fredag, 19 07 2019

 Klimatoppmøtet i København 

Bærekraftig utvikling og kapitalisme er uforenlige størrelser.

Kapitalens pengetre
For kapitalen er trær av verdi – hvis det vokser penger og fakturaer på dem.

Grunnen til det er at kapitalismen på grunn av sin natur støter mot både naturens og samfunnsøkonomiens utviklingslover. Kapitalismen i sitt imperialistiske stadium er i konstant krig med både naturen og mennesket sjøl. Enten dreper den sivilisasjonen med krig og bomber, eller den vil kvele økosystemet vårt.

Kapitalens klima(ks)

Det kapitalistiske systemet har nådd sitt klimaks, det har passert overgangsalderen, men forsøker å gi inntrykk av at det er produktivt og framtidsretta. Dette er et system i dødskramper, som truer med å ta folk og natur, alt levende, med seg i døden. Københavntoppmøtet vil i beste fall sinke marsjen mot stupet. Mer sannsynlig vil det ikke føre til noe som helst annet enn tomme løfter. Kapitalismen kan ikke overleve hvis kloden går til helvete, derfor ønsker den herskende eliten ikke at vi kommer dithen. Men: imperialismen og monopolene gjør profitt på å ødelegge naturen. Noen selskaper taper riktignok, men flere gjør superprofitt på ødeleggelse av økosystemet, dyrehelse og vårt eget immunsystem. Ødeleggelsene skaper i neste omgang markeder for «grønne« kapitalister med nye produkter, dyre medisiner og bioteknologi, som i mange tilfeller fører til ny og enda verre elendighet. Og nye profittmuligheter …

Sosialisme = framtid

Mange miljøaktivister slåss mot virkningene av systemet, men uten at de skjønner at dette systemet må avskaffes, og at det er arbeiderklassens  sosialistisk revolusjon som er nøkkelen til ei grønn og menneskelig framtid.

Graset er grønt for alle!

Hvis kloden skal overleve, så må vi bli kvitt det kapitalistiske systemet. Folk og natur må opptre i et gjensidig samspill. Privat eiendomsrett over natur og produktivkrefter er en absurditet hvis menneske og natur skal sameksistere til gjensidig utvikling og nytte.

Naturen har sine utviklingslover og samfunns-økonomien har sine lover. Bare et samfunn som planmessig produserer for kollektive behov kan også sørge for at produksjonen foregår gjennom å utnytte og samspille med naturens egne utviklingslover, ikke ved å trosse dem. Det grønne framtidshåpet er rødt.

Fra kpml.no nr. 5 2009