Nobelkomiteen har valgt å gi fredsprisen til Colombias president Juan Manuel Santos. Norge gjør som vanlig sitt for at en eventuell fredsløsning skjer på imperialismens premisser.
Den colombianske regjeringa og geriljaorganisasjonen FARC-EP har undertegnet en fredsavtale. Det betyr at Latin-Amerikas eldste geriljabevegelse vil legge ned våpnene i løpet av de nærmeste 240 dagene. Men først blir det holdt en folkeavstemning hvor det colombianske folk skal stemme for eller imot avtalen.
Falske korrupsjons-anklager gir riksrett i Brasil.I lengre tid har det vært svært turbulent i den brasilianske kongressen. På gata har frontene vært steile i store demonstrasjoner både for og mot riksrett av president Dilma Rousseff.
Etter kveldens avstemming i Brasil er det nå klart at representantenes hus er for at president Dilma Rousseff blir stilt for riksrett.
– Den sosiale bevegelsen i Brasil kaller dette et kupp fra høyresiden. Dilma Rouseff er ikke anklaget for å ha beriket seg selv gjennom korrupsjon, i motsetning til flere av hennes politiske motstandere. Det er politikere anklaget for korrupsjon som står bak riksrett og nå vil de ta over makten gjennom et «legalt» politisk verktøy som riksrett, sier styreleder i Latin-Amerikagruppene i Norge, Vilde Haugsnes.
Beslutningen ligger nå i hendene på senatet som også må stemme over om de ønsker riksrett eller ikke. For at riksrettsprosessen skal starte trengs det to-tredjedels flertall i senatet. Det vil bli satt ned en kommisjon i senatet som kommer til å jobbe med saken. Senatet vil da ha frem til 11. mai for å ta en beslutning om de vil gå videre med riksrettssaken.
– Om Riksrett blir et faktum vil det være et kraftig slag mot demokratiet i Brasil. Høyresiden har selv flere korrupsjonsanklager mot seg. De har tatt initiativ til å kaste presidenten for det som til sammenligning med deres egne korrupsjonsskandaler bare er bagateller. Latin-Amerikagruppene mener dette er et misbruk av riksrettsprosessen for å kaste en demokratisk valgt president, uttaler Haugsnes.
Om senatet beslutter å starte riksrettssak mot president Rousseff vil hun være nødt til å trappe ned i perioden mens etterforskningen pågår. Prosessen kan vare i opptil 180 dager. I denne perioden vil visepresident Michel Temer ta over rollen som fungerende president. Michel Temer er selv mistenkt for korrupsjon.
Mer bakgrunn:
Måske rigsretssag mod præsidenten: Hvor går Brasilien hen? (da)
Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan var i januar på statsbesøk hos president Rafael Correa i Ecuador.
Den største kontrakten som ble inngått under besøket, var med Yıldırım Holding, selskapet bak Yilport som nå er operatør i Oslo havn. Kontrakten om å bygge og drifte et havneanlegg i Puerto Bolivar er på $750 millioner.
Etter kuppet i det vestafrikanske landet Burkina Faso, har Nasjonalkoalisjonen sendt ut uttalelsen gjengitt nedenfor.
Med indignasjon og raseri erfarer Nasjonalkoalisjonen mot høye levekostnader, korrupsjon, bedrageri, straffefrihet og for frihet (CCVC) at presidentens sikkerhetsstyrker (RSP) 16. september på uakseptabelt vis har invadert regjeringskontorene og tatt presidenten, statssjefen, statsministeren og andre som gisler. I løpet av et døgn er det klart at RSP har begått et militært statskupp.
CCVC fordømmer på det sterkeste denne avskyelig handling fra denne berykta militæravdelinga. Oppløsning av disse styrkene er mer avgjørende enn noensinne, slik folket har krevd i flere tiår.
Vi har ikke glemt at elementer fra samme regiment, oppildnet av Blaise Compaoré som ble styrtet av et ærerikt folkeopprør 30. og 31. oktober 2014, trosset det seirende folket og gikk til angrep på overgangsinstitusjonene i republikken i desember 2014 og deretter i februar 2015.
Sør-Afrikas metallarbeiderforbund NUMSA:
NUMSA-medlemmer protesterer foran kontorene til COSATU 8. april 2014.
Foto © NUMSABruddet mellom det sør-afrikanske metallarbeiderforbundet NUMSA og den sør-afrikanske faglige landsorganisasjonen COSATU er nå ugjenkallelig.
I juli i år opprettholdt COSATU vedtaket om å ekskludere sitt største enkeltforbund fordi det forsvarer prinsipper som COSATU og regjeringspartiet ANC har forlatt. Metall- og gruvearbeiderne har fått nok av sviket til ANC, SACP og COSATU-ledelsen.
«Hvis ANC ikke leverer varene må dere gjøre med dem som dere gjorde med apartheid-regimet.»
Nelson Mandela på den ekstraordinære nasjonale kongressen til COSATU i 1993.
Den 17. desember kunngjorde presidentene Barack Obama og Raúl Castro at USA og Cuba er blitt enige om en diplomatisk og økonomisk tilnærming.
Endelig fri: De fem kubanerne som USA internerte fordi de forhindret terrorvirksomhet.Det er mulig at Raúl Castro og de øvrige lederne i Havanna med sin tilnærming forsøker å forebygge en USA-regissert «fargerevolusjon» på øya når storebror og landsfader Fidel dør, noe som kan være nært forestående. Kursen som Cuba nå har begitt seg inn på, hvor de åpner for «dialog» med USA også når det gjelder nasjonal suverenitet og demokrati, er imidlertid brolagt med farer.
Den tyrkiske regjeringa tillater at IS(IL) foretar angrep på Kobani fra tyrkisk territorium. Dette er dokumentert av blant andre kurdiske HDP. Tyrkias NATO-partnerne, som påstår at de har erklært krig mot IS(IL), godtar åpenbart at dette skjer.
Selahattin Demirtas fra kurdiske HDP. Foto fra nudem.dkSelahattin Demirtas var presidentkandidat ved det tyrkiske presidentvalget nylig. Han er også leder av HDP – Folkets Demokratiske Parti. På HDPs ukentlige pressekonferanse dokumenterte Demirtas at IS (Islamisk Stat) har begynt å angripe det heroiske kurdiske Kobani i Nord-Syria fra en fjerde front: fra Tyrkia.
«Etter å ha blitt støttet og oppmuntret av Tyrkia, Saudi-Arabia og Qatar, øker ISIS sin innflytelse i regionen gjennom daglige massakrer og angrep.»
Selma Gürkan, leder av EMEP
EMEP demonstrerer i Istanbul. Foto: EMEPBlodtørsten til bandene fra ISIS* er uslokkelig. Gjenger som påstår at de er etablert i Allahs og religionens navn nekter både ikke-sunnier og sunnier som er uenige med dem, livets rett. De framelsker en kultur for massakrer, tortur og halshogging, de spiller fotball med avkuttede hoder osv.
Denne artikkelen ble første gang publisert i mars 2013 etter at Vatikanets konklave hadde utpekt kardinal Jorge Mario Bergoglio til ny pave.
I løpet av det siste året har pave Frans blitt portrettert av det vestlige mediekoret som en venstreorientert forkjemper for «frigjøringsteologi», med et kall om å bekjempe fattigdom i sin alminnelighet. Ifølge London-avisa Telegraph har pave Frans «brakt frigjøringsteologien inn i Vatikanet». Frans av Assissis «forkjærlighet for de fattige» har har så å si blitt reintegrert i den førende katolisismen med pave Frans I ved roret.
Ambrose Evans Pritchard skriver i Telegraph at frigjøringsteologien
«nå har fått et pavelig imprimatur (godkjenningsstempel – o.a.). Den er nå i ferd med å bli offisiell doktrine for verdens 1,2 milliarder katolikker under 'Gaudium Evangelii', pavens første apostoliske kunngjøring. Dette vil få konsekvenser.» (Uthevet av M.C.)
Vestlige medier unnlater å nevne at Jorge Mario Bergoglio (pave Frans I) var en av de viktigste støttespillerne – innenfor det katolske hierarki – for Argentinas militærdiktatur som kom til makten i et CIA-støttet kupp i 1976.
I et intervju med As-Safir, Libanon, offentliggjort i al Monitor, kommenterer Hamma Hammami den siste utviklinga i Tunisia og perspektiver for landets fremtid.
Intervjuet ble gjort noen uker før det tunisiske parlamentet vedtok en ny forfatning den 25. januar i år. Tunisias arbeiderparti vurderer forfatninga i hovedsak som et stort framskritt – ikke bare i forhold til Ben Alis gamle grunnlov, men også fordi de reaksjonære tilføyelsene som islamistene i Ennahda og deres forbundsfeller forsøkte å få inn i lovteksten, ble slått tilbake gjennom brei folkelig mobilisering. Tunisias Arbeiderparti er medlem av Den internasjonale konferansen av marxist-leninistiske partier og organisasjoner. Red
En lang rekke partier og organisasjoner, hovedsakelig fra Latin-Amerika, samles årlig til et seminar i Quito som drøfter veien framover for revolusjonær omforming av kontinentet. Deltakerlisten i år var større enn noensinne. Nedenfor følger slutterklæringa fra seminaret som ble avholdt i juli 2013.
Slutterklæring fra det 17. internasjonale seminaret Revolusjonens utfordringer i Latin-Amerika
Modernisert kapitalisme eller sosial revolusjon?
Fra det 17. internasjonale seminaret i Quito, Ecuador.Fem år etter at den økonomiske krisa i det kapitalistiske systemet brøt ut, er dens virkninger fortsatt til stede i ulike land i verden, i noen land med større intensitet enn i andre.
Mest framtredende de siste månedene er responsen fra arbeiderne, ungdommen og folkene i forhold til de økonomiske tiltakene fra regjeringer og internasjonale finansinstitusjoner som tok sikte på å overvinne krisa på folkets bekostning. Borgerskapet finner det stadig vanskeligere å legge byrden av krisa på ryggen til arbeiderne, fordi arbeiderne har fått en klarere forståelse av at de som forårsaket krisa skal betale regninga.
Side 2 av 6