Etter kuppet i det vestafrikanske landet Burkina Faso, har Nasjonalkoalisjonen sendt ut uttalelsen gjengitt nedenfor.
Med indignasjon og raseri erfarer Nasjonalkoalisjonen mot høye levekostnader, korrupsjon, bedrageri, straffefrihet og for frihet (CCVC) at presidentens sikkerhetsstyrker (RSP) 16. september på uakseptabelt vis har invadert regjeringskontorene og tatt presidenten, statssjefen, statsministeren og andre som gisler. I løpet av et døgn er det klart at RSP har begått et militært statskupp.
CCVC fordømmer på det sterkeste denne avskyelig handling fra denne berykta militæravdelinga. Oppløsning av disse styrkene er mer avgjørende enn noensinne, slik folket har krevd i flere tiår.
Vi har ikke glemt at elementer fra samme regiment, oppildnet av Blaise Compaoré som ble styrtet av et ærerikt folkeopprør 30. og 31. oktober 2014, trosset det seirende folket og gikk til angrep på overgangsinstitusjonene i republikken i desember 2014 og deretter i februar 2015.
Sør-Afrikas metallarbeiderforbund NUMSA:
NUMSA-medlemmer protesterer foran kontorene til COSATU 8. april 2014.
Foto © NUMSABruddet mellom det sør-afrikanske metallarbeiderforbundet NUMSA og den sør-afrikanske faglige landsorganisasjonen COSATU er nå ugjenkallelig.
I juli i år opprettholdt COSATU vedtaket om å ekskludere sitt største enkeltforbund fordi det forsvarer prinsipper som COSATU og regjeringspartiet ANC har forlatt. Metall- og gruvearbeiderne har fått nok av sviket til ANC, SACP og COSATU-ledelsen.
«Hvis ANC ikke leverer varene må dere gjøre med dem som dere gjorde med apartheid-regimet.»
Nelson Mandela på den ekstraordinære nasjonale kongressen til COSATU i 1993.
Den 17. desember kunngjorde presidentene Barack Obama og Raúl Castro at USA og Cuba er blitt enige om en diplomatisk og økonomisk tilnærming.
Endelig fri: De fem kubanerne som USA internerte fordi de forhindret terrorvirksomhet.Det er mulig at Raúl Castro og de øvrige lederne i Havanna med sin tilnærming forsøker å forebygge en USA-regissert «fargerevolusjon» på øya når storebror og landsfader Fidel dør, noe som kan være nært forestående. Kursen som Cuba nå har begitt seg inn på, hvor de åpner for «dialog» med USA også når det gjelder nasjonal suverenitet og demokrati, er imidlertid brolagt med farer.
Den tyrkiske regjeringa tillater at IS(IL) foretar angrep på Kobani fra tyrkisk territorium. Dette er dokumentert av blant andre kurdiske HDP. Tyrkias NATO-partnerne, som påstår at de har erklært krig mot IS(IL), godtar åpenbart at dette skjer.
Selahattin Demirtas fra kurdiske HDP. Foto fra nudem.dkSelahattin Demirtas var presidentkandidat ved det tyrkiske presidentvalget nylig. Han er også leder av HDP – Folkets Demokratiske Parti. På HDPs ukentlige pressekonferanse dokumenterte Demirtas at IS (Islamisk Stat) har begynt å angripe det heroiske kurdiske Kobani i Nord-Syria fra en fjerde front: fra Tyrkia.
«Etter å ha blitt støttet og oppmuntret av Tyrkia, Saudi-Arabia og Qatar, øker ISIS sin innflytelse i regionen gjennom daglige massakrer og angrep.»
Selma Gürkan, leder av EMEP
EMEP demonstrerer i Istanbul. Foto: EMEPBlodtørsten til bandene fra ISIS* er uslokkelig. Gjenger som påstår at de er etablert i Allahs og religionens navn nekter både ikke-sunnier og sunnier som er uenige med dem, livets rett. De framelsker en kultur for massakrer, tortur og halshogging, de spiller fotball med avkuttede hoder osv.
Denne artikkelen ble første gang publisert i mars 2013 etter at Vatikanets konklave hadde utpekt kardinal Jorge Mario Bergoglio til ny pave.
I løpet av det siste året har pave Frans blitt portrettert av det vestlige mediekoret som en venstreorientert forkjemper for «frigjøringsteologi», med et kall om å bekjempe fattigdom i sin alminnelighet. Ifølge London-avisa Telegraph har pave Frans «brakt frigjøringsteologien inn i Vatikanet». Frans av Assissis «forkjærlighet for de fattige» har har så å si blitt reintegrert i den førende katolisismen med pave Frans I ved roret.
Ambrose Evans Pritchard skriver i Telegraph at frigjøringsteologien
«nå har fått et pavelig imprimatur (godkjenningsstempel – o.a.). Den er nå i ferd med å bli offisiell doktrine for verdens 1,2 milliarder katolikker under 'Gaudium Evangelii', pavens første apostoliske kunngjøring. Dette vil få konsekvenser.» (Uthevet av M.C.)
Vestlige medier unnlater å nevne at Jorge Mario Bergoglio (pave Frans I) var en av de viktigste støttespillerne – innenfor det katolske hierarki – for Argentinas militærdiktatur som kom til makten i et CIA-støttet kupp i 1976.
I et intervju med As-Safir, Libanon, offentliggjort i al Monitor, kommenterer Hamma Hammami den siste utviklinga i Tunisia og perspektiver for landets fremtid.
Intervjuet ble gjort noen uker før det tunisiske parlamentet vedtok en ny forfatning den 25. januar i år. Tunisias arbeiderparti vurderer forfatninga i hovedsak som et stort framskritt – ikke bare i forhold til Ben Alis gamle grunnlov, men også fordi de reaksjonære tilføyelsene som islamistene i Ennahda og deres forbundsfeller forsøkte å få inn i lovteksten, ble slått tilbake gjennom brei folkelig mobilisering. Tunisias Arbeiderparti er medlem av Den internasjonale konferansen av marxist-leninistiske partier og organisasjoner. Red
En lang rekke partier og organisasjoner, hovedsakelig fra Latin-Amerika, samles årlig til et seminar i Quito som drøfter veien framover for revolusjonær omforming av kontinentet. Deltakerlisten i år var større enn noensinne. Nedenfor følger slutterklæringa fra seminaret som ble avholdt i juli 2013.
Slutterklæring fra det 17. internasjonale seminaret Revolusjonens utfordringer i Latin-Amerika
Modernisert kapitalisme eller sosial revolusjon?
Fra det 17. internasjonale seminaret i Quito, Ecuador.Fem år etter at den økonomiske krisa i det kapitalistiske systemet brøt ut, er dens virkninger fortsatt til stede i ulike land i verden, i noen land med større intensitet enn i andre.
Mest framtredende de siste månedene er responsen fra arbeiderne, ungdommen og folkene i forhold til de økonomiske tiltakene fra regjeringer og internasjonale finansinstitusjoner som tok sikte på å overvinne krisa på folkets bekostning. Borgerskapet finner det stadig vanskeligere å legge byrden av krisa på ryggen til arbeiderne, fordi arbeiderne har fått en klarere forståelse av at de som forårsaket krisa skal betale regninga.
Regjeringa i Ecuador liker å framstille seg som progressiv og radikal på den internasjonale arenaen. Virkeligheten er en annen.
President Rafael Correa annullerte i august avtalen som skulle verne nasjonalparken Yasuni mot grensa til Peru mot oljeutvinning og miljøødeleggelser. Dermed har hans regjering også på dette området bøyd av for de internasjonale monopolene og ofret ecuadorianernes, ikke minst urbefolkningens, interesser.
Politiet i Quito går løs på demonstranter som vil forsvare Yasuni 27. august 2013.Yasuni er unikt i verdensmålestokk på grunn av områdets biologiske mangfold. Derfor har det vært nasjonal enighet om at området måtte vernes mot gruvedrift og oljeutvinning. Ecuadors tidligere beslutning om å skjerme Yasuni har fått stor internasjonal oppmerksomhet, og med støtte fra FN har en rekke utenlandske stater og donorer lovet å bidra med opp mot tre og en halv milliard dollar for å kompensere for tapet av oljeinntekter.
Når Correa har opphevet fredningen, begrunner han dette med manglende pengebidrag fra donorene. Men ecuadorianerne aksepterer ikke dette knefallet for de multinasjonale selskapene, og har siden slutten av august gått til protestaksjoner i mange deler av landet.
Protester i Quito og andre steder har blitt slått ned på med hard hånd av det erklært «venstreorienterte» regimet. Correa har de siste årene tatt i bruk stadig hardere maktmidler og stempler all sosial protest fra urbefolkningen, fattigbønder og studenter som «terrorisme»(!) Minst et 40-talls aktivister fra blant annet Den demokratiske folkebevegelsen MPD og det revolusjonære ungdomsforbundet (JRE) sitter fengslet uten lov og dom.
«[Forsvarsminister] Hagel og [stabssjef] Dempsey balanserte på ei stram line ... der de uttrykte bekymring samtidig som de forsøkte å unngå å gi inntrykk av at USA manipulerer hendelsene bak kulissene». (Military.com 3. juli 2013.)
Protestbevegelsen er rettet mot USA og det fjernstyrte regimet til Det muslimske brorskapet.
General Al Sisi var i løpende telefonkontakt med USAs forsvarsminister Chuck Hagel før kuppet.
Det muslimske brorskap ble ført inn i regjering med støtte fra Washington som en «erstatning» heller enn som et «alternativ» til Hosni Mubarak, som trofast hadde adlydt ordrene fra Washington-konsensusen fra starten av sin presidentperiode.
De militære har slått ned på Det muslimske brorskap, men statskuppet er ment å manipulere protestbevegelsen og hindre at en «ekte folkets regjering» kommer til makta. Avsettelsen av president Mohamed Morsi av de egyptiske væpnede styrkene ble ikke gjennomført i motstrid til amerikanske interesser. Kuppet ble iverksatt for å sikre «kontinuitet» på vegne av Washington.
Imperialistene har gått til ny kolonikrig i Afrika, med Frankrike i spissen. Situasjonen er svært alvorlig, og kommunistene i Vest-Afrika advarer mot konsekvensene samtidig som de ber om solidaritet fra arbeiderne og alle progressive i de imperialistiske statene.
Nedenfor gjengir vi en uttalelse fra Elfenbenskystens revolusjonære kommunistiske parti som gir viktig bakgrunn for å forstå situasjonen.
Se også artikkelen «Nei til fransk militær intervensjon i Mali».
Tunisierne er stolte av sin revolusjon som jagde diktatoren Ben Ali på dør. Men revolusjonen er langt ifra fullført. Både islamistene, rester av det gamle regimet og imperialismen truer med å reversere den.
Folkefronten stiftet i Sousse. © Foto: AZ/KP12 partier inngår i den tunisiske folkefronten som ble dannet 26. september, med Tunisias Arbeiderparti som en hovedkraft. Fronten er nå i ferd med å bygges opp i alle regioner og større og mindre byer, etter samme modell.
Den følgende reportasjen skildrer den aktuelle situasjonen.
Side 3 av 6