«Vi fordømmer den reaksjonære volden fra oligarkiet og høyresida. Venezuelas problemer må løses av venezuelanere, av arbeiderne og folket», sier den marxist-leninistiske verdensbevegelsen og latin-amerikanske kommunistiske partier i denne uttalelsen som uttrykker solidaritet med arbeiderklasen og folket i landet.
Uttalelsen kritiserer samtidig Maduro-regjeringens evneløshet og gjentar at den såkalte «sosialismen for det 21. århundre» er alt annet enn sosialisme. Populisme og reformisme er ikke svaret på massenes ønske om forandring.
Det som nå foregår i Venezuela viser innblandinga fra amerikansk imperialisme, de imperialistiske EU-landa, inngrep fra Organisasjonen av amerikanske stater (OAS) og de reaksjonære regjeringene i Latin-Amerika. Vi ser at oligarkiet og reaksjonen bruker reaksjonær vold i forsøk på å gjenopprette sine privilegier og sette en stopper for de sosiale framstegene som ble virkeliggjort i første fase av den såkalte «bolivarianske revolusjonen».
Yankee-imperialismen vil ikke tolerere tiltaka som den venezuelanske regjeringa har tatt for å gjenvinne kontrollen over sin oljeutvinning, og heller ikke Kinas innblanding i landets økonomi. Derfor intensiverer USA-imperialismen sine tiltak for å gjenvinne og utvide sine interesser i oljeproduksjonen, i andre naturressurser og for å utbytte det venezuelanske markedet.
Den sosiale og politiske konfrontasjonen foregår i gatene og involverer millioner av mennesker fra de arbeidende klassene og ungdommen, ja, fra alle klasser og lag, også militære og politifolk. Den omfatter også elementer fra filleproletariatet som opptrer som leiesoldater for den borgerlige opposisjonen.
Regjeringa til Nicolás Maduro har demonstrert sin manglende evne til å reagere på Venezuelas mest presserende behov og til å skape det den sjøl kalte «utvikling innenfra». Ineffektiviteten i administrasjonen og den forsonlige holdninga overfor bedriftseiere har ført til mangel på mat, medisiner og toalettartikler. Kriminelle gjenger som alvorlig truer sikkerheten, har fått utfolde seg. Politikken som er ført har gitt opphav til enorm vekst i utenlandsgjelda og har lagt landet åpent for de kinesiske og russiske imperialistene. Landet er fange av en stor og omfattende korrupsjon. Venezuela har ei økonomisk krise som blir verre dag for dag, ei krise som forverrer arbeidsløsheten og mangelsituasjonen, og som fører til en inflasjon som nå er på 700 % med stadige devalueringer til følge.
Disse omstendighetene utnyttes av de reaksjonære og imperialismen til ideologisk og politisk manipulasjon av mennesker som motsetter seg bolivarianismen, som krever Maduros avgang og vil at det blir holdt nyvalg.
De voldelige sammenstøtene blir skarpere dag for dag. Dette forsterker den politiske krisa og truer med å løse den til fordel for imperialismen, oligarkiet og reaksjonen.
Vi har tidligere slått fast at det ikke finner sted noen samfunnsmessig revolusjon i Venezuela, at det ikke blir bygd sosialisme, at politikken som er satt ut i livet ikke strekker seg utover demokratiske forandringer. Slik er dagens realiteter i landet.
De venezuelanske arbeiderne ønsker forandring, de etterspør sosialismens mange fordeler – ønsker som ikke er blitt besvart eller innfridd av den «bolivarianske revolusjonen» og «sosialisme for det 21. århundre». Arbeiderne er i ferd med å miste håpet og kan lettere bli vunnet over til høyresida.
De framskredne arbeiderne, de konsekvente venstrefolkene, demokratene, de revolusjonære, de venezuelanske marxist-leninistene, bygger et alternativ for å innfri ønsket om et bedre liv for arbeiderne og folket både nå og i framtida. Alternativet står overfor store vanskeligheter som gjør utviklinga av prosessen svært kompleks. Men linja de står for er korrekt og de vil heller før enn seinere komme til å lede kampen for revolusjonen og sosialismen, en kamp de helt sikkert kommer til å vinne.
Hendelsene i Venezuela viser på ny at populisme og reformisme ikke er svaret på massens ønske om forandring. De viser at den «bolivarianske revolusjonen» og «sosialisme for det 21. århundre» ikke evner å knuse kjeden av kapitalistisk utbytting og imperialistisk dominans. Erfaringene fra Venezuela og i hele verden – både nå og på ulike tidspunkter i historia – viser at disse retningene er styringsformer for en eller annen del eller fraksjon av herskerklassene, som objektivt blir støttespillere for det kapitalistiske systemet.
Vi marxist-leninister får igjen vårt standpunkt bekrefta: Bare proletariatets samfunnsmessige revolusjon, bare sosialisme, er veien å gå for å oppnå sosial rettferdighet, frihet og demokrati for arbeiderne og folket. Arbeidernes frigjøring må være deres eget verk, slik vil de også frigjøre hele menneskeheten.
Samordningskomiteen for Den internasjonale konferansen av marxist-leninistiske partier og organisasjoner og Møtet mellom marxist-leninistiske partier i Latin-Amerika, avviser innbandinga fra amerikansk imperialisme (inkludert trusselen om å innføre en økonomisk blokade) og fra EU, samt medvirkninga fra de reaksjonære regjeringene i Latin-Amerika. Vi fordømmer den reaksjonære volden fra oligarkiet og høyresida. Vi erklærer at Venezuelas problemer må løses av venezuelanere, av arbeiderne og folket.
Vi uttrykker vår støtte og solidaritet med arbeiderklassen og folket, med demokrater, antifascister, konsekvente venstreorienterte og revolusjonære, med de proletariske revolusjonærene organisert i det marxist-leninistiske kommunistpartiet i Venezuela.
Vi rekker fram vår solidaritet til organisasjonene som utgjør Folkefronten og til enhetsprosessen mellom de venstreorienterte sosiale og politiske kreftene som er del av Folkets anti-imperialistiske revolusjonære forbund (UPRA).
Samordningskomiteen i Den internasjonale konferansen av marxist-leninistiske partier og organisasjoner (IKMLPO/CIPOML)
Møtet mellom marxist-leninistiske partier i Latin-Amerika
Quito, juli 2017