5 oktober 2024

Abonnér for kr 150,–

Vipps til 114366 eller bruk betalingskort

Historisk kart over Palestina. Kilde: palestineportal.orgHistorisk kart over Palestina. Kilde: palestineportal.org

Staten Israel kan ikke påberope seg folkeretten verken til å «forsvare seg» mot mennesker i områder som er ulovlig annektert og okkupert, eller mot en stat som ikke er internasjonalt anerkjent. Og slett ikke ved å bryte samtlige internasjonale konvensjoner som skal beskytte sivile, barn, sjukehus og helsepersonell i en krig.

Med støtte fra den norske regjeringa, påberoper Israel seg rett til «sjølforsvar» etter angrepet på flere bosetterbyer og kibbutzer 7. oktober 2023. Alle, til og med Støre, må medgi at «streken er langt overgått» med massedrapene i Gaza som foreløpig teller 22 000 døde, over halvparten barn.

På en pressekonferanse 28. oktober hevdet statsminister Bejamin Netanyahu at en rekke vestlige ledere utenom president Biden hadde «velsignet» Israels bakkeinvasjon. Norge har prøvd å reservere seg ved å stemme for FN-resolusjonen som krever stans i bombinga, sammen med 120 land. Resten av EU og NATO har stort sett stemt avholdende eller imot (4 EU-land). Samtidig nekter Norge å anerkjenne staten Palestina, seinest gjennom Stortingets vedtak 16. november 2023.

Folkeretten

En stat har legitim rett til å beskytte seg og sine innbyggere mot angrep. Det kan diskuteres om Israel overhodet er en legitim stat, men folkerettslig sett er Israel det, ettersom opprettelsen av staten er godkjent av FN. Men retten til sjølforsvar gjelder fortrinnsvis overfor en annen stat, ikke fra et ulovlig okkupert område.

«Intet i denne Pakt skal innskrenke den naturlige rett til individuelt eller kollektivt selvforsvar når et væpnet angrep er blitt foretatt mot et medlem av de Forente Nasjoner, inntil Sikkerhetsrådet har truffet de tiltak som er nødvendige for å opprettholde internasjonal fred og sikkerhet», heter det i FN-paktens artikkel 51.

Sikkerhetsrådet kan i teorien gripe inn. Men USA sørger med sin vetorett for at Sikkerhetsrådet ikke kan foreta seg noe som helst.

I dette konkrete tilfellet reiser spørsmålet seg om hvilke deler av territoriet som nå bærer navnet Israel, som gir rett til sjølforsvar.

I 1948 ble 56 prosent av det britiske mandatområdet tildelt det som skulle bli den «jødiske staten» Israel. Den norske generalsekretæren i FN, Trygve Lie, var sentral i å realisere sionistenes plan. Det samme var USAs president Harry S. Truman.

Den 11. mai 1949 ble Israel tatt opp som fullverdig medlem av De forente nasjoner. Da var allerede deler av de opprinnelige 44 prosent arabiske områdene okkupert og innlemmet i Israel. Det gjaldt blant annet hele distriktet Akko/Akka (arabisk/hebraisk) mot grensa til Libanon, en av tre mer eller mindre sammenhengende deler av det arabiske Palestina. Til tross for bosetting av innvandra jøder fra Marokko og Russland, er det fortsatt en stor arabisk-palestinsk befolkning i distriktet. Dette er et landområde som Israel aldri har hatt «rettmessig krav på», men som etter krigen i 1948-49 er definert som del av «norddistriktet» og helt integrert i Israel. Flere av kampene med Hizbollah utspiller seg i denne provinsen.

Har Israel «rett til å forsvare» et område som aldri har vært tilkjent denne statsdannelsen? Har ikke de opprinnelige palestinske innbyggerne i Akka minst like stor rett til for eksempel å be Hizbollah i Libanon forsvare dem mot israelske overgrep? Motargumentet er at FN ved sin anerkjennelse av staten Israel i 1949 de facto godtok at Israel innlemma deler av territoriet som FNs delingsplan uttrykkelig slo fast var palestinske.

Seinere har Israel okkupert og annektert stadig større deler av det som etter FNs delingsplan av 1947 skulle være den arabiske staten i Palestina, som Vestbredden og Gaza. Disse er i realiteten sjølstyrte bantustaner som eksisterer på staten Israels nåde. Den palestinske staten er i dag anerkjent av 138 land, men har fremdeles bare observatørstatus i FN. I september 2022 ba president Mahmoud Abbas FN innvilge Palestina fullverdig status. Det har ikke skjedd.

Staten Israel kan derfor ikke påberope seg folkeretten verken til å «forsvare seg» mot folket i områder som er ulovlig annektert og okkupert, eller mot en stat som ikke er internasjonalt anerkjent. Når Norge og Vesten insisterer på at Israel har denne retten, måtte de, for å være konsistente, forsvare Russlands «rett» til sjølforsvar mot de ukrainske motstandslommene i de fire annekterte oblastene i Øst-Ukraina. Og de måtte ha anerkjent det sør-afrikanske apartheidregimets «rett» til å forsvare seg mot befolkningen i bantustaner som Transkei.

FN-paktens artikkel 51 gir rett til «individuelt eller kollektivt selvforsvar når et væpnet angrep er blitt foretatt mot et medlem av de Forente Nasjoner». Den implisitte forutsetninga er at det må ha funnet sted et angrep fra en annen stat. Slik som Israel med jevne mellomrom angriper syriske flyplasser og hovedstaden Damaskus, uten at Syria så langt har gjort bruk av sin legitime rett til å gjengjelde angrepene.

Men verken Gaza eller Vestbredden er sjølstendige stater. De har begrensa sjølstyre og er de facto okkupert av Israel. Det er Israel som kontrollerer og når som helst kan strupe vannforsyning, elektrisitet eller telekommunikasjonssystemer.

En usivilisert stat

Israel har undertegnet Genevekonvensjoner som bl.a. handler om beskyttelse av barn og sivile i krig, om beskyttelse av sjukehus og om å sikre adgang for Røde Kors / Røde Halvmåne til krigsområder. Ingen form for sjølforsvar legitimerer brudd på disse konvensjonene. Alle, til og med Jonas Gahr Støre, må medgi at «streken er langt overgått» med massedrapene i Gaza som foreløpig teller 12 000 døde. 

I mange tiår har Israel vist konsekvent forakt for FN og internasjonale konvensjoner. Nå har Israel feid de siste moralske sperrene helt til side, og opptrer som en fullstendig usivilisert og barbarisk stat. Massakrene mot menn, kvinner og barn savner sidestykke i nyere tid, om en ser bort fra SS-divisjonenes framferd på Østfronten under Annen verdenskrig.

Folkerettslig kan Israel legitimt forsvare seg mot eventuelle angrep fra nabostater eller fra spesialstyrker og terrorister som utfører operasjoner innafor Israels internasjonalt anerkjente grenser fra 1949. Utover dette har staten Israel ingen legitim rett til militær gjengjeldelse, og slett ikke kollektiv avstraffelse av et helt folk, inkludert angrep på sjukehus og massedrap av barn.

Derimot er folkenes sjølråderett og retten til væpna motstand mot okkupasjon og undertrykkelse slått fast av FNs generalforsamling i flere resolusjoner. Blant annet i generalforsamlingens resolusjon 37/43 fra 1983, som handler spesifikt om Sør-Afrika og Palestina.

«Deeply shocked and alarmed at the deplorable consequences of the Israeli invasion of Lebanon and recalling all the relevant resolutions of the Security Council, in particular resolutions 508 (1982) of 5 June 1982, 509 (1982) of 6 June 1982, 520 (1982) of 17 September 1982 and 521 (1982) of 19 September 1982,

1.              Calls upon all States to implement fully and faithfully all the resolutions of the United Nations regarding the exercise of the right to self-determination and independence by peoples under colonial and foreign domination;
…          
2.              Reaffirms the legitimacy of the struggle of peoples for their independence, territorial integrity, national unity and liberation from colonial domination, apartheid and foreign occupation by all available means, including armed struggle;»