– Det er skapt et bilde av Barack Obama som den nye Messias. Men Obama reproduserer politikken til Bush, bare pakket inn med andre ord. Vi er ikke så naive at vi tror at amerikanerne kommer til å forsvinne fra Irak i nærmeste framtid, sa Abd al-Jabbar al-Kubaisi, generalsekretær for Iraks patriotiske allianse (IPA), da han kom på Norges-besøk og holdt foredrag på et møte arrangert av Komiteen for et fritt Irak den 25. april.Utenriksjournalist i Klassekampen, Peter M. Johansen, supplerte med sine inntrykk fra to reiser til Bagdad og Nord-Irak i vinter.
– Vi mener at Obamas planer om tilbaketrekking er helt identiske med SOFA-avtalen som ble inngått mellom Bush og Maliki, sier al-Kubaisi. Den begivenheten vakte internasjonal oppsikt da journalisten Muntadar al-Zaidi lot sine sko suse mot hodet til den amerikanske presidenten.
Under sin «overraskelsesvisitt» til Camp Victory i Bagdad den 7. april talte Obama til soldatene på basen:
«Da jeg var på Camp Lejeune snakket jeg om hva det betyr for Amerika å se våre beste og skarpeste, våre fineste unge menn og kvinner gjøre tjeneste for oss. Og det jeg sa da er noe jeg også vil si til dere: Dere har utført hvert eneste oppdrag dere har fått på glimrende vis.
Under de største påkjenninger og med kolossal oppofrelse, tvers igjennom uenigheter og vanskeligheter og politikk, har dere holdt fokus på jobben som skulle gjøres. Og derfor har dere gjennom hvert eneste oppdrag – fra det å bli kvitt Saddam til å redusere volden, til stabilisering av landet, til å tilrettelegge for valgene – gitt Irak muligheten til å stå på egne bein som et demokratisk land. […] Tida er nå inne for å overlate mer til irakerne. (Applaus.) De må nå ta ansvar for sitt land og sin suverenitet. (Applaus.)» (Fra utskriften av talen gjengitt av CNN.)
Med frekkhetens nådegave og oratorisk begavelse presterte Obama på dette viset å gi det irakiske folket skylda for kaoset og barbariet som USAs ulovlige krig og okkupasjon har påført landet.
– Obama har reprodusert politikken til George Bush, men han pakker den inn med nye ord, understreker al-Kubaisi. – Han sier at 'frigjøringa' av Irak har gitt irakerne en ny mulighet for å unngå kaos og skape demokrati og skryter av framgangene til sikkerhetsstyrkene og de irakiske og de amerikanske troppene.
La oss se hva slags demokrati og framganger han snakker om: To millioner irakere har blitt arrestert minst en gang de siste seks åra. Siden den amerikanske invasjonen har minst en og en halv million mistet livet. Fem millioner er blitt tvunget til forlate sine hjem. Millioner av mennesker er gjerdet inn av 250 kilometer med tre meter høye betongvegger og piggtråd, minner motstandslederen om.
Obama før og etter valget
Obama hadde særlig suksess med å vektlegge to saker i valgkampen: Irak-krigen og finanskrisa. Og krigen mot Irak var en hovedårsak til finanskrisa.
Krigens kostnader blir anslått til 3000 milliarder dollar. Disse utgiftene har hatt avgjørende betydning for den finansielle krisa i USA og de har destabilisert den amerikanske økonomien og kapitalmarkedene i andre land. – Vi hørte ofte fra Obama under valgkampen at krigen mot Irak aldri skulle fått grønt lys. Hvis han ble valgt til president, skulle han gi ordre om tilbaketrekking. Kan dette være samme person som talte på Camp Victory i Bagdad, spør al-Kubaisi retorisk.
Det er snarere snakk om en omgruppering av styrkene enn om en tilbaketrekning, sier IPA-lederen. – Ta planen om å utvide basene Beret og Camp Lejeune. Rullebanene skal utvides til 4000 meter, slik at de kan ta i mot strategiske bombefly. Dette er ikke rett og slett baser. De har bygd teatre, skoler for barna, markedsplasser, alt mulig. Dette viser at de ikke har tenkt å trekke seg ut. Hvorfor skulle de ellers bygge teatre, skoler, kinoer – det er ikke snakk om én kino, men åtte! … Det er hele byer de bygger, ikke bare baser. Den ene av basene ligger i det østlige Irak, den andre i vest.
Navnebytte som kamuflasje
Og når det gjelder de stridende avdelingene – så får de bare nye navn. I stedet for kampbrigader vil de bli kalt brigader for rådgivning, assistansetropper og støtteavdelinger. Okkupasjonen vil fortsette under nye betegnelser. – Vi har talt opp 58 amerikanske baser på irakisk jord, og disse vil de beholde. I tillegg kommer den enorme amerikanske ambassaden i Bagdad. Dette er den største og farligste basen av alle.
I tillegg til de 50.000 styrkene som skifter navn til rådgivere, støttetropper osv. er det mer enn 140.000 såkalte private sikkerhetsstyrker, kontraktører, som det berykta Blackwater. Blackwater har nå skifta navn til Xe (uttalt som amerikansk Z - zee) for å villede opinionen. For tre uker ble det kunngjort at Obama-regjeringa har undertegnet nye kontrakter med disse selskapene for milliarder av dollar. Bare i februar i år har administrasjonen til Obama har betalt Xe 70 millioner dollar.
Al-Kubaisi peker samtidig på at USA faktisk har tapt kampen om Irak, takket være den irakiske motstanden. Det er motstanden, ikke Obama eller noe annet, som har presset amerikanerne til en gradvis uttrekning. Men det er for tidlig å feire noen seier, kampen krever tålmodighet.
Frykter ikke borgerkrig
På spørsmål fra salen om ikke IPA ser faren for kaos og borgerkrig hvis amerikanerne tvinges til å trekke seg ut straks, svarer al-Kubaisi benektende. Irakerne vil klare den situasjonen utmerket, mener han. Hvis en kan snakke om en positiv bieffekt av okkupasjonen er den at irakerne står mer samlet enn noensinne, de har vendt ryggen til okkupantenes og kollaboratørenes politikk for sekterisk oppsplitting, drap og fordriving. Derimot ser al-Kubaisi for seg at kollaboratørklikkene fra de ulike fraksjonene i parlamentet og Den grønne sonen vil gå i strupen på hverandre når de ser at enden nærmer seg. De vil flykte før de siste amerikanske soldatene er ute, tror Kuabisi, og minner om at et betydelig antall av disse figurene ble fraktet inn fra eksil med amerikanske fly og konvoier rett etter invasjonen i 2003. I mellomtida samler Dawa-partiet til Maliki, fraksjonene til Chalabi, SCIRI og andre våpen og verner om sine egne revir. Noen borgerkrig som involverer store deler av folket tror han ikke på. Den vil begrense seg til Den grønne sonen.
Forfatteren er styremedlem i Komiteen for et fritt Irak.
Artikkelen ble først publisert på frittirak.no den 28. april 2009.