Abonnér for kr 100,-
Vipps til 634620 eller velg
Frigjøring og antiimperialisme
- Detaljer
- Kategori: Frigjøring og antiimperialisme
Denne artikkelen ble første gang publisert i mars 2013 etter at Vatikanets konklave hadde utpekt kardinal Jorge Mario Bergoglio til ny pave.
I løpet av det siste året har pave Frans blitt portrettert av det vestlige mediekoret som en venstreorientert forkjemper for «frigjøringsteologi», med et kall om å bekjempe fattigdom i sin alminnelighet. Ifølge London-avisa Telegraph har pave Frans «brakt frigjøringsteologien inn i Vatikanet». Frans av Assissis «forkjærlighet for de fattige» har har så å si blitt reintegrert i den førende katolisismen med pave Frans I ved roret.
Ambrose Evans Pritchard skriver i Telegraph at frigjøringsteologien
«nå har fått et pavelig imprimatur (godkjenningsstempel – o.a.). Den er nå i ferd med å bli offisiell doktrine for verdens 1,2 milliarder katolikker under 'Gaudium Evangelii', pavens første apostoliske kunngjøring. Dette vil få konsekvenser.» (Uthevet av M.C.)
Vestlige medier unnlater å nevne at Jorge Mario Bergoglio (pave Frans I) var en av de viktigste støttespillerne – innenfor det katolske hierarki – for Argentinas militærdiktatur som kom til makten i et CIA-støttet kupp i 1976.
- Detaljer
- Kategori: Frigjøring og antiimperialisme
I et intervju med As-Safir, Libanon, offentliggjort i al Monitor, kommenterer Hamma Hammami den siste utviklinga i Tunisia og perspektiver for landets fremtid.
Intervjuet ble gjort noen uker før det tunisiske parlamentet vedtok en ny forfatning den 25. januar i år. Tunisias arbeiderparti vurderer forfatninga i hovedsak som et stort framskritt – ikke bare i forhold til Ben Alis gamle grunnlov, men også fordi de reaksjonære tilføyelsene som islamistene i Ennahda og deres forbundsfeller forsøkte å få inn i lovteksten, ble slått tilbake gjennom brei folkelig mobilisering. Tunisias Arbeiderparti er medlem av Den internasjonale konferansen av marxist-leninistiske partier og organisasjoner. Red
- Detaljer
- Kategori: Frigjøring og antiimperialisme
En lang rekke partier og organisasjoner, hovedsakelig fra Latin-Amerika, samles årlig til et seminar i Quito som drøfter veien framover for revolusjonær omforming av kontinentet. Deltakerlisten i år var større enn noensinne. Nedenfor følger slutterklæringa fra seminaret som ble avholdt i juli 2013.
Slutterklæring fra det 17. internasjonale seminaret Revolusjonens utfordringer i Latin-Amerika
Vårt mål er sosialisme, vi slåss for en ekte samfunnsmessig revolusjon!
Modernisert kapitalisme eller sosial revolusjon?
Fra det 17. internasjonale seminaret i Quito, Ecuador.Fem år etter at den økonomiske krisa i det kapitalistiske systemet brøt ut, er dens virkninger fortsatt til stede i ulike land i verden, i noen land med større intensitet enn i andre.
Mest framtredende de siste månedene er responsen fra arbeiderne, ungdommen og folkene i forhold til de økonomiske tiltakene fra regjeringer og internasjonale finansinstitusjoner som tok sikte på å overvinne krisa på folkets bekostning. Borgerskapet finner det stadig vanskeligere å legge byrden av krisa på ryggen til arbeiderne, fordi arbeiderne har fått en klarere forståelse av at de som forårsaket krisa skal betale regninga.
- Detaljer
- Kategori: Frigjøring og antiimperialisme
Regjeringa i Ecuador liker å framstille seg som progressiv og radikal på den internasjonale arenaen. Virkeligheten er en annen.
President Rafael Correa annullerte i august avtalen som skulle verne nasjonalparken Yasuni mot grensa til Peru mot oljeutvinning og miljøødeleggelser. Dermed har hans regjering også på dette området bøyd av for de internasjonale monopolene og ofret ecuadorianernes, ikke minst urbefolkningens, interesser.
Politiet i Quito går løs på demonstranter som vil forsvare Yasuni 27. august 2013.Yasuni er unikt i verdensmålestokk på grunn av områdets biologiske mangfold. Derfor har det vært nasjonal enighet om at området måtte vernes mot gruvedrift og oljeutvinning. Ecuadors tidligere beslutning om å skjerme Yasuni har fått stor internasjonal oppmerksomhet, og med støtte fra FN har en rekke utenlandske stater og donorer lovet å bidra med opp mot tre og en halv milliard dollar for å kompensere for tapet av oljeinntekter.
Når Correa har opphevet fredningen, begrunner han dette med manglende pengebidrag fra donorene. Men ecuadorianerne aksepterer ikke dette knefallet for de multinasjonale selskapene, og har siden slutten av august gått til protestaksjoner i mange deler av landet.
Protester i Quito og andre steder har blitt slått ned på med hard hånd av det erklært «venstreorienterte» regimet. Correa har de siste årene tatt i bruk stadig hardere maktmidler og stempler all sosial protest fra urbefolkningen, fattigbønder og studenter som «terrorisme»(!) Minst et 40-talls aktivister fra blant annet Den demokratiske folkebevegelsen MPD og det revolusjonære ungdomsforbundet (JRE) sitter fengslet uten lov og dom.
- Detaljer
- Kategori: Frigjøring og antiimperialisme
Ga Pentagon «grønt lys»
«[Forsvarsminister] Hagel og [stabssjef] Dempsey balanserte på ei stram line ... der de uttrykte bekymring samtidig som de forsøkte å unngå å gi inntrykk av at USA manipulerer hendelsene bak kulissene». (Military.com 3. juli 2013.)
Protestbevegelsen er rettet mot USA og det fjernstyrte regimet til Det muslimske brorskapet.
General Al Sisi var i løpende telefonkontakt med USAs forsvarsminister Chuck Hagel før kuppet.
Det muslimske brorskap ble ført inn i regjering med støtte fra Washington som en «erstatning» heller enn som et «alternativ» til Hosni Mubarak, som trofast hadde adlydt ordrene fra Washington-konsensusen fra starten av sin presidentperiode.
De militære har slått ned på Det muslimske brorskap, men statskuppet er ment å manipulere protestbevegelsen og hindre at en «ekte folkets regjering» kommer til makta. Avsettelsen av president Mohamed Morsi av de egyptiske væpnede styrkene ble ikke gjennomført i motstrid til amerikanske interesser. Kuppet ble iverksatt for å sikre «kontinuitet» på vegne av Washington.
- Detaljer
- Kategori: Frigjøring og antiimperialisme
Imperialistene har gått til ny kolonikrig i Afrika, med Frankrike i spissen. Situasjonen er svært alvorlig, og kommunistene i Vest-Afrika advarer mot konsekvensene samtidig som de ber om solidaritet fra arbeiderne og alle progressive i de imperialistiske statene.
Nedenfor gjengir vi en uttalelse fra Elfenbenskystens revolusjonære kommunistiske parti som gir viktig bakgrunn for å forstå situasjonen.
Se også artikkelen «Nei til fransk militær intervensjon i Mali».
- Detaljer
- Kategori: Frigjøring og antiimperialisme
Tunisierne er stolte av sin revolusjon som jagde diktatoren Ben Ali på dør. Men revolusjonen er langt ifra fullført. Både islamistene, rester av det gamle regimet og imperialismen truer med å reversere den.
Folkefronten stiftet i Sousse. © Foto: AZ/KP12 partier inngår i den tunisiske folkefronten som ble dannet 26. september, med Tunisias Arbeiderparti som en hovedkraft. Fronten er nå i ferd med å bygges opp i alle regioner og større og mindre byer, etter samme modell.
Den følgende reportasjen skildrer den aktuelle situasjonen.
- Detaljer
- Kategori: Frigjøring og antiimperialisme
Damaskus ble beleiret av muslimene i 634, av korsfarerne i 1148, av Frankrike i 1920. I 2012 har NATOs korsfarere, Det muslimske brorskap og al-Qaidas hellige krigere gått sammen for å bryte ned den siste sekulære staten i Midtøsten.
Volden i Syria bare tiltar i omfang. Propagandakrigen forbereder den vestlige opinionen på nye NATO-kriger. Salafister, al-Qaida og NATO opererer hånd i hånd for å velte Assad-regimet. Det som skjer er bare mulig å forstå i lys av imperialismens planer for destabilisering av regionen og et endelig oppgjør med Iran. Veien til Teheran går gjennom Damaskus.
- Detaljer
- Kategori: Frigjøring og antiimperialisme
Tunisia spilte en viktig rolle som landet som utløste revolusjonære prosesser i flere arabiske land for ett år siden, det som seinere har fått navnet den arabiske våren.
Men det er selvfølgelig ikke bare progressive og demokratiske krefter som har satt seg i bevegelse. Den navngjetne lederen for Tunisias kommunistiske arbeiderparti (PCOT), Hamma Hammami, retter skarpe advarsler mot krefter og regimer som er i sving for å avblomstre den arabiske våren.
- Detaljer
- Kategori: Frigjøring og antiimperialisme
Situasjonen forverres for hver dag og hver time i de libyske byene Sirte og Bani Walid, som trosser angriperne fra NATO og deres libyske medløpere.
Strømmen av nyhetsmeldinger de siste månedene om at «opprørerne er i ferd med å innta de siste motstandslommene», har gang på gang måttet dementeres. Nå er en ny og angivelig avgjørende offensiv på gang mot Sirte, en by på størrelse med Kristiansand.
Video fra den 23.9. som viser den desperate situasjonen i Sirte.Befolkninga i de to byene har holdt heltemodig stand mot månedslang beleiring, artilleriild og bombing, til tross for at innbyggerne lider under kritisk mangel på strøm, vann og medisiner.
- Detaljer
- Kategori: Frigjøring og antiimperialisme
Revolusjon har møtt kamerat Pratyush fra redaksjonen i det marxistiske indiske tidsskriftet Revolutionary Democracy.
India er en av økonomiene i verden med de største vekstratene og en stor og voksende arbeiderklasse. Men fortsatt er fattigdommen enorm og utbyttinga grov, ikke minst i de Spesielle økonomiske sonene (SEZ) [disse sonene er fristeder for kapitalen der vanlige lover om arbeidervern osv. er satt ut av kraft – Red]. Noen indiske revolusjonære mener derfor at det er en sosialistisk revolusjon som står på dagsorden i India.
Kommunistene knytta til tidsskriftet Revolutionary Democracy (RD) deler ikke denne oppfatninga. De fastholder at Stalins oppfatning fra 1950 om at India er i en fase med demokratisk revolusjon, fortsatt er gyldig.
- Detaljer
- Kategori: Frigjøring og antiimperialisme
Den 8. april i år publiserte Muammar Gaddafi et «testamente» som vi offentliggjør et oversatt utdrag fra.
Testamentet avslører oberstens oppskrudde selvbilde og hans særegne arabiske retorikk, men også en statsleder som tross alle sine krumspring har hatt et bevisst og konsekvent standpunkt i forhold til å forsvare landets uavhengighet fra imperialisme og kolonialisme, og som har bidratt til en sosial velferdsstat på mange områder – kombinert med brutal politisk undertrykking av indre opposisjon.
Sånn sett ligner Libya på Irak før krigen mot Iran (1980), sanksjonene på 90-tallet og den amerikanskstyrte invasjonen i 2003. På lignende vis som i Saddam Husseins Irak har staten i Libya garantert for høy grad av sosial velferd. Og staten har hatt overordnet kontroll med oljesektoren.
Denne typen vingeklipping av «det private initiativ» har imperialistmaktene og deres organer som IMF og Verdensbanken aldri kunnet akseptere. Nå bombes enda en arabisk velferdsstat i grus, i «humanismens» navn.
