4 oktober 2024

Abonnér for kr 150,–

Vipps til 114366 eller bruk betalingskort

Revolusjon nr. 39, november 2010Norge spiller en aktiv og markert rolle som frontsoldat for imperialismen generelt og USA-imperialismen spesielt. Oftest er denne rolla kamuflert med fredsgevanter: bistandsmidler, fredsmekling – og fredspriser.

I dette nummeret av Revolusjon setter vi søkelys på noe av dette, vi viser hvordan krisa i kapitalismen og det såkalte pensjonsfondet benyttes til å skaffe seg makt og innflytelse. Og vi ser nærmere på den norske statens rolle i okkupasjonen av Afghanistan.

Det «fredelige» Norge er en av verdens fremste våpeneksportører, og tjener rått på USAs kriger. Norskeide Nammo Talley produserer grusomme termobariske (også kalt terrorbarbariske) våpen som NATO bruker til regelrett grilling av afghanere og irakere.

I tillegg til disse økonomiske og militære bidragene til imperialismen har den norske regjeringen en særlig rolle i den ideologiske kampen om vestlig dominans, blant annet gjennom fredsprisutdelingene.

Fjorårets tildeling av fredsprisen til imperialismens frontfigur, USAs president, fjernet det som måtte være igjen av prisens troverdighet. Årets tildeling er en videreføring av å premiere vestlig dominans over verden. Den obskure dissidenten Liu Xiaobo er på ingen måte representativ for opposisjonen i Kina, men en talsmann for vestliggjøring av sitt hjemland, nøyaktig slik imperialistherrene ønsker seg.

En av dem er formannen for Nobelkomiteen, Thorbjørn Jagland. I Norge framstår han gjerne som en litt klønete prosjektmaker og ideolog, men som vert for NATOs parlamentarikerforsamling i 2009 stod han åpent fram som krigshisser med følgende uttalelse:
«Når vi ikke klarer å stoppe tyranniet, blir det krig. Dette er grunnen til NATO er uunnværlig. NATO er den eneste multilaterale militære organisasjonen forankret i folkeretten. Det er en organisasjon som FN kan bruke når det er nødvendig – for å stoppe tyranniet, som vi gjorde på Balkan.»

Her snakker altså fredspriskomiteens formann om hvordan stater som er ulydige skal håndteres: Med teppebombing og okkupasjon.

Det nye strategiske konseptet til NATO og dets østasiatiske allierte er i ferd med å åpenbare seg; Kina og Russland skal ringes inn både til havs og til lands. Med tropper stående i Afghanistan og Kirgisistan er nettet i ferd med å snøre seg sammen. Den rødgrønne regjeringen gjør Norge til en aktiv pådriver i NATOs ferd mot nye kriger, varme som kalde.

Redaksjonen avsluttet 3. november 2010.