Den colombianske regjeringa og geriljaorganisasjonen FARC-EP har undertegnet en fredsavtale. Det betyr at Latin-Amerikas eldste geriljabevegelse vil legge ned våpnene i løpet av de nærmeste 240 dagene. Men først blir det holdt en folkeavstemning hvor det colombianske folk skal stemme for eller imot avtalen.
Målinger viser at 67,5% vil si ja til avtalen, ifølge Latin-Amerikagruppene i Norge (LAG).
LAG samarbeider med den nasjonale sammenslutninga av bondeorganisasjoner (Coordinador Nacional Agrario-CNA) i Colombia og har i dag to av organisasjonens medlemmer i Norge. Marta Lucia Rodriguez fra et lokal samvirkelag i Tolima sier hun frykter avtalene ikke vil gjøre livet for bønder på landsbygda noe enklere og at forhandlingene med ELN må komme igang igjen. «Fredsavtalen er viktig, men det betyr ikke at det er fred i Colombia», sier hun.
Norge og Cuba har vært tilretteleggere for forhandlingene om fordeling av jord og landbruksreform, politisk deltakelse for medlemmer av FARC-EP, våpenhvile og innlevering av våpen, hvordan stoppe ulovlig cocadyrking og handel samt oppreisning og rettsoppgjør for ofrene samt implementering og verifisering av avtalen.
Det pågår også fredsforhandlinger mellom regjeringa og geriljaorganisasjonen ELN (Ejército de Liberación Nacional). Regjeringa nekter imidlertid fremdeles å forhandle med geriljaorganisasjonen EPL (Folkets frigjøringshær – Ejército Popular de Liberación), som står under politisk ledelse av Colombias kommunistiske parti (marxist-leninistene). Regjeringa og hæren fortsetter å hamre løs på EPL, uten at det ser ut til å vekke større internasjonal oppmerksomhet.
EPL stilte allerede i 1980-åra fire krav til en forhandlingsprosess:
- En omfattende nasjonal dialog
- En grunnlovgivende forsamling
- Gjensidig våpenhvile
- Annulering av krigslovene
Denne artikkelen fra Colombia Peace gir mer bakgrunn, men er bare delvis objektiv.