Situasjonen forverres for hver dag og hver time i de libyske byene Sirte og Bani Walid, som trosser angriperne fra NATO og deres libyske medløpere.
Strømmen av nyhetsmeldinger de siste månedene om at «opprørerne er i ferd med å innta de siste motstandslommene», har gang på gang måttet dementeres. Nå er en ny og angivelig avgjørende offensiv på gang mot Sirte, en by på størrelse med Kristiansand.
Video fra den 23.9. som viser den desperate situasjonen i Sirte.Befolkninga i de to byene har holdt heltemodig stand mot månedslang beleiring, artilleriild og bombing, til tross for at innbyggerne lider under kritisk mangel på strøm, vann og medisiner.
Revolusjon har møtt kamerat Pratyush fra redaksjonen i det marxistiske indiske tidsskriftet Revolutionary Democracy.
India er en av økonomiene i verden med de største vekstratene og en stor og voksende arbeiderklasse. Men fortsatt er fattigdommen enorm og utbyttinga grov, ikke minst i de Spesielle økonomiske sonene (SEZ) [disse sonene er fristeder for kapitalen der vanlige lover om arbeidervern osv. er satt ut av kraft – Red]. Noen indiske revolusjonære mener derfor at det er en sosialistisk revolusjon som står på dagsorden i India.
Kommunistene knytta til tidsskriftet Revolutionary Democracy (RD) deler ikke denne oppfatninga. De fastholder at Stalins oppfatning fra 1950 om at India er i en fase med demokratisk revolusjon, fortsatt er gyldig.
Testamentet avslører oberstens oppskrudde selvbilde og hans særegne arabiske retorikk, men også en statsleder som tross alle sine krumspring har hatt et bevisst og konsekvent standpunkt i forhold til å forsvare landets uavhengighet fra imperialisme og kolonialisme, og som har bidratt til en sosial velferdsstat på mange områder – kombinert med brutal politisk undertrykking av indre opposisjon.
Sånn sett ligner Libya på Irak før krigen mot Iran (1980), sanksjonene på 90-tallet og den amerikanskstyrte invasjonen i 2003. På lignende vis som i Saddam Husseins Irak har staten i Libya garantert for høy grad av sosial velferd. Og staten har hatt overordnet kontroll med oljesektoren.
Denne typen vingeklipping av «det private initiativ» har imperialistmaktene og deres organer som IMF og Verdensbanken aldri kunnet akseptere. Nå bombes enda en arabisk velferdsstat i grus, i «humanismens» navn.
Tunisierne har gått ut på gatene i protest mot amerikansk innblanding både i Tunisia og i nabolandet Libya.
Samtidig som Vesten forbereder militære angrep mot Libya, er USAs utenriksminister Hillary Clinton på visitt i Tunis i et forsøk på å sikre amerikanske interesser etter at folket kjeppjagde diktator Zine El Abidine Ben Ali.
Monarkiene i de arabiske landa er hardt pressa av de folkelige oppstandene og protestene som foreløpig har velta diktatoriske militærregimer i Tunisia og Egypt.
De mer eller mindre eneveldige rojale diktaturene er alle steder og uansett form hovedbastioner for reaksjonære arabiske krefter. De er alle i nær allianse med USA og de øvrige imperialistmaktene som har vært med på å etablere og sikre monarkienes overlevelse fram til nå. Les artikkelen på Netavisen (dansk)
En lang rekke vest- og nordafrikanske partier og masseorganisasjoner maner til afrikansk samhold og motstand mot imperialistenes planer for intervensjon og reaksjonær borgerkrig i Elfenbenskysten.
Vi gjengir uttalelsen nedenfor i vår oversettelse. Red.
Omvalget (den 7. november, o.a.) for å velge en kransekakefigur til regimet i Kabul som overensstemmer med USAs ekspansjonistiske politikk, viser klart hvor skamløse og griske amerikanere kan være for å sikre sine egne interesser. Det viser også hvordan de åpenlyst lar sine marionetter stille til offentlig skue som latterlige og skjendige.
Side 4 av 6