Bare to uker etter at president Donald Trump talte til Gulfstatenes ledere i Riyadh og hyllet «the magnificent Kingdom of Saudi Arabia», gikk vertskapet løs på sin gamle rival Qatar – og dermed muslimbrødrene (Det muslimske brorskap).
En nærmest total blokade er et forvarsel om kupp og kanskje krig. Rivaliseringa på den arabiske halvøya er ikke av ny dato, men den har aldri vært så alvorlig som nå.
Saudi-Arabia og Qatar inngikk i 2014 en avtale om forbrødring og deling av interessesfærer. Saudierne mener åpenbart at Qatar har forspist seg og må settes på plass.
Blokade og krigstrusler
I Riyadh gjorde Trump det tydelig at Saudi-Arabia og Emiratene er amerikanernes yndlinger. Saudi-Arabia tok ham på ordet. Sammen med Bahrain, Egypt og De forente arabiske emiratene (UAE) kuttet de mandag 5. juni alle diplomatiske bånd med Qatar. Havnetrafikk og luftrom er stengt for transport til og fra Qatar, og sendingene til den innflytelsesrike TV-kanalen al-Jazeera, som sender fra Doha, er blokkert. Flyselskapet Qatar Airways tvinges til å omdirigere alle sine fly over iransk og tyrkisk luftrom. Qatar er også stengt ute fra den saudi-styrte alliansen som terrorbomber sivilbefolkningen og den sjiadominerte Houthi-militsen i Jemen.
Dermed er det full krise innenfor den pro-amerikanske alliansen på den arabiske halvøya. For Qatar er situasjonen ekstremt alvorlig. Halvparten av landets matforsyninger kommer (den eneste mulige) landeveien fra Saudi-Arabia. Det som i praksis er en økonomisk blokade kan bli fulgt opp av enten statskupp mot emir Tamim Bin Hamad al-Thani, eller fullskala militær invasjon.
«Gjenkjøpsavtale» USA–Saudi-Arabia
Saudi Arabia føler seg ekstra begunstiget og i en sterk posisjon etter å ha inngått våpenkontrakter med Washington for svimlende $110 milliarder (nær tusen milliarder norske kroner). Saudi Arabia har dessuten gitt løfter om investeringer i USA i størrelsesordenen 40 milliarder dollar. Landet har fra før av et kraftig grep om betydelige deler av amerikansk økonomi og kan i realiteten avgjøre dollarens framtidsutsikter.
Den formelle begrunnelsen for å støte Qatar ut i kulda er latterlig nok at landet støtter «terrorisme». Det er som om Cosa Nostra skulle anklage Camorraen i Napoli for å drive mafiavirksomhet. Flere innflytelsesrike stammer i Saudi-Arabia har knyttet bånd til emir al-Thani. Skriftlærde wahabbister i Saudi-Arabia har kvittert med å erklære at de nåværende herskerne i Doha ikke lenger er å betrakte som del av Abdel Wahhab-klanen, og derved frata dem sin religiøse legitimitet.
Gass, olje og terrorstøtte
Al-Thani fortsetter å støtte palestinske Hamas i Gaza og holder en åpen dialog i gang med Iran, Saudi-Arabias regionale hovedmotstander. Qatar og Iran deler verdens største gassfelt, South Pars, mellom seg. Qatar er ifølge Germany Trade & Invest verdens største eksportør av flytende naturgass. LNG-gassen herfra er en direkte konkurrent til saudiernes uuttømmelige oljefelt. Qatars iver etter å støtte «opprørerne» i Syria mot regimet til Bashar al-Assad har sammenheng med landets ønske om en gassrørledning gjennom nettopp Syria. Her har de støtt på motstand fra Russland og Gazprom, som ser sin monopolstilling som gassleverandør til Europa truet. Dette er en blant flere grunner til Moskva sin støtte til regimet i Damaskus. Etterhvert som den syriske hæren har drevet Nusrafronten og Daesh på retrett, har Qatar justert kursen i forhold til Russland – blant annet gjennom store investeringer i det stalige russiske oljeselskapert Rosneft Oil. Tankegangen ser ut il å være: If you can't beat them, join them.
Både Saudi-Arabia og Qatar bekjenner seg til wahhabismen, det religiøse fundamentet for salafistene i Daesh (IS) og al-Qaida med avleggere som Nusrafronten (omdøpt til Tahrir al-Sham). Begge stater har vært direkte og indirekte hovedsponsorer for disse terroristgruppene som har vært brukt til å dele innflytelsessfærer mellom Riyadh og Doha. Syria er det mest aktuelle og blodigste eksemplet. Begge land er også nøkkelstater for den amerikanske imperialismens Midtøsten-strategi.
Regionale knutepunkter for USAs krigsmaskin
Det militær-industrielle komplekset og Washington har alltid holdt tette bånd til kongehuset Saud. Lockheed Martin, Boeing og Raytheon profitterer stort på våpenavtalene. Den femte amerikanske flåten er basert i Bahrain, en klientstat for Riyadh. Den største amerikanske flybasen i regionen befinner seg imidlertid i Qatar. Her ligger også USAs sentralkommando sammen med rundt ti tusen amerikanske soldater.
Umiddelbart vil stengte kommunikasjons- og transportlinjer innen GCC skape problemer for amerikanernes militære logistikk. USA er neppe udelt begeistret for at Saudi-Arabia har dristet seg til et framstøt for å gjøre opp med den egenrådige lillebroren en gang for alle.
Washington vil kreve en rask «løsning» på konflikten. En slik løsning vil bety at Qatar bankes på plass. Militært har landet lite å stille opp med mot sin store nabo i vest, til tross for enorme finansielle muskler.
Brorskap og brodermord
Saken er Qatar støtter «feil» terrorister, nemlig rundt og i al-Qaida samt Det muslimske brorskapet. Qatar har i tiår vært et slags ideologisk hovedkvarter og tilfluktssted for muslimbrødrene og deres medlemmer. Med Morsi-regimet i Egypt styrket Qatar og Brorskapet sin regionale posisjon betraktelig, med avleggere fra Tyrkia til Tunisia.
Dette tok brått slutt da Saudi-Arabia sponset militærkuppet mot Morsi og Brorskapet og gjeninnsatte generalene som makthavere i Kairo. Det var et kupp med folkelig forankring etter skuffelsen over Morsi-regimet som kom til makta på ryggen av den arabiske vårblomstringa på Tahrir-plassen.
Dermed satte Riyadh også Doha på plass. Qatar har tette forbindelser med både Hamas og det tyrkiske regimet, begge tett involvert med Brorskapet.
Er Tyrkia den egentlige målskiva?
Det tyrkiske regimet sender soldater til Qatar for å yte assistanse til sine allierte i Det muslimske brorskapet.
Tyrkia forholdt seg i starten stille om gulfstatenes straffeaksjon mot Qatar, et land som har investert kraftig både økonomisk og politisk i Erdoğans regime og som Tyrkia inngikk en militær samarbeidsavtale med i 2016. Nå har Tyrkia gått ut med varmt forsvar for Qatar, Ankara vil forsterke sin militære tilstedeværelse i landet og lover å sikre forsyninger til sine muslimbrødre. Den tyrkiske nasjonalforsamlinga har godkjent å sende hele tre tusen tyrkiske soldater til Qatar, i tillegg til de 600 som allerede er stasjonert i landet.
Ett blant flere ubesvarte spørsmål er om det saudi-arabiske framstøtet skjer i forståelse med USA. Mens Riyadh har egeninteresse av å tøyle Doha, har USA interesse av å øke presset på den langt ifra medgjørlige Recep Tayyip Erdoğan i Ankara. Det kan tilsi at USA er i ferd med å vende ryggen til Nusrafronten og deres salafistiske omland, det vil si nettopp de gruppene som har hatt Tyrkia og Qatar i ryggen. USA later i stedet til å satse på kurderne i YPG, som sammen med den syriske hæren er i ferd med å sette inn nådestøtet mot Daesh-terroristenes «hovedstad» Raqqa.
Dramatiske konsekvenser
Iran ser seg på kort sikt tjent med splittelsen blant gulfstatene i GCC. Men et Qatar som tvinges til å underkaste seg Riyadh vil by på nye og store farer og trusler for Teheran. Sannsynligheten er stor for at skytedramaet og sjølmordsaksjonen i den iranske nasjonalforsamlinga har sammenheng med hendelsene på motsatt side av Persiabukta. Det mener blant andre det marxist-leninistiske Arbeidets parti i Iran, som kobler terrorangrepet i Teheran direkte til Trumps besøk i Saudi-Arabia.
Det som nå skjer i Gulfen kan få uoverskuelige konsekvenser for hele Midtøsten, ikke minst for terrorsponsorenes leiesvenner som opererer i Syria. Israel, Emiratene og krefter i Trump-administrasjonen har trukket i trådene bak det som nå utspiller seg. Men de kan ha forregnet seg hva konsekvensene angår. Det ligger an til brå linjeskifter og skiftende allianser som kan forpurre imperialistenes strategiske mål i regionen.
Les også:
{jcomments on}