Scene fra Paris, oktober 2026. Illustrasjonsfoto: <a href="https://unsplash.com/@plmieze?utm_source=unsplash&utm_medium=referral&utm_content=creditCopyText">Pierre-Louis Mièze</a> på <a href="https://unsplash.com/photos/person-kicking-through-smoke-in-square-ZH0NFsmUres?utm_source=unsplash&utm_medium=referral&utm_content=creditCopyText">Unsplash</a>Scene fra Paris, oktober 2026. Illustrasjonsfoto: Pierre-Louis Mièze på Unsplash

Det marxist-leninistiske kommunistpartiet PCOF tar aktivt del i den landsomfattende protestbevegelsen i Frankrike. Partiet har oppsummert de første erfaringene fra de siste ukene. Her følger et redigert sammendrag.

Protestmarkeringene den 24. oktober var overalt minst like store som tidligere demonstrasjoner. Fordømmelsen av politiets undertrykkelsesmetoder var den røde tråden som forente skoleelevene, arbeidere og fagorganiserte og De gule vester, ved siden av protesten mot de høye levekostnadene.

Ekstrem politivold

Demonstrasjonene den 17. var preget av ekstrem politivold og av scener med plyndring av butikker og ødeleggelse av bygninger. Macron og diverse ministre – statsministeren og innenriksministeren – stemplet elever på videregående skole og deres faglige og andre støttespillere som «urbane voldsutøvere». Demonstrantene ble stemplet som vandaler, i noen tilfeller som individer som ønsket å styrte republikken. Fokuset var ikke lenger på kravene som er stilt, men på å jakte på vandaler og tyver.

Kvelden 17. oktober tilrev president Macron seg retten til å forby demonstrasjoner. Politiprefektene fikk i oppgave å implementere disse forbudene med økte repressive ressurser i form av mannskaper og fullmakter til å påføre skader, spre folkemengder og kontrollere enkeltpersoner. LBD-er (mindre dødelige forsvarsraketter) og granater av alle typer ble nok en gang tatt i bruk, til tross for det økende antallet skader. Hæren ble satt inn for å opprettholde «orden» gjennom Operasjon Sentinelle, og spesialstyrkene RAID og GIGN ble utplassert. Innenriksministeren rådet butikkeiere til å leie inn private sikkerhetsselskaper, noe ytre høyre tolket som en oppfordring til borgervern og som voldelige grupper raskt grep fatt i.

Et Europa i opprør mot boligmangel, krisepolitikk og krig

Det var i denne konteksten demonstrasjonene den 24. oktober fant sted. Det var demonstrasjonsforbud i mange byer, men det forhindret ikke titusenvis av demonstranter fra å gå ut i gatene, selv om de ofte ble beskutt med gassgranater. Til sammen kan 800 000 ha vært ute i gatene over hele Frankrike.

Høyreekstreme i samarbeid med politiet

Ettersom det var få «opprørere» som angrep butikker, påsto myndighetene at de hadde opprettholdt orden og sikkerhet. I mange byer kunne demonstrasjonene fortsette uten hendelser. I andre byer var imidlertid politiets undertrykkelse enda mer intens enn den 17. på grunn av økt tilstedeværelse av politibetjenter og gendarmer, både sivile og uniformerte, større ressurser og avstengte områder. Voldelige høyreekstreme grupper gikk til angrep på demonstranter i omtrent femten byer uten at politiet grep inn. Fotografer dokumenterte scener med åpent samarbeid mellom høyreekstreme og politiet.

Voldelige høyreekstreme grupper gikk til angrep på demonstranter i omtrent femten byer uten at politiet grep inn.

Paris var åstedet for et storstilt forsøk på å så splittelse. Her ble det sådd tvil om demonstrasjonsruta, lenge etter at den var avtalt med og signert av fagforeningene. Målet var å inngyte frykt, forstyrre fagforeningenes planlagte ordenssystem så mye som mulig, og fremfor alt forsøke å knuse enheten i den faglige salliansen. Denne underhåndstaktikken mislyktes fullstendig: fagforeningene sto sammen om å fordømme maktbruken og sammen oppfordret de til deltakelse i den «godkjente» marsjen. Og titusenvis av mennesker møtte opp for å demonstrere ved startstedet.

Fascismen som et statsdrevet fenomen, har vist ansikt de siste ukene. Det manifesterer seg i statens holdning til demokratiske rettigheter, først og fremst retten til å protestere, implementering av økte kontroll- og undertrykkelsesmetoder, og straffrihet for politivold.

Den folkelige enheten holder stand

pcof litenMen det som også må huskes og verdsettes er hvordan demonstrantene, unge og gamle, og aktivistorganisasjonene reagerte. Den folkelige enheten rundt de mobiliserte videregående- og universitetsstudentene holder stand: støtten fra disse unge menneskene til arbeidernes og massenes kamp mot de høye levekostnadene, for lønnsøkninger og for forsvaret av offentlige tjenester styrkes. Mobiliseringa for å forsvare retten til å protestere, til å gjøre motstand og til å fordømme politistaten blir stadig mer omfattende.

Regjeringen er tvunget til å anerkjenne rettmessigheten til kampen som føres av elever på videregående skoler. Den har begynt å gjøre retrett på flere sentrale spørsmål, selv om den utsetter implementeringen til 2027. Men vi må ikke glemme at denne regjeringen ikke forstår annet enn motmakt, og at denne maktbalansen bygges gjennom kollektiv handling.

Nye markeringer er planlagt den 5. november, med tverrfaglige streiker og demonstrasjoner.

Ovenstående er et sammendrag fra PCOF.net 27. oktober 2026.

Kontakt og informasjon

Ansvarlig utgiver er KPML Media
© Der hvor ikke annet er angitt, kan innholdet på våre sider republiseres etter denne lisensen CC BY-NC-SA 4.0

For abonnement på tidsskriftet, skriv til abonnement@revolusjon.no | For redaksjonelle henvendelser | Andre henvendelser: revolusjon@revolusjon.no

 

Kommunistisk plattform KPML

kpml150Revolusjon er talerør for Kommunistisk plattform – marxist-leninistene (KPML).

Signerte artikler står for forfatterens regning og representerer ikke nødvendigvis organisasjonen sitt syn.