I forbindelse med FN-dagen mot rasisme er det på sin plass å minne om dette.
Norske myndigheter avviser å etterkomme forbudskravet i Rasediskrimineringskonvensjonen (se nedenfor).
FNs rasediskrimineringskomité CERD gir stadig Norge reprimander fordi organisasjoner som egger til rasehat og vold får operere fritt og ustraffa. Artikkelen er fra 2019, men dessverre like aktuell.
CERD oppfordrer i sin ferske rapport norske myndigheter til «offentlig å fordømme og distansere seg fra» rasistiske uttalelser, også når de kommer fra offentlig kjente personer og politikere. Komiteen har antakelig fått med seg utsagn fra framtredende Frp-politikere og statsråder i Solberg-regjeringa.
FN-komiteen lager jevnlige rapporter og anbefalinger om og til landa som har ratifisert Rasediskrimineringskonvensjonen (RDK). Hensikten er å påse at signaturstatene oppfyller sine forpliktelser etter konvensjonen. Norge har i en årrekke fått kritikk for manglende tiltak for å integrere innvandrere, særlig fra Afrika, i arbeidslivet og for mangelfull statistikk over den samiske befolkning og dens livsvilkår.
Norge vender det døve øret til FN
I særdeleshet er komiteen bekymra for at rasistiske og nazistiske organisasjoner har blitt mer aktive og synlige. CERD gjentar sin frustrasjon over at den norske staten fremdeles ikke har forbudt organisasjoner som fremmer og oppildner til rasehat, noe Norge er forpliktet til etter RDK artikkel 4. Ikke på noe tidspunkt har Norge reservert seg mot deler av konvensjonen, men unnlater likevel å implementere artikkel 4. CERD har påtalt de norske unnlatelsene i flere tiår.
- Les vår omtale av en tidligere CERD-rapport fra 2006.
Videre noterer FN-komiteen at Norge ikke har inkorporert RDK i Menneskerettighetsloven og følgelig ikke gir RDK tilsvarende rettslig status som andre konvensjoner for sosiale og menneskelige rettigheter.
Venstresida mot forbud
SV og Antirasistisk Senter er imot å innføre nazi- og rasistforbud, mens Rødt vakler.
– Det er en fare for at dersom man innfører et slikt organisasjonsforbud, så vil det bli et generelt forbud, som også vil ramme andre organisasjoner som defineres som ekstremister fordi de for eksempel vil hjelpe asylsøkere å unngå utsendelse, eller som går inn for revolusjon, sier nestleder i Antirasistisk Senter Mari Linløkken til Klassekampen 3. januar 2019. Lignende toner kommer fra SV, mens talspersoner for Rødt strekker seg til at et forbud «kanskje må vurderes». I dette spørsmålet er Rødt sterkt splitta.
Den organiserte rasismen og fascismen skiller ikke mellom «ytring» og handling
Det er gjerne to hovedargumenter som går igjen hos de som ikke vil ha forbud mot rasistisk og nazistisk organisering. Det ene er at man må skille skarpt mellom ytringer og handlinger, samt at andre lovparagrafer kan tas i bruk når rasistene går fra ord til handling. Haken ved denne logikken er at den organiserte rasismen og fascismen ikke opererer med et sånt skille. Den rasistiske propaganden er en direkte oppfordring til hat, voldsbruk og terror. Dette er ikke politiske ytringer, det er kriminelle oppfordringer til trakassering, voldsbruk og drap.
Det andre argumentet er bekymring for at et rasismeforbud i tråd med RKL kan friste makthaverne til å forby alle former for påstått ekstremisme, slik Linløkken fra ARS hevder i sitatet ovenfor.
Argumenter uten substans
Det kan være en reell bekymring i mange sammenhenger, men det er absolutt ingenting i Rasediskrimineringskonvensjonen som åpner for et generelt forbud mot organisasjoner myndighetene ikke liker. Det står ikke en linje om «ekstremisme» i konvensjonsteksten. Som FN-sambandet skriver er «målet med rasediskrimineringskonvensjonen (er) å sørge for at grupper som forskjellsbehandles på grunn av rase, hudfarge og/eller etnisk opprinnelse har de samme rettighetene som alle andre».
Det er absolutt ingenting i RDK som åpner for et generelt forbud mot organisasjoner som myndighetene ikke liker
Konvensjonen fra 1965 (ratifisert av Norge i 1970) nøyer seg ikke med allmenne erklæringer, men beskriver helt konkrete tiltak som konvensjonspartnerne skal håndheve og iverksette. Artikkel 4 b) sier at «kovensjonspartnerne skal erklære ulovlig og forby organisasjoner og organisert og annen propagandavirksomhet som fremmer og tilskynder til rasediskriminering og erklære som straffbar handling deltakelse i slik virksomhet eller slike organisasjoner», mens 4 a) fordrer at økonomisk støtte til raseaktivister skal betraktes som en straffbar handling. 4 c) tilføyer at det ikke skal tillates «at offentlige myndigheter eller offentlige institusjoner, landsomfattende eller lokale, fremmer eller tilskynder raserasediskriminering».
Konvensjonsteksten tar høyde for det som er et åpenbart faktum: Rasistisk propagandavirksomhet og aktivitet som drives i koordinerte og organiserte former, er den klart farligste og voldeligste formen for rasisme. Det er også oftest den som oppmuntrer til de individuelle «ytringene». Gateprovokasjonene til DNM og andre fascistmiljøer de siste par åra burde være bevis godt nok.
RDK rammer bare rasister
Makthaverne vil aldri nøle med å forby revolusjonære og progressive organisasjoner og partier hvis de ser seg best tjent med det. Omvendt er det med ulyst at borgerskapet forbyr fascistiske og rasistiske organisasjoner. Ikke fordi de er borgerskapets favoritter, men fordi de er nyttige reserver for den bestående orden. Organisert fascistisk og rasistisk virksomhet sår frykt blant arbeidere med ikke-norsk bakgrunn og terroriserer progressive og revolusjonære.
Uansett er det ikke grunnlag i FNs rasediskrimineringskonvensjon for å forby noe som helst annet enn nettopp organisasjoner som fremmer og egger til rasisme.
Dette er da også grunnen til at alle borgerskapets partier går imot et forbud og gjør seg til ytringsfrihetens bolde riddere.
Det er ynkelig når partier og organisasjoner som kaller seg «venstre» ikke vil implementere en av de viktigste FN-konvensjonene i norsk lov. Når den samme venstresida framfører kritikk av regjeringa fordi den ikke respekterer Flyktningkonvensjonen eller andre internasjonalt forpliktende avtaler, har den et troverdighetsproblem når den forsvarer at regjeringa ikke respekterer Rasediskrimineringskonvensjonen.
Hvordan Norge har vridd seg unna å implementere RDK fullt ut i norsk lov kan du lese mer om i denne artikkelen:
Gjør som Finland: Forby organisert fascisme og rasisme!