Diplomaten Mona Juul har hatt en rekke diplomatiske toppverv, blant annet som Norges FN-ambassadør. Epstein testamenterte 10 millioner dollar til hennes og Terje Rød-Larsens felles barn. Bildet er fra 2019. © UN Photo/Eskinder Debebe UN734273Trolig er det mange nok av Epsteins venner igjen i det norske maktapparatet til å hindre at koblingene til Israel og Mossad blir et hovedspor for mediene.
Makta vil ha oss til å tro at det handler om «dårlig dømmekraft» når toppsjiktet i norsk politikk og diplomati har latt seg lede – eller «forpleie» – av den pedofile sexforbryteren Jeffrey Epstein og hans unge sexslaver. Epsteins privatøy Little St. James, en del av Jomfruøyene, har vært et særlig attraktivt reisemål. Er det noe sted i Karibia som trenger en presidentordre om navnebytte, så er det ikke Mexicogolfen, men Jomfruøyene.
Filene som det amerikanske justisdepartementet omsider har offentliggjort avdekker at Jeffrey Epstein har hatt en uforholdsmessig stor norsk fanklubb; superdiplomatene Terje Rød-Larsen og Mona Juul, tidligere statsminister og Ap-leder Torbjørn Jagland og Kjell Magne Bondevik, tidligere utenriksminister Børge Brende og kronprinsesse Mette-Marit. Disse navna utgjør bare toppen av isfjellet i et korrupt Norge.
Så langt har vi bare fått innsyn i vel halvparten av seks millioner dokumentsider, bilder og videoer. Det som ikke er offentliggjort, og kanskje aldri blir det, er trolig enda mer inkriminerende for aktører som ennå skjuler seg i skyggene. Men allerede det som har kommet fram i dagslyset, er mer enn nok til å framvise det skruppelløse borgerskapet i all sin motbydelighet.
Kremen av det norske borgerskapet eier ingen moral, ikke en gang borgerlig moral. Dette er folk som ikke bare utgjør en trussel mot unge kvinner, de utgjør en regelrett nasjonal sikkerhetsrisiko. Disse aktørene for norsk imperialisme har stått til disposisjon for en formidlingssentral og påvirkningsagent for Israel og etterretningstjenesten Mossad. Mange av dokumentene underbygger det tette forholdet. I tillegg kommer at Epsteins nærmeste kollaboratør, Ghislaine Maxwell, dømt for trafficking i 2020, er datter av den avdøde agenten og avismagnaten Robert Maxwell. De nasjonale trusselvurderingene fra PST, NSM og E-tjenesten inneholder naturligvis ingen sånne bekymringer.
Flere av disse falske norske predikantene for demokrati og internasjonal rett i FN, Europarådet og World Economic Forum, har fulgt en agenda for nettopp å avvikle demokrati og folkerett. Når president Donald Trump oppretter sitt såkalte Fredsråd for å fortrenge FN, så følger han opp ideer som er sådd av Børge Brende og Jeffrey Epstein. «Davos [dvs. Verdens økonomiske forum (WEF), der Brende er generalsekretær] kan virkelig erstatte FN», skrev Epstein i 2018. «Akkurat – vi trenger en ny global arkitektur. WEF er enestående posisjonert – offentlig og privat», svarer Brende.
Norge har – over bistandsbudsjettet! – støtta amerikanske tenketanker som Atlantic Council, Brookings institution, Carnegie Endowment for International Peace m.fl. med hundretalls millioner kroner. Ikke nok med det, Norge har også gitt 116 millioner kroner til den britiske imperialismens viktigste påvirkningsressurs og mentor for NRK, BBC. Og minst like mye til Rød-Larsens eget prosjekt, International Peace Institute (IPI).
Dokumentene avtegner et institusjonalisert internasjonalt system av vennetjenester, motytelser og «honningfeller». Utenriksdepartementet og norsk utenrikstjeneste står helt sentralt i dette systemet, med Næringsdepartementet og Finansdepartementet som mer eller mindre villige vedheng.
Diplomat-ekteparet Terje Rød-Larsen og (FN-)ambassadør Mona Juul, var bakspillere for det som ble kjent som «Oslo-prosessen», en implantert kreftsvulst for å fortære Palestina bitvis. Det viser seg at Rød-Larsen har beholdt et «privat arkiv» over denne prosessen fra det avgjørende året 1993, et arkiv med dokumenter offentligheten ikke har fått se. Ekteparets to barn skulle ifølge Epsteins testamente motta den nette sum av fem millioner dollar hver. Hvor mye paret ellers er blitt bestukket med, vet vi ikke.
Norsk imperialisme har oppretta og stilt seg i teten for en egen internasjonal liga i form av «godhetsdiplomati». For å fremme egne (og andres) interesser har Norge bygd sitt «humanitær-politiske kompleks», for å låne uttrykket til professor Terje Tvedt. Jonas Gahr Støre, Jens Stoltenberg, Ine Eriksen Søreide og Espen Barth Eide er alle del av dette «komplekset», både før, under og etter at de har vært ansvarlige statsråder. Og de har dekket for hverandre, blant annet ved å stemple forsøk på å få fram sannheten som «konspirasjonsteorier». Stadig flere, som Jagland og Juul, innhentes nå av sine egne løgner.
«Det er farlig å ha rett når de etablerte autoritetene tar feil.» (Voltaire)
De som har kommet i veien for dette komplekset, har blitt utpressa og truet på livet. En skipsreder ble tvunget av Epstein til å selge sin luksusleilighet på Frogner til Rød-Larsen for halv pris. Gravejournalister i Dagens Næringsliv fikk drapstrusler. Frogner-leiligheten er velvillig stilt til disposisjon for både Ine Eriksen Søreide og Jens Stoltenberg ved flere anledninger.
For mediene gir det enorme omfanget av dokumenter en uendelighet av pikante detaljer å grafse i. Kronprinsesse Mette-Marit og kongehuset er en oase i seg sjøl. Når en norsk variant av Trump- og Steve Bannon-strategien «Flood the Zone» tas i bruk, kan folket bli så overlessa med nye sensasjoner at det viktigste drukner i mengden. Moralsk fordømmelse av Mette-Marit er ett blant flere forsøk på avsporing. En gråtende kronprinsesse truer hverken systemet eller de virkelige maktpersonene.
Det er mange nok av Epsteins venner igjen i det norske maktapparatet til å hindre at koblingene til Israel og Mossad blir et hovedspor for mediene. Når de gamle styringspartiene gjør hva de kan for å unngå en uavhengig granskning, er det et sikkert tegn. Men det er ikke sikkert at de lykkes denne gangen. Et rasende og opprørt folk kan komme til å stille dem til ansvar for godhetsdiplomatiets nakne brutalitet og overgrep.
