i Fagforbundet på parti med motparten, trekker tidligere foreningsleder Are Saastad nå søksmålet mot Oslo Universitetssykehus (OUS).

Are Saastad har i trekvart år kjempet mot Norges største helseforetak.
Are Saastad har i trekvart år kjempet mot Norges største helseforetak og Fagforbundets Ap-topper.

– Etter en helhetsvurdering har jeg kommet til at det nå er riktigst å trekke saken. Dette har tatt veldig på. Jeg har i realiteten slåss med Norges største helseforetak og Norges største forbund samtidig i tre kvart år. Hadde jeg vunnet ville det derfor vært oppsiktsvekkende, på tross av det som i utgangspunktet er en sterk sak, sier Are Saastad.

Den massive motstanden i fagbevegelsen mot Tjenestedirektivet, har framkalt skjelvinger hos borgerklassen. Kanonene er hentet fram for å hindre at Norge reserverer seg mot direktivet som EU-parlamentet banket igjennom den 15. november.

Ap har sluttet rekkene. Stoltenberg har utvilsomt hvisket noen alvorsord i øret på LO-leder Gerd-Liv Valla og gjort det klart at regjeringa ikke tåler en ny feide som den omkring sjukelønnsordninga.

Et rammedirektiv

Stop BolkesteinDet utvanna Tjenestedirektivet (TD) er et råttent kompromiss mellom ultraliberalistene og sosialdemokratene i EU, som er laget for å dempe protestbølgen i Europa uten at essensen i direktivet er endret en tøddel. Det er fortsatt et direktiv for liberalisering, privatisering og sosial dumping, bare i mer ullen form enn Kommisjonens opprinnelige språkdrakt.

Oppdatering 11. april: Ei fattig kroneDette ble, som vi spådde, resultatet av meklingsdramatikken for Verkstedoverenskomsten og Teko mellom Fellesforbundet og Norsk Industri.
alt Riksmeklingsmannens forslag er enstemmig anbefalt elleve timer på «overtid». De lavtlønte får tilslengt en 50-øring som skal fordeles bedriftsvis. Det er absurd å hevde at kjøpekrafta er sikra gjennom et sånt generelt tillegg. Som forventet torde ikke NHO å kjøre løpet med sine provokasjoner om kutt i minstelønna og utvida normalarbeidsdag. Dermed kan forhandlerne i Fellesforbundet skilte med en seier …

Opprettholdelse av kjøpekrafta, ikke økning, og solidarisk «samling i bånn» som ledd i likelønnskamp, er LO-toppens strategi for oppgjøret 2010. NHO kvitterer ved å gi LO skryt for å ha valgt ei fornuftig linje …

Byggfagene er i mekling.
Illustrasjonsfoto: Jusben.
Norsk Industri gikk provokatorisk ut med krav om utvidelse av normalarbeidsdagen og ti prosent reduksjon av minstelønnsgarantien i Verkstedsoverenskomsten under frontfagsforhandlingene. Dette var reine demonstrasjonsmarkeringer, som Fellesforbundet kan hevde er slått tilbake. Dersom forhandlingsutvalget skulle ha godtatt dette, ville det ha vært en skandale og jevngodt med faglig høyforræderi.

Den kommunistiske internasjonaleVi kan gjerne kritisere Komintern og problemer knyttet til en ny form for internasjonal organisering. Men vi må ikke bli så opptatt av problemer rundt de negative historiske erfaringene at vi overser de positive. 
Profittene er eventyrlige, mens lønnstillegene er lavere enn snittet for de siste ti åra. Ikke rart at borgerklassen fryder seg!

«Det eneste som kan hinde borgerskapet i å le seg skakke på vei til og fra banken i 2006, er at arbeiderklassen tar igjen så det monner i de forbundsvise oppgjørene og i de lokale lønnsforhandlingene», skrev Revolusjon i en tariffkommentar våren 2006.

Boomen fortsetter, mens LO preker moderasjon

2006 ble eiernes år

Men dette skjedde i beskjeden grad. Og nå ler borgerskapet åpenlyst, etter at de frekt beskyldte bygningarbeiderne for grådighet under den kortvarige streiken i byggfaga. - 2006 ble eiernes år i næringslivet, skriver Aftenposten den 2. januar . - Tidene er svært gode, likevel ser lønnsveksten ut til å bli godt under gjennomsnittet for de siste ti årene, melder avisa tilfreds.

Støtt El & IT Forbundet Klubb Teleservice i kampen om  å beholde Opplysningen 1881/1882 som et selskap i Telenor.

1881/1882 er Telenors Opplysningstjeneste. Avtalen ovenfor eieren / staten er at Telenor har leveringsplikt på tjenesten. Opplysningen 1881 har halvert sine avdelinger gjennom en fireårsperiode, noe som har rammet små distriktskommuner med bortfall av sårt tiltrengte arbeidsplasser.

For vel 2 år siden ble hverdagen igjen usikker for de 650 gjenværende, da Opplysningen ble overført Telenor Venture til rigging for salg.
Hvilke selskap skal Telenor videreutvikle og satse på når et selskap som Opplysningen som kan vise til store overskudd ikke er bra nok, spør Rogaland Elektromontørforening.

Opplysningen er viktige hjørnestensbedrifter i distriktsnorge med et overvekt av kvinnearbeidsplasser.
Et utsalg betyr nye eiere og krav til større profitt. Reduksjon i pensjon og individuell lønnsfastsettelse vil føre til stor «turnower» og uforutsigbare inntekter. Dette kan/vil bety sentralisering av våre arbeidsplassene.

Støtt oppropet og støtt kampen om å bevare arbeidsplassene!

transportterminal_300pxTransportarbeidere og reinholdsarbeidere er i streik for garantibestemmelser og mot lønnsdumping. Det er en kamp for hele klassen og for hele fagbevegelsen.

Transportarbeiderforbundet har tatt en rekke godsterminaler ut i konflikt, og streiken trappes opp. Bedriftene det gjelder er blant andre DHL, Tollpost og Schenker. Det er overenskomsten for terminalarbeiderne kampen hovedsaklig dreier seg om. Arbeidskjøperne prøver seg allerede med aktivt streikebryteri og fagforeningsknusing gjennom å gi «kompensasjon› til uorganiserte som blir permitterte.

Hovden (nr. 4 fra venstre) på besøk i Kina under kulturrevolusjonen. Kjell Hovden er død, 66 år gammel. Hovden var leder av den marxist-leninistiske opposisjonen (Marxist-leninistisk front) innafor NKP på slutten av 60-tallet. Seinere var han sentral i stiftelsen av det daværende Kommunistisk Arbeiderforbund.

Hovden ble særlig kjent som leder av den seierrike NORGAS-streiken i 1970, som innleda rekka av «ville» streiker seinere på 70-tallet. Borgerhetsen mot Hovdens person i samband med NORGAS-streiken var voldsom, særlig førte VG og Michael Grundt Spang an. Hovden var blant de som brakte de såkalte Strasbourgertesene fra Den Røde Faglige Internasjonale fram i lyset, og viste hvordan de fortsatt var gode anvisninger for kampen mot klassefienden og forræderne i det faglige apparatet.

Sovjetunionens politikk overfor Finland, de baltiske statene og Polen blir ofte utsatt for harde angrep. Dette til tross for at det var Oktoberrevolusjonen og den unge Sovjetstaten som ga disse statene sin uavhengighet.

For å kunne gi et bedre bilde av Sovjetunionens politikk overfor randstatene i mellomkrigstida må vi gjøre et tilbakeblikk.

Skandalene rundt vikarbyråene og deres tyning av de ansatte vil ingen ende ta. Og virksomheten er slett ikke begrensa til privat eldreomsorg, den begynner å bli altomfattende.

Stadig flere offentlige virksomheter, kommuner og ikke minst skolene, baserer sin daglige drift på kjøp av tjenester fra såkalte bemanningsbyråer av Adecco-typen. Dels er dette ledd i det reaksjonære mantraet om New Public Management, dels skyldes det at offentlige virksomheter har så stramme budsjetter at de er redde for å ansette folk i faste stillinger med de arbeidsgiverforpliktelsene som automatisk følger med.

Tid for å reise mistillitsforslag mot en LO-ledelse som er ute av stand til å føre kamp for sine medlemmer?

Markering foran Oslo havn KF i juni 2015. © JRSMarkering foran Oslo havn KF i juni 2015.

Havnearbeiderkonlikten er i ferd med å gå over i historia som Norges lengste arbeidskonflikt, lengre enn kampen ved Folldal Gruber som varte fra 1929 til 1931.

– I stedet for å være elefanten i rommet, burde LO være elefanten på brygga som valser ned streikebryteriet og sørger for full seier for havnearbeiderne.

Jan R. Steinholt, HK-medlem og tillitsvalgt. FriFagbevegelse

Jan R. SteinholtBryggekonflikten, som har utgangspunkt i kampen Norsk Transportarbeiderforbund fører for tariffavtale ved Risavika Terminal i Stavanger, har nå vart i mer enn ett år. Nesten like lenge har sympatistreikene i Tromsø havn og i Mosjøen pågått.

Bryggekonflikten har pågått siden 1. november 2013.Standhaftigheten til bryggesjauerne er imponerende. De er for tida de beste representantene for norsk fagbevegelse, og gjør meg og noen hundre tusen andre stolte over å være LO-medlemmer. Den store støtten de får fra fagforeninger, LO-avdelinger og fra fagforeninger og forbund fra hele verden, har vært viktig for å holde moralen og kampviljen oppe.

Hvorfor hyller så ikke LO dette strålende eksemplet på fagforeningsstolthet og solidaritet? Den verbale støtten fra LO sentralt er lite overbevisende. Når handling ikke følger ord, virker det snarere til å demobilisere og demotivere havnearbeiderne.

Lovlig arbeidskamp

La meg minne om at blokaden i Risavika er både legitim og tariffrettslig lovlig, det samme gjelder sympatiaksjonene i de to nordnorske havnene. Verken NHO, politiet eller andre har bestridt at det dreier seg om en lovlig arbeidskamp. Men i Tromsø er arbeidet overtatt av streikebrytere som igjen blir forsvart av et politi som arresterer og bøtelegger streikevaktene, inkludert den lokale LO-lederen.

Tidsbildet minner om arbeidskamper for hundre år sida. Men vi skriver altså 2014.

LO går stille i dørene

LO sentralt har likevel gått stille i dørene. Så stille at LO den 21. oktober, som reaksjon på at «det er forståelig at mange er opprørte og demonstrerer misnøye», så seg nødt til å komme med en særskilt uttalelse om havnearbeiderkonflikten. Her heter det blant annet at «LO har i lang tid brukt alle nødvendige politiske, administrative og juridiske ressurser for å komme fram til en løsning.» Og videre: «LO støtter selvsagt havnearbeiderne for kampen for tariffavtale i Risavika og nye rettstvister er under oppseiling. (…) Situasjonen kan synes fastlåst, og verken boikott, politiske markeringer eller rettsaker har kunnet bidra til løsning av havnetvistene.»

Dette låter mest som en dårlig skjult oppfordring til havnearbeiderne om å kaste inn håndkleet i påvente av nye domsavsigelser.

Tør de ikke utfordre?

Påstanden om at LO «(har) brukt alle nødvendige politiske ressurser» står ikke til troende. Enten har man ikke oversikt over egne ressurser, eller så råder det en alvorlig misoppfatning av hva som er politisk nødvendig. Tør ikke «verdens sterkeste fagbevegelse» vise hvor sterk den er? Uten å utfordre statsmakta og dens rettsvesen det aller minste, har Landsorganisasjonen en rekke fullt lovlige virkemidler for hånden. Tida er overmoden for å ta disse i bruk.

Sjekk verktøykassa

Det kan vel umulig være sånn at LO ønsker at havnearbeiderne skal tape kampen de fører for elementære faglige prinsipper, en kamp de dermed fører på vegne av oss alle? Hvis problemet er at LO har glemt hva den faglige verktøykassa inneholder, kan dette være noen tips til sekretariatet og juridisk avdeling:

  • Politisk streik rammes ikke av fredsplikten og er lovlig. LO kunne for eksempel varsle at nye politiangrep på blokadevakter vil utløse en slik streik i Tromsø og i hele landet.
  • LO kunne, i tett samarbeid med sjauerne i NTF, sørge for en massiv annonsekampanje til støtte for bryggearbeidernes rettmessige krav, som en motvekt til mediehets og NHO-propaganda.
  • Sympatiaksjoner følger av ulovfestet rett, og rammes ikke av fredsplikten. For å knekke streikebryteriet bør LO umiddelbart ta ut flere medlemmer i sympatiaksjoner.

I stedet for å være elefanten i rommet, burde LO være elefanten på brygga som valser ned streikebryteriet og sørger for full seier for havnearbeiderne. Det er ikke bare mulig, det er også nødvendig for LO sin egen troverdighet og framtidige styrke.

Publisert på FriFagbevegelse 20.11.2014.

Resultatet av uravstemninga på bussoverenskomstene ga et svært knapt ja-flertall: 3829 ja mot 3365 nei. Dermed blir det ikke streik. Blant Fagforbundets medlemmer var det et overveldende nei-flertall, mens Transport var delt på midten.

bussgarasjeAvstemninga skjedde forbundsvist, men stemmene er samordna for de fire forbundene som har forhandlet i fellesskap om flere bussoverenskomster. Fagforbundet, Norsk Jernbaneforbund, Transportarbeiderforbundet og Yrkestrafikkforbundet (YS) har kjørt et felles løp mot Transportbedriftenes Landsforbund (NHO) og Nettbuss (Spekter).

Faglig kommentar

Den økende kapitalistiske utbyttinga av arbeidsfolk fører til sosial dumping, etter hvert i alle bransjer.

Sosial dumping er et resultat av den stadig økende liberaliseringa og brutaliseringa av samfunnet som imperialismens organer av typen EU, WTO, Verdensbanken og OECD osv står for. Det er den frie markedsøkonomien som skal rå, offentlig velferd, tariffavtaler, arbeidsmiljøloven, politisk styring og kontroll over økonomi og industri og statlig forvaltning er til hinder for og «et hår i suppa» i det de kaller «modernisering» og globalisering.

sabotoeren_1945NRK og Brennpunkt-redaksjonen fortjener skryt for at Osvald-gruppa og de kommunistiske sabotørenes innsats endelig er brakt fram i offentligheten.

De gjennomførte fra 1941 mer enn hundre sabotasjeaksjoner mot de tyske okkupantene – mens Hjemmefrontledelsen og London-regjeringa oppfordra til passiv motstand og endog fordømte sabotasjevirksomheten.

Sykepleierne har gått til krig mot det forbundet kaller «Pirat sektor», og så langt er 100 medlemmer tatt ut i streik.

Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm gjorde den 5. februar som NHO ville og bestemte seg for å bruke tvungen lønnsnemnd mot sykepleierne, til tross for at sykepleierne hadde innvilget nødvendige dispensasjoner. - Det er uhørt at regjeringen griper inn med tvungen lønnsnemnd i en lovlig streik som handler om å gi sykepleiere rettigheter på linje med det vi har i det øvrige private og i det offentlige, sier Lisbeth Normann, leder av Norsk Sykepleierforbund.