Nedenfor følger en ufullstendig oversikt over USAs militære intervensjoner de siste 110 åra.
Verdenskrigene og en rekke tilfeller av bruk av soldater mot egne innbyggere er utelatt.
PANAMA 1901-14
Skilt fra Colombia i 1903, kanalsonen annektert 1914-99.
HONDURAS 1903
Marinestyrker intervenerer i revolusjonen.
DOMINIKANSKE REPUBLIKK 1903-04
Amerikanske interesser blir beskyttet under revolusjonen.
KOREA 1904-05
Marinesoldater landsettes under den russisk-japanske krigen.
CUBA 1906-09
Marinesoldater landsettes under det demokratiske valget.
NICARAGUA 1907
Dollar-diplomati
HONDURAS 1907
Marineinfanteri.
PANAMA 1908
NICARAGUA 1910
HONDURAS 1911
KINA 1911-41
CUBA 1912
PANAMA 19l2
Marinesoldater satt inn under valget.
HONDURAS 19l2
NICARAGUA 1912-33
Soldater, bombing.
MEXICO 19l3
Evakuering av amerikanere under revolusjonen.
DOMINIKANSKE REPUBLIKK 1914
Kamp mot opprørere om Santo Domingo.
MEXICO 1914-18
Intervensjoner mot nasjonalister.
HAITI 1914-34
Tropper, bombing. 19 års okkupasjon etter opprør.
DOMINIKANSKE REPUBLIKK 1916-24
Åtte års okkupasjon.
CUBA 1917-33
Militær okkupasjon. økonomisk protektorat.
RUSSLAND 1918-22
Flåtestyrker og soldater. Fem landsettinger for å slåss mot bolsjevikene.
PANAMA 1918-20
«Polititjeneste» under valguroligheter.
JUGOSLAVIA 1919
Intervensjon på vegne av Italia mot serberne i Dalmatia.
HONDURAS 1919
GUATEMALA 1920
TYRKIA 1922
Tropper satt inn mot nasjonalister i Smyrna (Izmir).
KINA 1922-27
Utstasjonering av soldater under den nasjonalistiske oppstanden.
HONDURAS 1924-25
Landsetting under valgturbulens.
PANAMA 1925
Soldater satt inn mot generalstreik.
KINA 1927-34
Tropper utstasjonert over hele landet.
EL SALVADOR 1932
Faribundo Marti oppstanden.
USA, DETROIT 1943
Hæren slår ned opprør blant svarte
IRAN 1946
Sovjettropper truet med a-våpen for å trekke ut av iransk Azerbadsjan.
JUGOSLAVIA 1946
Marinesvar på nedskyting av am. fly.
URUGUAY 1947
Kjernefysisk trussel. Bombefly utplassert i styrkedemonstrasjon.
HELLAS 1947-49
Kommandooperasjon. USA styrer de reaksjonære i borgerkrigen.
KINA 1948-49
Marinesoldater evakuerer amerikanere under revolusjonen.
TYSKLAND 1948
Bombefly med a-våpen verner Berlin.
FILIPPINENE 1948-54
Kommandostyrker går inn, CIA leder krigen mot Huk-opprøret.
PUERTO RICO 1950
Kommandosoldater knuser opprør.
KOREA 1950-53
Bomber og truer med atomvåpen i 1950.
Har fortsatt baser (i sør).
IRAN 1953
Kommandosoldater. CIA velter den progressive republikken, installerer sjahen.
VIETNAM 1954
Truer med kjernevåpen, tilbyr Frankrike bombehjelp.
GUATEMALA 1954
Kommando-operasjon og bombing mot nasjonalisere av amerikansk eiendom.
EGYPT 1956
Truer med kjernevåpen, krever at Sovjet trekker seg ut av Suez.
LIBANON 1958
Marineokkupasjon.
IRAK 1958
Irak advart mot å invadere Kuwait.
KINA 1958
Trussel om bruk av a-våpen hvis Kina går mot Taiwan.
PANAMA 1958
VIETNAM 1960-75
1-2 millioner drept i USAs mest langvarige krig. A-våpentrusler i 1968 og 1969.
CUBA 1961
Mislykket CIA-leda kommandooperasjon i Grisebukta.
TYSKLAND 1961
Atomtrusselalarm under Berlinmurkrisa.
CUBA 1962
Trusler om bruk av a-våpen. Blokade under rakettkrisa, nesten i krig med USSR.
LAOS 1962
Kommandooperasjon. Styrkeoppbygging under geriljakrigen.
PANAMA 1964
Panamesere skutt av soldater.
INDONESIA 1965
En million drept i militærkupp støttet av CIA.
DOMINIKANSKE REPUBLIKK 1965-66
Soldater landsettes under valgkampen.
GUATEMALA 1966-67
Green Berets intervenerer mot opprør.
USA 1968
21.000 soldater mobiliseres i byene etter at Martin Luther King er skutt.
KAMBODSJA 1969-75
Nærmere 2 millioner blir drept under et tiår med bombing, sult og politisk kaos.
OMAN 1970
Kommando-operasjon.
LAOS 1971-73
Teppebombing av landsbygda.
MIDT-ØSTEN 1973
Fare for kjernefysisk krig.
CHILE 1973
CIA-regissert kupp mot venstresidas president Salvador Allende.
ANGOLA 1976-92
CIA støtter UNITA-opprørere og Sør-Afrika.
IRAN 1980
Tropper, avbrutt bombeangrep under evakuering av personell i forbindelse med revolusjonen.
LIBYA 1981
To libyske jetjagere skutt ned under øvelse.
EL SALVADOR 1981-92
Kommandooperasjon, militære rådgivere.
NICARAGUA 1981-90
Minelegging av havner. CIA styrer Contras' kamp mot sandinistene.
LIBANON 1982-84
Marinesoldater jager ut PLO og støtter falangistene. Marinen bruker bomber og granater mot syriske stillinger.
HONDURAS 1983-89
GRENADA 1983-84
Invasjon fire år etter revolusjonen.
IRAN 1984
To iranske jagerfly skutt ned over Persiabukta.
LIBYA 1984
Bombeangrep fra hangarskip.
BOLIVIA 1986
Soldater med i operasjoner mot kokafeltene.
IRAN 1987-88
USA intervenerer på Iraks side i krigen.
LIBYA
Nedskyting av to libyske jagerfly.
JOMFRUØYENE 1989
Tropper mot uroligheter etter storm.
FILIPPINENE 1989
Jagerfly gir regjering luftvern mot kuppfare.
PANAMA 1989-90
Nasjonal regjering fjernet av 27.000 soldater, mer enn 2.000 drept.
LIBERIA 1990
SAUDI ARABIA, OMAN, QATAR, EMIRATENE
Fly og utstyr samt 540.000 soldater ut-stasjo-nert for krig mot Irak.
IRAK 1990-?
Minst 200.000 drept under invasjonen i Irak og Kuwait.
KUWAIT 1991
Gjeninnsetter føydalregimet.
LOS ANGELES 1992
Soldater utkommandert mot protestopprør mot politiet.
SOMALIA 1992-94
Okkupasjon i FN-regi.
JUGOSLAVIA 1992-94
Nato-blokade av Serbia og Montenegro.
BOSNIA 1993-95
Bombing i flyforbuds-sonen under borgerkrigen.
HAITI 1994-96
President Aristide gjeninnsattetter kupp.
KROATIA 1995
Serbiske flystriper i Krajina angripes i forkant av kroatisk offensiv.
ZAIRE (KONGO) 1996
Soldater ved hutu-flyktningeleire, i området der den kongolesiske revolusjonen starter.
LIBERIA 1997
ALBANIA 1997
Deltar i evakuering av utlendinger.
SUDAN 1997
Rakettangrep mot medisinfabrikk, påstått «nervegassfabrikk»
AFGHANISTAN 1998
Rakettangrep mot CIAs tidligere treningsleire, brukt av islamske findamentalister.
IRAK 1998-
Bomber og raketter. Fire døgn med intensive flyangrep.
JUGOSLAVIA 1999-
Bomber og raketter i voldsomme NATO-luftangrep mot Serbia.
YEMEN 2000
Sjølmordsbombeangrep mot krigsskipet USS Cole.
MAKEDONIA 2001
NATO-tropper avvæpner noen albanske opprørere.
AFGHANISTAN 2001
Angrep på det Taliban-styrte Afghanistan.
Minst 300 omkomne.
IRAK 2003
Angrep i strid med FN, og uten støtte i Sikkerhetsrådet.
1 million drepte, 4 millioner flyktninger.
PAKISTAN 2010 -
Stadige droneangrep som ofte rammer sivile landsbyer.
YEMEN 2011 -
Droneangrep
LIBYA 2011
Innbladet gjennom NATO, men lot europeerne (og Norge) gjøre mesteparten av "the dirty work".
SYRIA 2012 -
Gå til toppen og bytt fane for å se perioden før/etter 2. verdenskrig. Hovedkilde:
USA følger øvelsen med argusøyne. Den er et tydelig signal om at Kina og Russland ikke har til hensikt å se passivt på mens USA stadig utvider sin innflytelsessfære i Asia.
Mens øvelsen pågår, har Usbekistan økt presset mot USA for å avvikle den amerikanske aktiviteten ved flybasen Kharsi-Khanabad. Den uzbekiske nasjonalforsamlingen har vedtatt å be amerikanerne komme seg ut. Usbekistan har vært viktig for de amerikanske operasjonene i Afghanistan, og landet har også vært benyttet som torturkammer for fanger fraktet fra Afghanistan og Guantanamobasen.
I juli krevde Russland, Kina og de sentralasiatiske statene Kirgisistan, Usbekistan, Tadsjikistan og Kasakhstan at USA setter en dato for når landet vil trekke sine militære styrker ut av regionen. Kirgisistan og Manas-basen har vært særdeles viktig for USAs terrorkrig. Det var Manasbasen som var utgangspunkt for de norske F-16-flyenes bombetokter mot afghanerne.
Etter besøk fra krigsminister Donald Rumsfeld, har Kirgisistan blitt midlertidig banket på plass. Landets forsvarsminister sa etter møtet med Rumsfeld at flybasen i Manas blir værende «så lenge situasjonen i Afghanistan gjør det nødvendig».
Kaukasus er et sjakkbrett for imperialistiske intriger. Her kan nasjonale og religiøse motsetninger utnyttes til fulle for de kreftene som vil sikre seg kontroll over den strategisk viktige regionen.
Fra Revolusjon 29
Et blikk på kartet er nok til å forstå hvor viktig Kaukasus er for kontrollen med oljeledningene fra Kaspihavet for videre utskipning i Svartehavet. Fraksjoner innen det russiske borgerskapet og USA står mot hverandre, delvis via stedfortredere.Verdens øyne var i september rettet mot det vanvittige blodbadet i Beslan i Nord-Ossetia, der hundrevis av skolebarn ble massakrert. Tsjetjenske «opprørere» under ledelse av Shamil Basajev har påtatt seg ansvaret for gisselaksjonen. Like åpenbart er det at de russiske sikkerhetsstyrkenes klossete opptreden forårsaket store tap av menneskeliv. Rykteflommen om hvem som egentlig står bak Basajev, som framstår som en «hellig kriger», spenner fra CIA til den russiske etterretningstjenesten sjøl.
For president Vladimir Putin var dette nok en anledning til å forsterke den fascistiske undertrykkinga i Russland og å spille på de storrussiske sjåvinistiske strengene. Putin var raskt ute med å lansere administrative tiltak og lover som skal gi presidenten enda videre fullmakter i «kampen mot terrorismen». Han vil blant annet begrense antall partier som stiller til valg, og utpeke regionale guvernører. Putin låner bevisst Bush’ retorikk, i forvissning om at det er politisk umulig for den amerikanske presidenten å slå seg sjøl på kjeften.
I dag pågår det flere mer eller mindre ulmende borgerkriger i Kaukasus. Russland støtter de opprørske provinsene Sør-Ossetia og Abkhasia. Georgia med sin nye og «demokratiske» president Mikhail Sjakasvili sier at landet står på randen av krig med Russland. Regimet pleier tette forbindelser med USA, som forsyner landet med kreditter til store våpenkjøp. Georgia har blant annet forsynt USA med soldater i Irak. Sjakasvili var prominent gjest hos George Bush i Det hvite hus i februar, der han fikk mer enn bare klapp på skulderen.
Den russiske statens framferd i Tsjetjenia og klappjakten på tsjetjenere er storrussisk terror og må fordømmes. Men det er neppe omsorg for nasjonale minoriteters sak som gjør at president Carters nasjonale sikkerhetsrådgiver Zbigniew Brzezinski er formann for American Committee for Peace in Chechenya (ACPC), en «solidaritetsorganisasjon for den tjsetsjenske sak».
Den tyske forbundskansleren Gerhard Schröder har tre ganger på rad advart USA mot et militært eventyr mot Iran. Det har skjedd etter at president George W. Bush i et intervju med israelsk TV ikke ville utelukke bruk av militær makt mot Iran.
– Militære midler hjelper ikke. Det har vi sett, og vi vil ikke erfare det igjen, responderer Schröder, som insisterer på at det er forhandlingsveien til EU-landa Tyskland, Frankrike og Storbritannia som er eneste løsning.
Utspillet fra Schröder har klar sammenheng med valgkampen og hans forsøk på gjenvalg ved urnene den 18. september. Det blir ingen lett sak etter at venstresosialdemokrater under ledelse av tidligere SPD-leder Oskar Lafontaine har brutt ut og dannet sitt eget venstreforbund WASG, som samarbeider med PDS-arvtakeren Linke i det østlige Tyskland. Motstanden mot USAs kriger i Midtøsten står sterkt i den tyske opinionen, og Schröder vant i popularitet ved at Tyskland markerte seg som motstander mot angrepet på Irak.
Tyskland har egne imperialistiske interesser også i forhold til Iran, og avsløringer om utstrakt semi-militær og teknologisk samhandel med Iran har flere ganger skapt trøbbel i forholdet Berlin-Washington.
Kina sitter på enorme dollarreserver etter svære overskudd på handelsbalansen. Skal landet bli kvitt sine dollar, må de brukes på olje eller investeres i USA. Kineserne ser nå sitt snitt til å plassere dem strategisk. Det skremmer vannet av den amerikanske imperialismen.
Reaksjonene i Washington var angstbiterske da det mektige kinesiske oljeselskapet CNOOC la inn bud på oljeselskapet Unocals profitable gass- og oljesatsninger, som spenner fra Mexicogulfen til Kaspihavet. Unocal har stor aktivitet i det Kina betrakter som sin interessesfære, blant annet i Thailand, Myanmar, Filippinene, Indonesia og Vietnam.
USA ser på oppkjøpsforsøket fra CNOOC sin side som mer enn en reint økonomisk investering, slik den kinesiske sida forsøker å framstille det.
CNOOC sitt bud lå en og en halv milliard dollar høyere enn budet fra den amerikanske oljerivalen Chevron. Politisk press og appeller til amerikansk «patriotisme» tilsier likevel at Chevron ligger best an til å sikre seg Unocal. Det amerikanske postulatet om de frie og uforstyrra globale kapitalbevegelsers velsignelse, får en annen låt når USA ser sine strategiske interesser truet.
Men på sikt lar ikke den kinesiske ekspansjonsiveren seg stoppe.
Fra før av har Kina inngått strategiske avtaler med Iran, blant annet forhandler de to landa om å bygge en 400 km lang rørledning fra Iran til det nordlige Kaspihavet for å knytte den til langdistanseledninga fra Kasakstan til Xinjiang, som skal kunne sikre Kina 10 millioner tonn olje i året. Kinas Cherry Automobile Company har også etablert et produksjonsanlegg i Iran, med en årlig kapasitet på 30.000 kjøretøyer.
Også Europa merker den kinesiske kapitaleksporten, og de kinesiske storkonsernenes finansielle muskler. I juli kjøpte Nanjing Automobile, Kinas eldste bilprodusent, det britiske MG Rover. Den skarpeste konkurrenten i budrunden var en annen kinesisk aktør, Shanghai Automotive Industry Corp, den største bilprodusenten i Kina. Begge selskapene er statseide.
Utnevnelsen til sjef for Verdensbanken har åpenbart sammenheng blant annet med nettopp Irak - der pengene renner ut for USA i et omfang langt større enn Wolfowitz og co hadde forutsett. Her kan vi snart vente at Verdensbanken vil spytte inn svære beløp «for å fremme demokratiet».
Wolfowitz skaffet seg et rykte allerede da han på 80-tallet var ambassadør til Indonesia under det fascistiske Suharto-regimet. I 1997 sto han foran den amerikanske kongressen og forsikret om at Suharto var en «sterk og ansvarlig leder».Side 5 av 5