Et flertall av EU-landa stemte for å innføre beskyttelsestoll mot EFTA-statene i EØS. Island reiser bust mot dette klare bruddet på EØS-avtalen. Norge kryper for EU og slår blikket ned.
Månedsvis med forhandlinger og bønn hjalp ikke. EU-land med egen stålproduksjon, Sverige unntatt, stemte for at statene i Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS) som ikke er med i EU, skal ilegges straffetoll. I denne omgang på mangan- og silisiumlegeringer.
Dette er et eklatant brudd på EØS-avtalen og dens grunnprinsipp om fri og uhindret bevegelighet av varer (og tjenester, kapital og arbeidskraft).
Det indre markedet som forsvant
Brått var Island og Norge ekskludert fra «det indre markedet» – sjølve begrunnelsen for EØS-avtalen i sin tid. Norske politikere og byråkrater har i uker og måneder tryglet og bedt på sin knær i Brussel, uten resultat. Men knapt en time etter at EU-vedtaket var kjent, ilte næringsminister Cecilie Myrseth og utenriksminister Espen Barth Eide til med å forsikre om at mottiltak fra Norge sin side var utelukket!
EØS-avtalen om toll
Artikkel 10.
«Toll på import og eksport og avgifter med tilsvarende virkning skal være forbudt mellom avtalepartene.»
Fra Reykjavik kommer det andre toner. For på sagaøya finnes det ennå politikere som ikke kryper for EU i ett og alt. Utenriksminister Thorgerdur Katrín Gunnarsdóttir svarer på tiltale ved å legge en avtale om forsvars- og sikkerhetssamarbeid med EU på is.
Minstepris og kvotesystem
De to EFTA-statene Island og Norge leverer om lag 47 prosent av EUs import av jernlegeringer. Tradisjonelt har billig kraft gitt begge land konkurransefortrinn i denne kraftintensive industrien. På 13 ulike industristeder i Norge er lokalsamfunnet bygd rundt ferrolegeringsbedrifter og deres mer enn to tusen ansatte. I denne omgang blir sannsynligvis ikke de økonomiske virkningene store. Verre blir det hvis EU på et seinere tidspunkt innfører beskyttelsestoll også på aluminium.
Tollen er utforma porsjonsvis. Det vil si at de norske ferrolegeringsbedriftene, de fleste hjørnesteinsbedrifter i sine lokalsamfunn, slipper toll på inntil 75% av den gjennomsnittlige eksporten de siste tre åra, mens resten blir pålagt en minstepris og et kvotesystem. Bakgrunnen er at EU vil ha en 25 prosent reduksjon i importvolumet for å støtte opp om sine egne – og mindre konkurransedyktige – produsenter.
Tollunion hjelper ikke Tyrkia
Det som med god grunn vekker oppsikt, er hvordan EU åpent tilsidesetter den samme EØS-avtalen som de ustanselig kritiserer Norge for ikke å leve opp til. Unionen påberoper seg «nødretten» i avtalen for å beskytte egen industri. Når den kraftkrevende industrien sliter i EU, skyldes det i stor grad unionens sjøldestruktive energipolitikk.
Enkelte fantaserer om at norsk medlemskap i EUs tollunion ville ha løst problemet. Også finansminister Jens Stoltenberg akker seg over at «utenforskapet i tollunionen er et økende problem».
Det er en avledningsmanøver. Tyrkia leverer betydelige mengder ferrolegeringer til EU. Landets medlemskap i tollunionen hjelper imidlertid ikke de tyrkiske eksportørene mot beskyttelsestiltak der den uttalte hensikten er å verne om EU-landas egen industri.
– EU har skutt seg sjøl i foten
Tidligere president i EFTA-domstolen, sveitseren Carl Baudenbacher, mener at EU-vedtaket ikke er forenlig med EØS-avtalen og bryter med lojalitetsprinsippet. Til E24 sier Baudenbacher at EU har skutt seg sjøl i foten. Hvis ikke EFTA/EØS-statene kan stole på Brussel, hvem kan da stole på dem, spør han retorisk.
Skal man tenke i konspiratoriske baner, så kan straffetollen virke som en bevisst provokasjon for å skremme islendinger og nordmenn inn i EU. De euforiske Brussel-entusiastene i Venstre og MDG varsler enda en gang ny kamp for å få Norge inn i EU.
Det vil slå feil. Igjen. Tollbudskapet fra unionen viser folk at EU ikke er til å stole på og at EØS-avtalen er ei løkke om halsen på Island og Norge. Det eneste fornuftige svaret er derfor ikke «inn i EU», men «ut av EØS».
