For den vestlige imperialismen er kupp «demokratiske» når det passer inn i imperialismens skjema. Det har vi sett i land som Ukraina og Zimbabwe.
23. januar erklærte Juan Guaidó, etter to uker som leder av nasjonalforsamlinga i Caracas, seg selv som Venezuelas president. Handlingen er i strid med landets grunnlov.
SV og Rødt stiller seg bak utenriksminister Søreide og oppfordrer til «forhandlinger mellom partene»!
USAs visepresident Pence har uttalt at USA ikke utelukker militær intervensjon for å støtte kuppkandidaten. President Donald Trump og USAs nærmeste allierte i regionen, som Venezuelas naboland Brasil og Colombia, anerkjente umiddelbart den selvutnevnte presidenten. EU sier at de vil følge etter om det ikke straks utlyses nyvalg. Danmark har allerede kommet resten av EU i forkjøpet. Det er selvfølgelig ingen av de imperialistiske landa som har ytret at president Macron bør tre til side som Frankrikes president som følge av langvarige masseprotester og gateopprør.
Etter hvert som oljeprisen har stupt, har den oljesmurte venezuelanske økonomien havnet i alvorlig krise. Krisa er blitt kraftig forsterket av sanksjonspolitikk og av sabotasje fra det venezuelanske storborgerskapets side. Resultatet er at folket lider under matmangel, ekstrem inflasjon og høye energipriser. Over tid har oppslutninga omkring det som var et progressivt regime dalt, og fattigere lag av folket blir lettere bytte for den reaksjonære propagandaen om at det er «sosialismen» som har skylda for elendigheten som de samme kreftene og deres imperialistiske allierte har et stort ansvar for.
Den «bolivariske revolusjonen» i Venezuela gjennomførte i sine første år sosiale reformer som kom vanlige arbeidere, småbønder og landets fattige til gode. Reformene og retorikken har blitt utbasunert som «sosialisme», endog som en teoretisk nyvinning under navnet «Det 21. århundres sosialisme». Denne «sosialismen» er ikke annet enn sosialdemokratisk reformisme, tilpassa latinamerikansk kultur og lynne som får den til å framstå som radikal i formen.
Dessverre har det aldri blitt tatt virkelige skritt for å virkeliggjøre sosialismen og arbeiderklassens politiske makt i Venezuela, verken under Hugo Chávez eller president Nicolás Maduro. Venezuela er et borgerlig demokrati som har ført en anti-imperialistisk utenrikspolitikk. Det erklært sosialistiske regjeringspartiet har forsøkt å begrense makta til deler av det reaksjonære borgerskapet i Venezuela, men heller ikke mer. De reaksjonære kreftene har – tross åpenlys sabotasje, drap og tidligere kuppforsøk – fått lov til å beholde nøkkelposisjoner i økonomien og politikken, til å drive massiv propaganda, til å reorganisere seg og motta ulike former for støtte fra imperialistene. Dette har vært en tikkende bombe under det progressive sosiale eksperimentet i Venezuela.
Med Jair Bolsonaro som ny president i Brasil, har imperialistene fått vann på mølla.
Med den fascistoide Jair Bolsonaro som ny president i Brasil, har imperialistene fått vann på mølla. Venezuela er nå omringet av to agenturer for USA, Colombia og Brasil. Norske myndigheter og NRK hekter seg på propagandaoffensiven ved å framstille den voldelige og betalte opposisjonen i Venezuela som «demokratiske krefter». Det er et bedrag. Den innenlandske og utenlandske offensiven for å orkestrere en regimeendring i Venezuela må fordømmes.
Venstresida av norsk imperialisme
SV har lenge markert seg som den parlamentariske venstresida av norsk imperialisme. Vi husker hvordan stortingsgruppa splitta seg da Norge gikk til krig mot Afghanistan og hvordan partiet i regjering stilte seg bak Jens Stoltenbergs bombekrig mot Libya. Samtidig med at verdensimperialismen forbereder intervensjon i Venezuela sier partileder Audun Lysbakken at SV «tar sterkt avstand fra Maduro-regimets politikk».
Dessverre følger Rødt i SV sine fotspor. Samtidig som Rødt tar avstand fra USAs krigstrusler mot Venezuela, slutter partiledelsen opp bak Norges forsøk på innblanding og krav om nyvalg.
– Rødt støttet utenriksminister Ine Eriksen Søreides utspill 17. januar, der hun tok til orde for at Norge kan hjelpe til med å tilrettelegge for en fredelig løsning, deriblant nyvalg, hvis partene blir enige om det, sier partisekretær Benedikte Pryneid Hansen. – Det er viktig at Søreide nå holder fast på denne linja, og ikke gir etter for amerikansk press for å tilpasse seg Trumps åpent erklærte mål om regimeskifte gjennom folkerettsstridig utenlandsk innblanding, sanksjoner og trusler om krig, sier Hansen.
Uttalelsene fra den sentrale ledelsen har ført til et grunnplansopprør i partiet, og det er bra. Anti-imperialister i Rødt må snart spørre seg hvor langt de er villige til å la partiledelsen gå i å gjøre seg lekre for NATO-haukene i Arbeiderpartiet.