Maniitsoq, Grønland. Foto: Aningaaq Rosing Carlsen Visit Greenland fra Unsplash
Vi oppfordrer til solidaritet med den grønlandske arbeiderklassen og inuittene, for deres rett til å bestemme over sitt eget land, Kalaallit Nunaat, og sin egen fremtid.
Truslene fra Trump og USA om å overta Grønland som en del av sikkerhetssonen deres, enten med militære eller økonomiske midler, er en uhørt aggresjonshandling. De tjener kun til å beskytte USAs egne økonomiske og geopolitiske interesser. Grønland er midt i orkanens øye når det gjelder imperialistmaktenes rivalisering om plyndring av naturressurser, militær kontroll og verdensherredømme.
USAs behandling av sine egne urfolk og arbeiderklasse viser altfor tydelig at det å bytte dansk imperialismes overherredømme i det danske riket mot amerikansk overherredømme ikke er et alternativ eller en «god avtale» for folket på Grønland. Det er som å gå fra asken til ilden. Trump-administrasjonen har hyklersk forsøkt i lang tid å utnytte motstanden mot dansk imperialisme på Grønland til sin egen fordel.
Den danske regjeringen blåser seg opp moralsk, men håper på en avtale der Danmark og EU får beholde en del av kaka
Den danske regjeringen blåser seg opp moralsk, men de har solgt et folk og sitt land til USA før. De håper på en avtale med Trump der Danmark og EU kan beholde en del av kaka. Enten det er åpne eller hemmelige forhandlinger om kjøp og salg mellom danske, grønlandske og amerikanske politikere, er det en fornærmelse mot det grønlandske folket, som ikke er til salgs.
Den grønlandske arbeiderklassen, ungdommen og folkets krav om uavhengighet og retten til å bestemme sin egen fremtid – er og forblir en kamp mot all imperialisme. Det er dette Grønlands sikkerhet til syvende og sist avhenger av – økt militær tilstedeværelse fra Danmark, USA, EU og NATO betyr det motsatte og er en farlig vei.
Vi avviser de nasjonalistiske påstandene om at Grønland ikke kan klare uavhengighet. At landet er for fattig, for underutviklet og befolkningen for uutdannet. Dette er et uttrykk for kolonialistisk tankegang, arroganse og rasisme.
Det moderne Grønland bærer fremtiden i seg, med mange muligheter, ressurser og ikke minst en voksende nasjonal politisk bevissthet som ønsker å forene fremskritt med urfolksverdier og respekt for naturen. Som verken ønsker å se Grønland som et friluftsmuseum for turister eller et nykolonialt avhengig utviklingsland.
Når Grønland i dag står økonomisk svakt, må man spørre seg selv: Hvor forsvinner Grønlands rikdom hen, siden det er tilfelle? De multinasjonale monopolene tar råvarene og pengene for dem ut av landet, og Grønland sitter igjen med regningen for oppryddingen og miljøskadene forårsaket av for eksempel gruvedrift. Fiske er Grønlands største næring, men ettersom EU og Danmark tjener en formue på Grønlands fisk, sitter de grønlandske fiskerne og arbeiderne i fiskefabrikkene igjen med småpenger.
Den grønlandske økonomien utvikles ikke lenger enn til å kunne tjene som underleverandør til de store monopolenes rovdrift. Derfor er den svak. Dette gjelder uavhengig av hvilket imperialistisk flagg den fører. Derfor må den utvikles i kampen mot all imperialisme.
Kulturelt, ideologisk og sosialt har inuittene blitt undertrykt og behandlet som annenrangs mennesker i sitt eget land og som grønlendere i Danmark. For de nykoloniale herskerne er det ikke lønnsomt å gi alle grønlendere den kunnskapen og utdanningen som et moderne samfunn krever, men å holde dem nede i selvforakt.
Nøkkelstillingene i embetsverket og statsadministrasjonen består av dansker sammen med grønlendere opplært av kolonimakten. De danner et særskilt klasselag som lever atskilt fra og under helt andre forhold enn den gjennomsnittlige grønlenderen. Sammen med en liten overklasse vevd inn i danske, amerikanske og multinasjonale monopoler, sitter de på toppen. Og som vi vet fra Danmark, bytter embetsmenn, politikere og administrerende direktører i privat sektor stillinger og hatter innenfor maktelitens nettverk.
De sosiale forholdene og klasseforskjellene er på nivå med de i USA. Det moderne Grønland bærer også med seg alle kapitalismens iboende onder og hindringer for utvikling, som privat eiendom, utnyttelse og et nykolonialistisk statsapparat.
En stor hindring for å utvikle Grønlands selvstendighet er selvstyreordningen fra 2009, som fratok grønlenderne retten til å bestemme over utenriks-, forsvars- og sikkerhetspolitikk, samt valuta- og pengepolitikk. Det danske borgerskapet og dets regjering har århundrer med erfaring med pseudoavtaler som bare endrer overflaten av tingenes tilstand, og med å skjule sannheten bak tilsynelatende innrømmelser, hvis det er det som skal til.
Ethvert skritt mot større uavhengighet vil være en kamp mot dansk imperialisme og den danske statens nykoloniale makt – og mot all annen imperialisme, hvis det skal bli reelle skritt fremover.
Det vil ikke skje spontant av seg selv, det vet vi. Først og fremst krever det et revolusjonært parti som kan utvikle og organisere en revolusjonær bevissthet og kamp i arbeiderklassen for et brudd med kapitalismen. Og som kan forene kampen for sosial frigjøring med kampen for nasjonal uavhengighet. I dag finnes det ikke noe slikt parti på Grønland. Men spørsmålet, nødvendigheten, stiller seg aktuelt og objektivt. Kampen for selvstendighet er en bred folkelig kamp, men den kan også være en sterk drivkraft i klassekampen på Grønland hvis den tar utgangspunkt i arbeiderklassens og bygdebefolkningens behov og interesser og kan peke mot en fremtid for ungdommen.
Det trengs internasjonal støtte og solidaritet fra folkene i verden til det grøndlandske folket.
Den danske arbeiderklassen og de danske revolusjonære har også en rolle og oppgave i kampen for Grønlands uavhengighet. Både ved å bekjempe dansk imperialisme og svekke den gjennom klassekampen i Danmark, men også konkret ved å gå imot ethvert skritt den danske statsmakten tar økonomisk, militært og finansielt for å opprettholde og utnytte sin nykoloniale makt. Og gjennom konkret og aktiv internasjonal solidaritet med den grønlandske arbeiderklassen og folket.
Arbejderpartiet Kommunisterne (APK), 13. januar 2026.
