Tunisia velger president 15. september. Folkefrontens kandidat er Hamma Hammami, kommunist og nøkkelfigur i den tunisiske revolusjonen i 2011.
For den vestlige imperialismen er kupp «demokratiske» når det passer inn i imperialismens skjema. Det har vi sett i land som Ukraina og Zimbabwe.
23. januar erklærte Juan Guaidó, etter to uker som leder av nasjonalforsamlinga i Caracas, seg selv som Venezuelas president. Handlingen er i strid med landets grunnlov.
SV og Rødt stiller seg bak utenriksminister Søreide og oppfordrer til «forhandlinger mellom partene»!
Når Vestens imperialister flokker seg rundt Mandela og hans ettermæle, minner det mest om gravskjending.
Statsledere fra hele verden har stått i kø for å hylle Nelson Mandela på det som ville vært hans hundreårsdag. De fleste av dem representerer helt andre politiske verdier og økonomiske interesser enn det Mandela sto for.
Idlib-provinsen er det siste brohodet for terroristene og fremmedkrigerne.
Den syriske regjeringshæren har innledet offensiven for å frigjøre Idlib-provinsen, det siste tilfluktsstedet for Vestens fremmedkrigere, al-Qaida og IS.
President Trumps kunngjøring om at USA anerkjenner Jerusalem som Israels hovedstad har ytterligere forsterket sinnet og fortvilelsen blant palestinerne. Det har også ført til protester rundt omkring i verden. Minst 14 palestinere er drept i opptøyene, pluss tusenvis av skadde og rundt 700 arresterte.
«Vi fordømmer den reaksjonære volden fra oligarkiet og høyresida. Venezuelas problemer må løses av venezuelanere, av arbeiderne og folket», sier den marxist-leninistiske verdensbevegelsen og latin-amerikanske kommunistiske partier i denne uttalelsen som uttrykker solidaritet med arbeiderklasen og folket i landet.
Uttalelsen kritiserer samtidig Maduro-regjeringens evneløshet og gjentar at den såkalte «sosialismen for det 21. århundre» er alt annet enn sosialisme. Populisme og reformisme er ikke svaret på massenes ønske om forandring.
Den tunisiske menneskrettsaktivisten, advokaten og tidligere nobelpriskandidaten Radhia Nasraoui har innledet en sultestreik.
Bakgrunnen er at myndighetene i landet trapper ned sikkerhetstiltakene rundt ektemannen og revolusjonshelten Hamma Hammami, og dermed setter livet hans i fare.
Kolbarene frakter tunge lass gjennom trange fjellpass.
Foto fra Kurdistanmedia.
Østkurdiske arbeidere, ofte kalt «kolbarer», ble tidligere i april angrepet i byen Sardasht av militærstyrker fra Den islamske republikken Iran.
Kolbarer er blant de aller fattigste i Iran. De har spesialisert seg på å frakte tunge lass til fots over de ugjestmilde fjellovergangene mellom Iran og irakisk og tyrkisk Kurdistan. Kolbarene velger ofte illegale ruter for å unngå iranske grensevakter.
Er det en ulykke for det utpinte folket i Aleppo at terroristgruppene og al Qaida nå blir slått? Det skulle man tro når en leser vestlige nyhetsmedier, alle norske hovedmedier inkludert.
Nobelkomiteen har valgt å gi fredsprisen til Colombias president Juan Manuel Santos. Norge gjør som vanlig sitt for at en eventuell fredsløsning skjer på imperialismens premisser.
Den colombianske regjeringa og geriljaorganisasjonen FARC-EP har undertegnet en fredsavtale. Det betyr at Latin-Amerikas eldste geriljabevegelse vil legge ned våpnene i løpet av de nærmeste 240 dagene. Men først blir det holdt en folkeavstemning hvor det colombianske folk skal stemme for eller imot avtalen.
Falske korrupsjons-anklager gir riksrett i Brasil.I lengre tid har det vært svært turbulent i den brasilianske kongressen. På gata har frontene vært steile i store demonstrasjoner både for og mot riksrett av president Dilma Rousseff.
Etter kveldens avstemming i Brasil er det nå klart at representantenes hus er for at president Dilma Rousseff blir stilt for riksrett.
– Den sosiale bevegelsen i Brasil kaller dette et kupp fra høyresiden. Dilma Rouseff er ikke anklaget for å ha beriket seg selv gjennom korrupsjon, i motsetning til flere av hennes politiske motstandere. Det er politikere anklaget for korrupsjon som står bak riksrett og nå vil de ta over makten gjennom et «legalt» politisk verktøy som riksrett, sier styreleder i Latin-Amerikagruppene i Norge, Vilde Haugsnes.
Beslutningen ligger nå i hendene på senatet som også må stemme over om de ønsker riksrett eller ikke. For at riksrettsprosessen skal starte trengs det to-tredjedels flertall i senatet. Det vil bli satt ned en kommisjon i senatet som kommer til å jobbe med saken. Senatet vil da ha frem til 11. mai for å ta en beslutning om de vil gå videre med riksrettssaken.
– Om Riksrett blir et faktum vil det være et kraftig slag mot demokratiet i Brasil. Høyresiden har selv flere korrupsjonsanklager mot seg. De har tatt initiativ til å kaste presidenten for det som til sammenligning med deres egne korrupsjonsskandaler bare er bagateller. Latin-Amerikagruppene mener dette er et misbruk av riksrettsprosessen for å kaste en demokratisk valgt president, uttaler Haugsnes.
Om senatet beslutter å starte riksrettssak mot president Rousseff vil hun være nødt til å trappe ned i perioden mens etterforskningen pågår. Prosessen kan vare i opptil 180 dager. I denne perioden vil visepresident Michel Temer ta over rollen som fungerende president. Michel Temer er selv mistenkt for korrupsjon.
Mer bakgrunn:
Måske rigsretssag mod præsidenten: Hvor går Brasilien hen? (da)
Side 1 av 6