Danmark går til valg 24. mars. Alle 12 partier som stiller opp legger kapitalismen og Folketingets krigsagenda til grunn, uttaler Arbejderpartiet kommunisterne (APK), som oppfordrer til å stemme blankt.
APK kan ikke anbefale noen av partiene som stiller liste ved det kommende valget. Alle partier som stiller opp tar kapitalismens overlevelse og Folketingets krigsagenda som grunnforutsetning. Uansett hvem som danner den kommende regjeringen, vil de føre den samme klassepolitikken: krav om billigere arbeidskraft, gavepakker til næringslivet og monopolene – og stadig større krigsbudsjetter og krigsforberedelser.
Fortellingen om å stemme på «det minste onde» er en felle. Når vi får høre at en blank stemme er en stemme på «blå blokk» – og en stemme på Enhedslisten er det minste onde – så er svaret: Dette ondet er ikke hypotetisk; det er konkret. I praksis aksepterer og støtter Enhedslisten den militarisering som dansk kapital og imperialisme krever.
Å stemme blankt er ikke passivitet. Det er en politisk handling.
Å stemme blankt er derfor ikke passivitet. Det er en politisk handling: et bevisst nei til å legitimere en politikk der krig og opprustning gjøres til normaltilstand. Et nei til premisset om at vår eneste rolle er å velge hvilken utgave av samme politikk vi vil ha – mens regningen sendes til arbeiderklassen, velferden og fremtiden.
Det er vrøvl når Enhedslisten forsøker å få oss til å tro at man kan sende «progressive granater» ned over arbeiderklassen i andre land. Det er ikke en strategi for fred eller frigjøring. Det er en strategi for å gjøre seg til imperialismens nyttige idioter.
Enhedslisten beskriver seg ofte som kritisk overfor NATO. Men i sin Politikk-ABC om «Forsvar og sikkerhet» skriver partiet samtidig: «vi arbeider ikke for at Danmark skal melde seg ut nå» – og slår fast at NATO «i den aktuelle situasjonen [er] viktig for vår felles sikkerhet».
I partiets vedtatte forsvars- og sikkerhetspolitiske notat fra årsmøtet 2025 kobles Russlands invasjon av Ukraina og tvil om USAs rolle direkte til behovet for å styrke «egen forsvarsevne» og bygge opp «samarbeid og allianser». Her står også at Danmark skal bruke de nordiske NATO-medlemskapene til å fremme en «sterk og progressiv nordisk stemme i NATO».
Da Danmark besluttet å sende militært materiell og fortropper, etter at Trump igjen fremsatte krav om å overta Grønland, kalte Pelle Dragsted det «den helt riktige beslutningen». «Relasjonen til USA er åpenbart gått i stykker. I stedet bør Danmark nå styrke sin relasjon ytterligere til våre nordiske naboland, øvrige Europa samt Canada.»
Det er slik «det minste onde» ser ut i praksis: Man ender med å gi venstresidens stempel til den samme militariseringen som resten av det politiske spekteret står for.
Enhedslisten har fra starten støttet NATOs stedfortrederkrig i Ukraina og lagt stemmer til militær og humanitær hjelp for milliarder. Samtidig har partiet brukt sin plass i EU-parlamentet til å forlange at Ukraina skal ha fortrinsrett til den EU-produserte ammunisjonen, slik at «våpen og utstyr går direkte til Ukraina.» Samtidig har de krevd at EU skal fortsette å støtte Ukraina med «alt de trenger.»
Enhedslisten profilerer seg også med ord i forhold til Israel og Palestina. På partiets temaside heter det at Danmark skal anerkjenne Palestina, og at partiet arbeider for sanksjoner mot Israel samt oppfordrer til boikott. Der står også at Danmark og EU bør avbryte økonomisk og militært samarbeid og innføre sanksjoner, inntil krig og okkupasjon opphører.
I praksis har Enhedslisten imidlertid solgt det palestinske folks rett til væpnet motstand mot den israelske okkupasjonen. De gikk også i front for den politiske avtalen om «styrket innsats mot antisemittisme» (som Enhedslisten inngikk sammen med resten av Folketinget). Her beskrives «den nye antisemittismen» blant annet med formuleringen «forakt for staten Israel». I Enhedslistens egne «spørsmål og svar» om avtalen står det samtidig at partiet ikke setter spørsmålstegn ved Israels rett til å eksistere.
«Det minste onde» er i praksis en mekanisme vendt mot arbeiderklassens kamp.
Avtalen blir direkte brukt som lovgrunnlag for rettssaker og personforfølgelse av aktivister i solidaritetsbevegelsen med det palestinske folket. Enhedslisten har flyttet seg inn i den politiske rammen som makthaverne setter. «Det minste onde» er i praksis en mekanisme vendt mot arbeiderklassens kamp.
Folketingsvalget den 24. mars kan ikke løse problemene – verken dagens eller fremtidens. Ingen som peker på en sosialdemokratisk regjering er i praksis en del av kampen for å sikre arbeiderklassen eller ungdommens interesser.
Enhedslistens stemmer vil bli stemmer som administrerer arbeidsgiveres og kapitalens krav om mer billig arbeidskraft, om en vidåpen statskasse for næringsliv og monopoler, for voksende krigsbudsjetter, støtte til EU, NATO og USA-imperialismen. Det er ingen grunnleggende forskjeller på «rød» eller «blå» blokk når det kommer til stykket. Det er samme klassepolitikk.
APK oppfordrer til å reise kampen mot alle krigsforberedelser og krisetiltak, uansett fargen på en kommende regjering. Krev høyere lønn på profittens bekostning, nekt å akseptere regjeringens snevre rammer, si NEI til krigspolitikken, NEI til Israels folkemord.
APK er medlem av Den internasjonale konferansen av marxist-leninistiske partier og organisasjoner (CIPOML).
