Det som framstilles som «en diplomatisk seier» for Danmark og Grønland, er i realiteten et totalt knefall for USA-imperialismen.
Avtalen som er signert mellom Grønland, Danmark og USA er enda verre enn den gamle «Grønlandsavtalen» fra 1951. Spesielt fordi Grønland denne gangen har vært med på å signere sin egen nykoloniale underkastelse og dermed gitt avtalen en slags legitimitet. Tidligere avtaler har vært påtvunget Grønland av kolonimakta Danmark, og de er derfor ugyldige etter prinsippet om folkenes nasjonale sjølråderett.
Når den grønlandske sjølstyreregjeringa har lagt sin underskrift til, har den skadeskutt inuittenes aspirasjoner om reell uavhengighet og uinnskrenka suverenitet. I stedet for én kolonimakt, har grønlenderne nå fått to.
Seier for USA
Danmarks statsminister Mette Fredriksen og klakørene i Europa utlegger knefallet som en diplomatisk seier. Ifølge dem er det en «seier» at Donald Trump – i hvert fall inntil videre – dropper truslene om å okkupere Grønland og gjøre øya til en del av USA. Hvilken seier! Trump har ikke behov for å okkupere land som aksepterer å være vasallstater.
Det er ille nok at avtalen bygger på NATO og den hemmelige forsvarsavtalen fra 1951. Også den ga USA rett til å etablere baser, hvor Pittufik (Thule) i dag er den eneste med kjent aktivitet.
Men avtalens artikler X og XI går betraktelig lengre. Artikkel X stenger for investeringer og «innflytelse» fra alle land utenfor NATO og EU, med mindre Danmark og USA godtar det.
Evigvarende underkastelse og NATO-medlemskap
På papiret anerkjenner artikkel XI Grønlands rett til framtidig uavhengighet. Samtidig slås det fast at et slikt «uavhengig» Grønland plikter å bli værende i NATO-alliansen og pålegges å overta alle (forsvars)avtaler og forpliktelser Danmark har inngått på Grønlands vegne.
XI.
Aftalens permanente karakter
Denne aftale har ikke nogen slutdato og kan kun ændres ved fælles samtykke i overensstemmelse med artikel XIII i 1951-forsvarsaftalen.
Såfremt Grønland udøver sin ret til selvbestemmelse for at blive selvstændig, skal Kongeriget Danmarks regering og Naalakkersuisut sammen sikre, at den selvstændige grønlandske stat vil (i) give tilsagn om at forblive i NATO, herunder om nødvendigt ved at ansøge om at blive medlem, og (ii) udtrykkeligt påtage sig, fra datoen for selvstændighed, alle de af Kongeriget Danmarks rettigheder og forpligtelser, der følger af nærværende aftale, herunder enhver gennemførelsesaftale eller ordninger mellem parterne, samt Forsvarsaftalekomplekset.
Dette er en grov hån mot inuittene og gjør en framtidig grønlandsk uavhengighet til en parodi. Den nye avtalen har ingen utløpsdato og kan ikke sies opp. I så fall må Danmark og USA gi sitt samtykke i tråd med artikkel XIII i forsvarsavtalen fra 1951. Danmark og USA har med andre ord vetorett.
Statsviter og professor Rasmus Gjedssø Bertelsen har helt rett når han sier at president Donald Trumps ekstreme oppførsel i Grønland-spørsmålet har endt med å gi USA en avtale de knapt kunne vært mer fornøyd med.
