Tyrkiske sikkerhetsmyndigheter hadde full oversikt over terroristens planer og bevegelser. Foto fra Evrensel.
Etter bombeangrepene organisert av IS ble den lokale terroristlederen i Antep satt under kontinuerlig overvåking, uten at han ble tatt.
Mens påstander om myndighetenes medvirkning til væpning av salafistgrupper i Tyrkia blir diskutert, har det vist seg at IS- lederen Emir Yunus Durmaz i byen Antep (i den sørøstlige delen av Tyrkia) ikke ble arrestert til tross for at han ble fulgt skritt for skritt etter å ha organisert bombeangrep. Durmaz ble etterlyst for å stå bak selvmordsbombene i Diyarbakir, Suruç, Ankara og Taksim. Hans lokasjon ble sporet 19 ganger mellom 29. april og 18. mai 2016. Likevel ble han ikke arrestert, selv etter bombinga av Gaziantep politistasjon.
IS sto bak terrorangrepet i Ankara 10. oktober 2015 på møtet for «Arbeid, Fred og Demokrati» der 103 mennesker ble drept og om lag 500 skadd.
Fem år etter dette blodigste angrepet i Tyrkias nyere historie, har det kommet for en dag at planene og forberedelsene var kjent, uten at det ble tatt nødvendige tiltak for å forhindre massakren. Heller ingen offentlige tjenestemenn er tiltalt.
Teksten fortsetter under bildet.
Ankara etter bombeterroren i oktober 2015. Blant de mer enn hundre drepte var 16 medlemmer av det tyrkiske arbeiderpartiet EMEP, et medlemsparti i Den internasjonale konfernsen av marxist-leninistiske partier og organisasjoner.
Jihadister hadde frie tøyler til å iverksette sine angrep som økte i antall i 2015-2016. Yunus Durmaz var ofte nevnt som sentral i bombeangrepene fra IS og organisasjonens Antep-celle. Han ble overvåket skritt for skritt, men likevel ikke tatt.
Den første høye rettsinstans i Gaziantep bestemte i 2016 at kommunikasjonen til Yunuz Durmaz skulle overvåkes ved avlytting og signaletteretning. Det viste seg at han planla angrep på kontorene til det kurdiske partiet HDP i Istanbul, redaksjonslokalene til Cumhuriyet i Ankara, G20-møtet i Anatolia, «landsfader» Atatürks grav og kongressen til regjeringspartiet AKP. Det var først de to siste truslene som fikk myndighetene til å reagere.
Fram til dette tidspunktet så Durmaz ingen grunn til å flykte, heller ikke etter drapet på tre politifolk under angrepet på politihovedkvarteret i Gaziantep 1. mai 2016. Det som fikk sikkerhetsstyrkene til å pågripe Yunus Durmaz, var hendelsene 19. mai og etterretningsinformasjon om et forestående angrep på AKP-kongressen den 22. mai.
19. mai ble Yunus Durmaz funnet død etter å ha sprengt seg selv i arresten. Det ble da bestemt at alle data og opplysninger som var samlet inn om ham, skulle slettes.
Durmaz har vært kjent for tyrkiske sikkerhetsorganer helt siden han dro til Iran i 2006 og sluttet seg deretter til salafistene i Afghanistan. I 2009 ble han tatt til fange i Pakistan og utlevert til Tyrkia. Her ble han møtt av tyrkisk politi, som lot ham gå fri.
Denne saken er basert på en artikkel i Evrensel Daily av Birkan Bulut.
Les også: Erdoğan og krigsregjeringa er ansvarlige for massakren i Ankara