Titusener av flyktninger fra Syria, men også fra Irak, Tyrkia, Afghanistan og land i Afrika, gjennomgår umenneskelige prøvelser i sine anstrengelser for å nå Europa, især Tyskland og Sverige.
Utslitte voksne og barn som makter å forsere europeiske murer og gjerder fortsetter marsjen til fots, de trosser sult og tørst. Alt de eier er fillene de går i, mens de klamrer seg til et håp om et noenlunde verdig liv. De higer etter en tilværelse uten frykt, uten flyalarmer, granatnedslag, blodbad og ødeleggelser av bolighus og infrastruktur.
Norsk og vestlig imperialisme masseproduserer mennesker som flykter fra fattigdom, sult og krig.
Marsjen går nordover langs europeiske motorveier. Ingen hvite busser plukker dem opp. Men mange privatbilister og yrkessjåfører gjør det, for så å bli anklaget av myndigheter for «sivil ulydighet».
En liten andel av migrantene finner veien til et Norge i valgkampmodus, der de fort får kjenne ikke bare det giftige stemorseplet til Fremskrittspartiet, men også tornene på den røde partirosa til Ap. De aller fleste foretrekker forståelig nok Sverige – et land hvor tidligere statsminister Reinfeldt fra Moderatarna oppviser mer medmenneskelighet enn de norske «sossarna».
Flyktningestrømmen som krysser grenser i Europa er stor, men den har vært større. I løpet av bare tre måneder i 1993 søkte 8000 bosniere om asyl i Norge. Det er det samme antallet syrere som stortingsflertallet mener det er overkommelig å ta imot over en toårsperiode!
Svarteper til Gjedda
Med Høyre og Arbeiderpartiet som tause bisittere, forsøkte Fremskrittspartiet å slå mynt på «invasjonen» av fremmede som visstnok truer vår kulturarv og vår velferd – en kultur og velferd som nevnte partier daglig amputerer helt uten assistanse fra en eneste innvandrer.
Carl I. Hagen og Christian Tybring-Gjedde (FrP) vil at Norge skal gjøre som Australia og returnere hver eneste flyktning. Sistnevnte herre mener dessuten at det er «flyktningpropaganda» når bilder av døde barn på strendene i Middelhavet blir kringkastet slik at nordeuropeere får se virkeligheten slik den er.
Men denne gangen var ikke innvandrerkortet noen trumf for FrP å spille ut i valgkampen, som det har vært så mange ganger tidligere. FrP har ikke greid å gi den norske kulturarven og nasjonale verdigheten et banesår: Det norske folket viser nå fram sine beste nasjonale egenskaper ved å ønske flyktningene velkommen, ved å tilby klær og husrom, og ved å la Tybring-Gjedde & Co. sitte igjen med svarteper.
Vestens vepsebol
Ironien ligger i at flyktningene og migrantene søker seg til en rekke av de statene som har skapt den utsiktsløse og nedverdigende situasjonen som de flykter fra. En av disse statene er Norge, som direkte og indirekte vekselvis har bomba sivile og finansiert jihadistiske terrormilitser for å bekjempe sekulære regimer i Irak, Libya og Syria.
Så lenge NATO og Norge får herje fritt omkring Middelhavet, er det ingen utsikter til at flyktningstrømmen mot nord vil avta.
Faktum er at det er den NATO-støtta militære intervensjonen og finansieringa av islamistiske fundamentalister i ledtog med de middelalderske monarkiene på den arabiske halvøya, som har tilrettelagt for framveksten av de fanatiske zombiene som kaller seg IS og Nusrafronten. Sammen med den såkalte Frie syriske hæren er avleggere av al-Qaida de facto allierte av Tyrkia, NATO, USA og Børge Brende fordi de kjemper mot det sekulære regimet til al-Assad i Damaskus, som har Russland og Iran i ryggen.
Fremmedkrigerne som fyller jihadistenes rekker er i stor utstrekning rekruttert fra Libya, etter at Jens Stoltenberg som statsminister hjalp dem til seier over Gaddafi ved hjelp av 588 norske bomber og logistikkstøtte.
Vepsebolet som USA og allierte har skapt, er i sin natur vanskelig å kontrollere. Men det er også hovedhensikten, nemlig å gjøre Levanten «uregjerlig». Dermed blir det umulig for imperialistiske rivaler som Russland eller Kina å bite seg fast i denne oljerike regionen. Framfor alt vil den utenlandske intervensjonen fra stormaktene og deres fremmedkrigere i Irak og Syria fortsette å medføre bestialske drapsorgier og umenneskelige forhold som til enhver tid kan underbygge NATOs psykologiske aggresjonskonsept som går ut på «humanitær intervensjon». I NATOs nytale heter det Responsibility to protect. Oversatt betyr det at pyromanen melder seg frivillig for å drive brannslokking.
Krigsforbrytergjeld
Så lenge NATO og Norge får herje fritt omkring Middelhavet er det ingen utsikter til at flyktningstrømmen mot nord vil avta. Norsk og vestlig imperialisme masseproduserer mennesker som flykter fra fattigdom, sult og krig. Norge har ikke betalt et øre i krigserstatning for bombetoktene mot land og folk som aldri har truet landet vårt.
Det er ikke flyktningene som skylder Norge noe, men omvendt. Om vi tok imot hundre tusen mennesker på flukt og lot hele militærbudsjettet gå til gjenoppbygging, kunne det ha vært en liten avlatshandling.
Men skal Norge betale den virkelige gjelda for krigsforbrytelsene begått av samtlige regjeringer fra Bondevik via Stoltenberg til Solberg må vi tømme hele Oljefondet over folkene i Levanten, Afghanistan og Nord-Afrika og trygle dem pent om tilgivelse.