Fra protestdemonstrasjonen i regi av Industriaksjonen 19. september 2022. Foto: CC BY-SA Revolusjon
Europa og Norge går mot en iskald vinter, på mer enn en måte. Men den kan også bli brennheit.
Allerede før dyrtida slo inn for alvor hadde ni og en halv million europeere problemer med å betale strømregninga. Tall fra European Trade Union Institute viser at i 16 EU-land må arbeidere som lever på minstelønn sette av ei hel månedslønn om de vil ha lys og varme. Og ennå er vinteren et stykke unna. Sånne kostnader er ikke til å bære. Derfor har arbeidsløse italienere symbolsk begynt å brenne sine strømfakturaer.
Årsakene til dyrtida er sammensatte. Framfor alt er inflasjonen og et kommende bratt fall i levestandarden uttrykk for ei alvorlig systemkrise. Overakkumulasjon av kapital i kombinasjon med sanksjonspolitikk, opprustning og krigspolitikk er i ferd med å velte en imperialistisk verdens-økonomi som ennå ikke har kommet på fote etter pandemien. I Nord-Europa kan strømpriskrisa utløse ei finanskrise.
Svaret fra de kapitalistiske regjeringene i øst og i vest er nye former for regional proteksjonisme, renteøkninger og massive velferdskutt. I Europa tømmer regjeringene folkets lommer og kaller det for «grønn omstilling» og «solidaritet». Statsbudsjettene brukes ellers til krigsforberedelser og opprustning. Her til lands får vi syn for segn i oktober. Kjøpekrafta til befolkningen inndras for å fylle krigskassa.
Alt sammen bidrar til å forverre situasjonen dramatisk for de breie folkemassene. Arbeiderklassen og de breie laga av folket blir nødt til å forsvare seg mot disse angrepa. Og det er de i ferd med.
I Praha gikk 70 000 ut på gata i protest mot dyrtida og krigspolitikken. I Nederland velta bønder halmlass på motorveiene. Dette er bare en forsmak på det som kommer.
Borgerskapet møter alle protester med at Russland og Putin har skylda for hele elendigheten. Det er grenser for hvor lenge folket sluker denne forklaringa. Sannheten er at energikrisa og den allmenne krisa i europeisk økonomi er selvpåført. Dels på grunn av en forhasta avvikling av kull- og atomkraft før stabile energialternativer er utvikla. Dels fordi de europeiske regjeringene blindt lystrer et USA som profitterer grovt på å forlenge krigen i Ukraina og forsyne Europa med flytende naturgass (LNG) og krigsmateriell. Ved siden av USA er Norge en av de største krigsprofitørene.
Krigseuforien står for fall. Verken nordmenn flest eller våre europeiske brødre og søstre vil la seg ofre på krigsprofitørenes alter. Motstanden vokser dag for dag, også i Norge, slik strømprisprotesten 19. september viste.
Det imperialistiske borgerskapet i inn- og utland ser faresignalene. Derfor øker de systematisk overvåking og sensurgrep, også her til lands. Generalsekretær Jens Stoltenberg i NATO advarer regjeringene i Europa om at de må forberede seg på å holde stand mot en «sosial uro» han ser vil komme som følge av krigspolitikken han forlanger.
Også i Norge kan den ulmende sosiale uroen gi seg dramatiske utslag. I første omgang ved at Senterpartiet tvinges ut av ei regjering som ivrig fører en EU-politikk som er direkte destruktiv mot landets industri og innbyggerne. Sp er snart redusert til et miniparti på meningsmålingene.
Kald krig gir en kald vinter. Skal arbeiderklassen holde varmen og hindre en «varm» europeisk krig, er eneste vei å tenne motild mot dyrtid, EU-tilpasning og krigspolitikken.
Redaksjonen avsluttet 18. september 2022.