23 april 2024

Abonnér for kr 150,–

Vipps til 114366 eller bruk betalingskort

Nord Stream gasslekkasjer september 2022. CC BY SA 4.0: https://www.berria.eus/lizentziaNord Stream gasslekkasjer utenfor Bornholm, september 2022. CC BY SA 4.0: https://www.berria.eus/lizentzia

To land høster stor økonomisk og politisk gevinst på sabotasjen av russisk gassforsyning til Europa.

Russland er i vestlige medier utpekt som den skyldige bak sabotasjen av gassrørledningene Nord Stream 1 og 2 utenfor Bornholm i slutten av september. Det er en mulighet som sjølsagt ikke helt kan utelukkes. I så fall må Russland ha ukjente motiver det er umulig å forstå. Andre stater, som Ukraina, Polen, USA og Norge står høyere på lista over mistenkte.

Åpenbart bruker Russland gassforsyningene som et pressmiddel mot EU, og særlig Tyskland. Det kan Russland gjøre på enkelt vis ved å skru igjen krana, helt uten å ty til dramatiske sabotasjeaksjoner med alt hva det innebærer av politisk og kanskje militær risiko, i tillegg til store økonomiske tap. 

Det ubesvarte spørsmålet er hvorfor russerne skulle ha den fjerneste interesse av å ødelegge en rørledning Gazprom er hovedeier i, og dermed også gi fra seg et av sine beste pressmidler og forhandlingskort. 

Politiske og økonomiske motiver

Land som Polen og Ukraina har klare politiske motiver for å eliminere ei rørledning de hele tida har vært motstandere av. To stater som ved siden av politiske motiver i tillegg tjener grovt økonomisk, er Norge og USA. Tidligere kom over 40 prosent av gassimporten til EU fra Russland og 25 prosent fra Norge. Nå innehar Norge suverent førsteplassen som gassleverandør. 

Det gir klingende mynt i statskassa. Regjeringa Støre anslår at den norske staten vil tjene 1400 milliarder på petroleumseksporten i 2023. Beløpet tilsvarer et norsk statsbudsjett.

Men Norge klarer ikke aleine å dekke opp for gassmangelen i Europa sjøl om pumpene går for fullt. Bidraget fra Algerie til Sør-Europa monner heller ikke særlig (6 prosent av behovet). 

Dette betyr at mangelen på rørgass må dekkes opp av flytende naturgass (LNG) som fraktes på skip. Store mottaksterminaler er bygd i Polen og Litauen, delvis med norsk medvirkning. Her står et annet land parat til å sikre europeiske forsyninger med LNG: USA. Sammen med Qatar holder nå USA Europa og Tyskland i den samme skrustikka som Russland har gjort til nå.

NATO inn på sokkelen

Norges opptreden i forbindelse med sabotasjen er påfallende på flere vis. Sammen med danske og svenske myndigheter prøver Norge å hindre Nord Stream AG i å få lov til å undersøke hva som har skjedd med selskapets egen gassledning, i internasjonalt farvann. Selskapet ville kontrahere et norsk spesialfartøy for å foreta inspeksjoner, men ble nektet.

Samtidig har mediene styrt oppmerksomheten mot norsk kontinentalsokkel, der 8800 kilometer gassrørledninger er potensielle sabotasjemål. Saken er fulgt opp med flere reportasjer som skal vise at russiske fiskefartøy og oligarker med yachter i milliardklassen skal ha drevet kartlegging av havbunnen i norsk økonomisk sone.

Dette er en indirekte invitasjon til at NATO-styrker begynner å patruljere norsk økonomisk sone, noe som allerede er i gang. 

Norsk suverent territorium er noe annet enn den økonomiske sonen som strekker seg 200 nautiske mil (370 km) ut i havet. Territorialfarvannet gjelder bare 12 nautiske mil fra land. Kyststaten Norge har suverene rettigheter til å utnytte ressursene i den økonomiske sonen (olje, fisk osv.), men andre stater har full rett til å bruke sonen så lenge de ikke høster av ressursene. Her er det havretten og ikke norsk lov som gjelder. Marinefartøyer fra NATO kan derfor ikke ta seg til rette som de vil, og det er mer enn tvilsomt om artikkel fem i NATO-pakten har gyldighet ved en krenkelse, sabotasje eller angrep i den økonomiske sonen utenfor territorialfarvannet.

Trusselen blir satt ut i livet

Russland har svært kapable marinejegere. Men det har også Norge og USA. En eller annen form for amerikansk og/eller norsk medvirkning til sabotasjen i Østersjøen, er vel så sannsynlig som en teori om en russisk spesialoperasjon. 

USA truet i februar med å «gjøre ende på» Nord Stream 2

President Biden truet den 7. februar med at USA ville «gjøre ende på» Nord Stream 2 hvis Russland gikk til angrep på Ukraina. Data fra FlightRadar viser at et amerikansk P-8A Poseidon rekognoseringsfly fløy over rørledninga samtidig med at svenske seismologer registrerte eksplosjonen sørøst for Bornholm. USA hevder at dette var et «rutineoppdrag».

I juni gjennomførte 14 NATO-land NATO sammen med Sverige og Finland øvelsen BALTOPS 22 i Østersjøen. 75 fly og 45 overflate- og undervannsfartøyer var involvert i øvelsen. En av øvelsens spesialiteter var bruk av ubemanna undervannsfartøyer. Øvelsen ville gitt et utmerket skalkeskjul og en ypperlig anledning for den eller de som måtte ønske å utplassere «hvilende» sprengladninger.

Spesialstyrker i hemmelig samarbeid

2. september kunne Forsvarets Forum melde om hemmelig samarbeid mellom norske og amerikanske spesialstyrker. Samarbeidet omfatter ifølge bildeteksten også maritime spesialstyrker. Noe av det første daværende forsvarsminister Odd Roger Enoksen gjorde da han tiltrådte høsten 2021, var å reise til Washington og undertegne et felles «veikart» med amerikanerne.

Eierselskapet Nord Stream AG er registrert i Sveits, med russiske Gazprom som største aksjonær (51%). Også tyske og østerrikske investorer er medeiere. 

Oppdatering 10. februar 2023 Tre måneder etter at denne artikkelen ble skrevet, hevder den prisbelønte journalisten Seymour Hersh at USA sto bak sabotasjen, med norsk bistand. Han viser blant annet til at de amerikanske basene i Norge var «et perfekt» utgangspunkt for operasjonen. Det norske Forsvaret og Utenriksdepartementet var raskt ute med å stemple påstandene som «oppspinn». En av svakhetene ved bevisene Hersh hevder å ha, er at de er framsatt av en anonym kilde. Inntil kilden står fram eller Hersh legger fram flere bevis, er det fortsatt bare indisier som peker mot US og Norge. De er til gjengjeld sterke.

Gjeldskrise i det kapitalistiske Kina
Storbyen Guangzhou. Illustrasjonsfoto: Huramaul fra Pixabay Et av verdens største...
Les videre
Strømopprøret: Et rop om planøkonomi
Industriaksjonen, Nei til EU, Motvind Norge og andre krefter står sentralt i folkeopprøret mot...
Les videre
Kontinuerlig monopolisering i bank og finans
I norsk målestokk er Den norske Bank (DnB) en finanskjempe. Bankens oppkjøp av en brysom utfordrer...
Les videre
Fiktiv pengekapital og kryptovaluta
For mange framstår kryptofenomenet som mystisk og nesten uvirkelig. Vi tar en nærmere titt bakom...
Les videre
Finanskapitalen setter den globale politiske...
Lenins definisjon av imperialisme blir bekreftet til overmål når man observerer størrelsen og...
Les videre