– Nei til EU-hæren! Demonstranter foran EU-kontoret i Dublin. Foto: People's movement
Etter påtrykk fra EU vil regjeringa i Dublin fjerne kravet om FN-mandat før irske soldater kan sendes til utenlandsoppdrag. Det vil bety total undergraving av republikkens tradisjonelle nøytralitetspolitikk og kravet om en tre-trinns godkjenningsprosedyre (Triple Lock), skriver People's Movement.
Irland blir presset inn i et EU-løp for akselerert militarisering, og vår siste juridiske bremsekloss er i ferd med å bli slitt vekk. Regjeringen selger inn en løgn for å bedra offentligheten: Ppåstanden om at vår nøytralitet er trygt forvart i europeisk lov.
«Sikkerhetseksperter» peker på Artikkel 42.7 i traktaten om Den europeiske union for å dempe offentlig bekymring, og argumenterer for at referansen til Irlands «spesifikke karakter» og mandat for «hjelp og bistand» – snarere enn automatisk gjensidig forsvar – juridisk verner oss mot EUs voksende militærmaskineri. Men å stole på den lille skriften i EU-traktater mens vi demonterer våre innenlandske sikringstiltak, er en farlig illusjon.
EU-traktatens lovtekst hevder at Irland beholder «nasjonal skjønnsfrihet» når det gjelder å avgjøre hva «hjelp og bistand» betyr dersom et annet medlemsland blir angrepet.
Men skjønn er bare så sterkt som det demokratiske rammeverket som håndhever det. Dette rammeverket er Triple Lock – mekanismen som krever FN-godkjenning, parlamentet Dáils godkjenning og regjeringens godkjenning for militære utenlandsoppdrag. Det er det eneste som sikrer at dette skjønnet forblir i hendene til det irske folket.
EUs iver å fjerne trippellåsen handler ikke om å modernisere det irske forsvaret; det handler om en fiendtlig overtakelse. Fjern låsen, og det juridiske sengeteppet i artikkel 42(7) vil straks bli revet vekk, slik at Irland blir fullstendig eksponert for EUs militariseringsagenda.
EU har blitt en vasallblokk for Washington
Vi kan ikke se på dette EU-påtrykket i et vakuum. Den harde virkeligheten er at europeiske forsvarsstrukturer ikke lenger er uavhengige – de har blitt fullstendig underordnet NATO. EU har ikke bygget sin egen strategiske autonomi; unionen har frivillig blitt en vasallblokk for Washingtons krigsmaskin. For å forstå fella som EU forbereder for Irland, må vi skrelle vekk Brussel-propagandaen og forstå den sanne naturen til NATO-herren den tjener.
Som NATOs generalsekretær Mark Rutte har sagt rett ut, er alliansens kjerneformål «global maktprojeksjon» for USA. EU har, i stedet for å motsette seg dette, ivrig adoptert NATOs grunnleggende myter for å rettferdiggjøre sin egen akselererte opprustning:
For det første, myten om et «verdifellesskap». EU gjentar NATOs linje om at det å alliere seg med disse militære strukturene betyr å alliere seg med demokratiet. Likevel lukker EU øynene når de ledende medlemmene bevæpner Israel mens det begår folkemord i Gaza, mens NATOs generalsekretær applauderer og den tyske kansleren snakker om at Israel gjør «drittarbeid» for alliansen. Et nøytralt Irland, som forholder seg til folkeretten, har det faktiske moralske overtaket – akkurat som det nøytrale Østerrike nylig sikret seg en plass i FNs sikkerhetsråd, mens EUs sterkt militariserte maktsentrum, Tyskland, led et ydmykende nederlag på grunn av sitt rykte som krigshisser.
For det andre, myten om et «forsvarsfellesskap». EU hevder at den hurtige militariseringen handler om å «forsvare Europa». Men det handler rett og slett om å bekrefte NATOs offensive holdning. NATO bombet Jugoslavia uten FN-mandat, gjennomførte regimeskifte i Libya og tilbrakte 20 år i Afghanistan under det absurde påskuddet om at Hindu Kush var NATO-territorium. EUs ekspansjon østover, som speiler NATOs, var utformet for å provosere Russland, ikke forsvare Europa. EU bygger en aggressiv, ekspansiv militærpakt for å tjene Washingtons strategiske mål.
For det tredje, myten om forpliktelse til FN-pakten. EU, som NATOs vasall, er tvunget til å legitimere sine stedfortrederkriger. Enten det gjelder støtte til folkemord eller uprovosert aggresjon mot Iran, ingen EU-stater tør å utfordre de åpenlyse amerikanske bruddene på folkeretten fordi de er låst fast i en militærarkitektur der Washington dikterer vilkårene.
Konsekvensene for Irland vil bli katastrofale
Hvis vi gir avkall på trippellåsen og lar EU framskynde integreringen vår i denne vasallstrukturen, vil konsekvensene for Irland bli katastrofale.
Økonomisk sett fungerer EU som gjeldsinnkrever for det amerikanske militærindustrielle komplekset, og presser medlemslandene til å bruke opptil 5 % av BNP på våpen. For Irland ville denne akselererte militariseringen bety å fjerne titalls milliarder euro årlig fra bolig, helsevesen og klimatiltak for å kjøpe seg inn i EUs/NATOs våpenkappløp.
Militært sett øker risikoen for å bli en krigende part. NATO fører en stedfortrederkrig mot Russland i Ukraina med europeiske skattebetaleres penger og europeiske våpen. Hvis en baltisk stat blir invadert og EU påberoper seg artikkel 42(7), uten trippellåsen, kan en irsk Taoiseach (statsminister – o.a.) ensidig bestemme at «bistand» betyr å levere dødelige våpen, tilby irsk luftrom for bombeaksjoner eller utplassere tropper – alt sammen uten FN-mandat og uten en Dáil-avstemning.
Geopolitisk sett ville vi byttet vår suverene uavhengighet mot vasallojalitet. Et synkende amerikansk imperium presser på for rask mobilisering av sine europeiske undersåtter. Men fra et amerikansk perspektiv tilbyr Atlanterhavet en buffer. Europa, som fungerer som NATOs frontlinje, ville være på selvmordspatruljetjeneste. EU er ikke interessert i politiske løsninger; den er interessert i eskalering og drar medlemslandene mot en konflikt med en atommakt som risikerer gjensidig utslettelse.
Trippellåsen styrer irsk utenrikspolitikk. EU vil derfor ha den bort.
Nøytralitet er ikke en anakronisme; det tilhører fremtiden. Det er den mest rasjonelle formen for selvforsvar for en liten nasjon. Et aktivt nøytralt Irland ville føre en uavhengig utenrikspolitikk, fri fra EUs underkastelse for amerikanske stedfortrederkriger. Det ville holde oss unna siktekornet i globale supermaktkonflikter. Det ville tillate pragmatisk handel med alle stormakter, og avverge den tvungne avindustrialiseringen og energiavhengigheten som herjer det europeiske fastlandet mens det ofrer sin økonomi på alteret for en amerikanskledet opprustning.
Trippellåsen styrer irsk utenrikspolitikk. EU vil ha den bort slik at vi kan dyttes ned i NATOs vasallfelle.
Demonstrantene utenfor EU-kontoret i Dublin forstår hva regjeringen nekter å innrømme: hvis vi skroter trippellåsen, vil vi ikke ha en uavhengig sikkerhetspolitikk.
Vi vil bare være enda en frontlinjestat i noen andres krig.
