Den 8. april i år publiserte Muammar Gaddafi et «testamente» som vi offentliggjør et oversatt utdrag fra.
Testamentet avslører oberstens oppskrudde selvbilde og hans særegne arabiske retorikk, men også en statsleder som tross alle sine krumspring har hatt et bevisst og konsekvent standpunkt i forhold til å forsvare landets uavhengighet fra imperialisme og kolonialisme, og som har bidratt til en sosial velferdsstat på mange områder – kombinert med brutal politisk undertrykking av indre opposisjon.
Sånn sett ligner Libya på Irak før krigen mot Iran (1980), sanksjonene på 90-tallet og den amerikanskstyrte invasjonen i 2003. På lignende vis som i Saddam Husseins Irak har staten i Libya garantert for høy grad av sosial velferd. Og staten har hatt overordnet kontroll med oljesektoren.
Denne typen vingeklipping av «det private initiativ» har imperialistmaktene og deres organer som IMF og Verdensbanken aldri kunnet akseptere. Nå bombes enda en arabisk velferdsstat i grus, i «humanismens» navn.
Muammar Gaddafi: «Minner fra mitt liv» (utdrag)
Av oberst Muammar Gaddafi, oversatt fra arabisk av Professor Sam Hamod, Ph.D. Til norsk ved Revolusjon.
«Nå blir jeg angrepet av den største militærmakta i historien. Min lille afrikanske sønn Obama ønsker å drepe meg, å ta bort vårt lands frihet, å fjerne våre frie boliger, vår gratis medisin, vår gratis utdannelse, vår gratis mat, og erstatte det med tyveri i amerikansk stil, kalt 'kapitalisme'. Men alle vi i den tredje verden vet hva det betyr: Det betyr at storkonserner styrer land, styrer verden, og at folket lider, så det er ikke noe alternativ for meg. Jeg må stå oppreist, og hvis Allah vil skal jeg dø ved å følge hans vei, den veien som har gjort landet vårt rikt på jordbruksområder, rikt på mat og helse, og til og med latt oss hjelpe våre afrikanske og arabiske brødre og søstre til å jobbe her sammen med oss, i den libyske jamahiriya [massenes stat el. folkerepublikk – o.a.].
Jeg ønsker ikke å dø, men hvis det er det som må til for å redde dette landet, mitt folk, alle de tusenvis som alle er mine barn, så får det bli slik.
La dette testamente være min stemme til verden, at jeg sto opp mot korsfarerangrepet fra NATO, stod opp mot grusomhet, sto opp mot svik, sto opp mot Vesten og dets kolonialistiske ambisjoner, og at jeg sto sammen med mine afrikanske brødre, mine sanne arabiske og muslimske brødre, som et fyrtårn av lys, når andre bygde slott bodde jeg i et beskjedent hus, og i telt, jeg glemte aldri min ungdom i Sirte, jeg brukte ikke av vår statskasse på tåpelig vis, og som Saladdin, vår store muslimske leder som reddet Jerusalem for islam, tok jeg bare litt til meg selv ...
I Vesten har noen kalt meg 'gal', 'crazy', de vet sannheten, men fortsetter å lyve, de vet at landet vårt er uavhengig og fritt, at det ikke ligger under for det koloniale grepet, at mitt syn, min vei, er og har vært klar og for mitt folk, og at jeg vil kjempe til mitt siste åndedrag for å bevare vår frihet, måtte Allah den allmektige hjelpe oss til å forbli trofaste og uavhengige.»
Copyright Col. Mu’ummar Qaddafi, - professor Sam Hamod - Information Clearing House