Et navn som «prosedyreforordningen» får de fleste til å grøsse og lyst til å bla videre. Men pass på! Dette tåkebegrepet skjuler nye tvangstiltak fra overformynderiet i Brussel.
Prosedyreforordningen er det uforståelige navnet på enda en EU-lov som setter norske myndigheter på sidelinja. I strid med Grunnloven vil stortingsflertallet forære mer norsk suverenitet til overvåkingsorganet ESA. Det skjer sannsynligvis tirsdag denne uka.
Det handler om å gi overvåkingsorganet ESA rett til å gripe inn direkte overfor norske rettssubjekter. EØS-politiet skal få myndighet til å kreve direkte innsyn ved mistanke om brudd på statsstøttereglene hos konkrete aktører. Fram til nå har ESA måttet rette slike mistanker til norske myndigheter, ikke til enkeltforetak.
ESA kan gi bøter
EU-kommisjonen kan med prosedyreforordningen i hånd kreve direkte innsyn hos bedrifter og kommuner i EU, uten å gå via nasjonale myndigheter. Kommisjonen kan også ilegge bøter. Ettersom Norge ikke er medlem av EU, er det EFTA Surveillance Authority (ESA) som vil utøve den samme funksjonen overfor EØS-landa.
EØS-politiet får da myndighet til å innhente sensitive opplysninger direkte fra virksomheter i Norge, også kommunale foretak, om nødvendig ved hjelp av tvangsmidler som bøter og overtredelsesgebyr. Slike virksomheter kan f.eks. være kraftselskaper, kollektivselskaper eller avfallshåndtering som ESA mistenker for å ha mottatt «ulovlig» statsstøtte etter EØS-reglene. Praktiseringa av Norgespris på strøm – som ESA allerede undersøker via Energidepartementet og Næringsdepartementet – kan være et slikt eksempel. Bøtene kan være på opptil fem prosent av virksomhetens dagsomsetning. LO og NHO synes dette er helt i orden fordi det sikrer like konkurransevilkår!
I en fersk rettsavgjørelse (21. mai 2026) har EU-domstolen innskjerpet forbudet mot at nasjonale myndigheter eller domstoler foretar seg noe som er til hinder for inndriving av overtredelsesgebyrer fra virksomheter beskyldt for ulovlig statsstøtte.
Norske domstoler teller ikke
I dag må ESA rette spørsmål om statsstøtte til den norske regjeringa ved det aktuelle departementet. De kan ikke gå direkte på enkeltforetak og ilegge dem tvangsmulkt for å tvinge fram informasjon. Men denne retten får ESA dersom forordningen blir norsk lov gjennom EØS-avtalen. Hvis norske virksomheter og kommuner mener bøtene er urettmessige, kan de ikke reise sak for norske domstoler. Da må de gå til EFTA-domstolen i Luxembourg, en langt dyrere og mer omstendelig rettsprosess.
Forordninger er de strengeste rettsaktene i EU-systemet fordi de må inntas ordrett og uten tilpasninger i nasjonal lov. Den reviderte prosedyreforordningen har ligget på vent i EØS-systemet i mer enn ti år, nettopp fordi den griper inn i norsk suverenitet på alvorlig vis. Forsøk fra EFTA-statene på å få inn en tilpasningstekst ble avvist av EU i 2014. Nå presser EU på for å bli kvitt «etterslepet», og den EU-vennlige Støre-regjeringa er ikke vanskelig å be.
Bit for bit av suvereniteten
Ap, H, V, MDG og KrF vil tvinge vedtaket igjennom med alminnelig flertall, en praksis de og Høyesterett har etablert som, ja, fast «prosedyre». Begrunnelsen de har lagd seg sjøl er at dette er lovlig så lenge suverenitetsavståelsen skjer stykkevis. I dette tilfellet er det ikke en gang snakk om en bitvis myndighetsoverføring. Og da holder det ikke med alminnelig flertall.
I en tolkningsuttalelse av 23. januar 2014 uttalte Lovavdelingen at det var vanskelig å konkludere med at overføring av sanksjonskompetansen til ESA var «lite inngripende». Med andre ord er den mer enn lite inngripende. Dersom myndighetsoverføringen er «mer enn lite inngripende», må Stortinget samtykke etter Grunnloven § 115, som krever 3/4 flertall og 2/3 av representantene til stede.
Juridisk saltomortale
I 2025 «snudde› Lovavdelingen og fant at Grunnlovens § 26.2 (dvs. vedtak med alminnelig flertall) var tilstrekkelig likevel, på tross av at forordningen har nøyaktig samme ordlyd siden EU tvert avviste å gå med på tilpasninger.
Stortinget har mulighet til å nedlegge veto mot å innføre forordningen. All erfaring tyder på at det ikke vil skje, til tross for at EØS-avtalen gir Norge full rett til å benytte seg av den såkalte reservasjonsretten.
To uker etter lange sløyfer og store ord på 17. mai ser vi at makthavernes nasjonale patos og omfavnelse av Grunnloven er spill for galleriet. De som skulle være «folkets tjenere», er Brussels tjenerskap.
Les mer:
- Prosedyreforordningen på 1-2-3 (Nei til EU)
Oppdatering 3. juni 2026: Samtykket ble gitt med knapt flertall under voteringa. KrF snudde i siste øyeblikk, uten at det hjalp.
