Mandag 17. november, i et møte der den israelske ambassadøren var til stede, men ingen palestinske representanter, vedtok FNs sikkerhetsråd resolusjon 2803, som godkjente planen som ble presentert av USA, med 13 stemmer for, to avholdende og ingen imot.
I et land herjet av Israels systematiske folkemord, hvor, ifølge FN selv, 81 % av bygningene og infrastrukturen er alvorlig skadet, og det finnes 60 millioner tonn med ruiner, blandet med udetonerte bomber og uoppgravde lik, hvor den sionistiske invasjonshæren fortsatt opererer fra en «gul linje» som de selv har trukket uten å konsultere noen, hvor palestinere fortsetter å dø under israelsk beskytning, godkjente FNs sikkerhetsråd planen uten noen stemmer mot.
Om den godkjente planen er det ikke stort å si. Trump oppsummerte den i en av sine vanvittige meldinger: «Gratulerer til verden med den utrolige avstemningen i FNs sikkerhetsråd som anerkjenner og støtter Fredsrådet, som jeg skal lede sammen med verdens mektigste og mest respekterte ledere.»
Det vil si: Sionismens største allierte, som har levert en stor del av de dødeligste våpnene til folkemordet på palestinerne, lederen for den mest reaksjonære og irrasjonelle høyresiden, som formann for et «fredsråd», en «overgangsregjering» for å sikre fred i Gaza, som sannsynligvis vil inkludere (i hvert fall forsikret den amerikanske presidenten selv oss for noen uker siden) slike uhyggelige skikkelser som Tony Blair, en av dem (sammen med Bush og Aznar) kjent som «Azorenes skurketrio» som initierte ødeleggelsen av Irak.
Planen forutsetter også opprettelsen av en internasjonal sikkerhetsstyrke (ISF) bestående av rundt 20 000 internasjonale soldater som vil kunne ta i bruk «alle nødvendige midler», dvs. makt, for å gjennomføre sitt mandat. Et mandat som inkluderer: permanent oppløsning av ikke-statlige væpnede grupper; eller, for å si det rett ut: avvæpning av de palestinske militsene, mens imperialistene fortsetter å bevæpne den israelske hæren, som fortsetter sin uopphørlige trakassering på den palestinske Vestbredden sammen med de reaksjonære sionistiske bosetterne og angrepskrigen mot Libanon.
For sionistene er den eneste umusikalske noten et avsnitt der etableringen av en fremtidig palestinsk stat nevnes i disse svært vage ordelagene: «Når den palestinske selvstyremyndigheten har implementert de nødvendige reformene og gjenoppbyggingen av Gaza er i gang, vil de nødvendige betingelsene for en levedyktig vei mot selvbestemmelse og statsdannelse for Palestina endelig være på plass.»
For å ikke etterlate tvil om planens virkelige mål, erklærte nazisionisten Netanyahu søndag, selv før farsen i FN, at Israel fortsatt var imot etableringen av en palestinsk stat og lovet å demilitarisere Gaza «med gode eller onde midler».
En plan som favoriserer den israelske okkupasjonen
Det er ikke overraskende at både Hamas og de andre palestinske fraksjonene har avvist denne avtalen, og påpekt at den «ikke oppfyller palestinernes rettigheter og krav, at den favoriserer den israelske okkupasjonen, søker å innføre en internasjonal vergemålsmekanisme over enklaven som verken palestinerne eller motstandsgruppene aksepterer, og tildeler den internasjonale styrken oppgaver og funksjoner på Gazastripen, inkludert avvæpning av motstandsbevegelsen, noe som fratar den dens nøytralitet og gjør den til en del av konflikten til fordel for okkupasjonen.»
Kort sagt: Det er ikke bare at denne planen ikke vil forandre noe, og at Israel vil fortsette folkemordet på det palestinske folket, som systematisk nektes retten til suverenitet, slik det har skjedd mange ganger før. Problemet er at vi i flere måneder har vært vitne til en avtalt (eller akseptert) deling av verden mellom de store imperialistmaktene, med FN i rolla som Don Tancredo (en spansk tyrefekter – o.a.).
For knapt to uker siden, 31. oktober, godkjente denne internasjonale organisasjonen, som ikke lenger gidder å late som om den sanksjonerer det imperialistene allerede har blitt enige om, salget av Vest-Saharas suverenitet til Marokko, i strid med sin egen resolusjon fra 1991 som krevde en folkeavstemning om selvbestemmelse for denne tidligere spanske kolonien. I går godkjente den implementeringen av Trumps tjuepunktsplan, som i praksis nekter det palestinske folket suverenitet. Og i begge tilfeller nektet både Russland og Kina, faste medlemmer av Sikkerhetsrådet, å bruke vetoretten sin.
Hva sier den underdanige venstresiden og de sosialsjåvinistiske kreftene til dette nye bruddet på internasjonal lov? Hva snakket regjeringene (høyresida eller de «mest progressive i historien», det spiller ingen rolle) om da de anerkjente den palestinske staten? Er dette den «multipolare verdenen» de snakker om? Handler det om at imperialistene, i bytte mot å «ikke gjøre noe» i andres innflytelsessfærer, ser en annen vei når det gjelder rivalen?
Vi sier det igjen, og vi vil si det så mange ganger som trengs: Imperialismen er i krig, og de midlertidige avtalene mellom imperialistene er en del av den. Avtalene mellom imperialistene tar ikke hensyn til folkenes rettigheter, ikke engang deres eget folks. Så lenge sioniststaten eksisterer, vil det ikke bli noen løsning.
NED MED DE IMPERIALISTISKE PLANENE MOT DET PALESTINSKE FOLKET!
LENGE LEVE ET FRITT PALESTINA!
Spanias kommunistiske parti (marxist-leninistisk), PCE(ml), er medlem av Den internasjonale konferansen for marxist-leninistiske partier og organisasjoner, CIPOML.
