tirsdag, 16 07 2019

Uttalelse fra Trondheimskonferansen «Samling for felles kamp for arbeid og faglige rettigheter»


Forslaget til tjenestedirektiv for EUs indre marked er i ferd med å bli ferdigbehandlet. Sluttbehandling i EU-parlamentet er satt til 14. -16. februar i Strasbourg. 11. februar vil ATTAC, fagforeninger og frivillige organisasjoner demonstrere. 14. februar mobiliseres EURO-LO til stor demonstrasjon. Begge i Strasbourg.

Dersom direktivet vedtas, kommer det til Norge gjennom EØS-avtalen. Også i Norge har direktivet blitt møtt med sterke motreaksjoner. LO-kongressen i mai 2005 gikk inn for at Norge skal legge ned veto. LO sender en 45 personers stor delegasjon til demonstrasjonen i Strasbourg 14. februar.

Lisboa-vedtaket fra 2000 satte som mål at EU skal bli den mest konkurransekraftige handelsblokk i verden, dvs. gå forbi USA og Asia. EU-kommisjonen mener at nøkkelen da er et fritt marked på tjenester som utgjør 70 % av økonomien i EU.

EU kommisjonen la fram et forslag til nytt Tjenestedirektiv i januar 2004. Dette direktivet har fra første stund vært meget omstridt. Både det svenske venstrepartiet og det sosialdemokratiske partiet hadde motstand mot tjenestedirektivet i sin valgkamp til EU-parlamentet 2004.  Direktivet vil innføre det samme prinsippet som for fri flyt av varer. Slik en vare som er godkjent i et EU-land skal godkjennes i alle EU land, skal også en tjeneste og tjenesteyter godkjent i et land godkjennes i ALLE EU/EØS land.

Direktivet skiller mellom tjenester av allmenn interesse – og tjenester av allmenn ØKONOMISK interesse. Dette skillet er mellom tjenester i full offentlig regi og tjenester der det er konkurranse med private. Men ettersom mer og mer blir privatisert og konkurranseutsatt vil det bli mer og mer tjenester av allmenn økonomisk interesse, dvs. kommersielt. Det vil bli et press i det indre marked at flere og flere bransjer skal bli konkurranseutsatt, dvs. bli tjenester av allmenn økonomisk interesse og dermed underlagt MARKEDET og EUs tjenestedirektiv. Da blir det tungt å snu flyten den andre veien – å få tjenester fra allmenn økonomisk interesse til tjenester av allmenn interesse, rekommunalisere eller tilbakeføre under statlig forvaltning. Uten konkurranseutsetting. Det blir som ei fiskeruse. Du kan svømme inn, men kommer ikke ut igjen.

Direktivet bygger på OPPRINNELSESLANDSPRINSIPPET.
En tjenesteleverandør godkjent i Polen eller Latvia skal automatisk godkjennes i Norge eller Tyskland. Dermed legges polske regler med helse, sikkerhet, kvalitet og lønns- og arbeidsvilkår til grunn for oppdrag. Kontrollen skal overlates til polske myndigheter.

I EU-parlamentets «kompromiss» heter det at kontrollen skal gjøres i vertslandet, men skal følge lovene til opprinnelseslandet. Dvs. at norske myndigheter gjennom f.eks. Arbeidstilsynet eller Mattilsynet skal sørge for at polske selskaper i Norge skal følge polsk lov (!).
Det skal opprettes hurtigskranker, dvs. kontrollinstanser som raskt skal godkjenne selskaper som skal operere fritt i det indre marked.
Alle regler om autorisasjon, kompetanse, godkjennelse, registrering osv. ses i utgangspunktet som konkurransevridende. Landene kan bare beholde regler som er av ”tvingende offentlig interesse” og de skal godkjennes av EU.

EUs utstasjoneringsdirektiv vil fortsatt gjelde.
Dette direktivet er grunnlaget for lov om allmenngjøring av tariffavtaler. Det betyr at Norge fortsatt kan allmenngjøre tariffavtaler, innføre minstekrav til lønn, arbeidstid og boforhold i enkelte bransjer og distrikt.
Men norsk fagbevegelse ønsker slett ikke å innføre minstelønn. I mange yrker vil det føre til at færre organiserer seg og minstelønn har lett for å bli normallønn. I tillegg vil direktivet gjøre det tilnærmet umulig å håndheve bestemmelsene. En kan ikke kreve at firmaet har så mye som en representant i Norge og heller ikke lønningslister, timelister og arbeidskontrakter. Arbeidstilsynet må be om å få dette gjennom det polske arbeidstilsyn. Slik ofres norsk lønn og norske arbeidsvilkår for å styrke EUs konkurransekraft.
Direktivet gjelder bare for entrepriser, det gjelder ikke for enkeltmannsforetak og det er uenighet om det gjelder for utleiefirma. Her vil det oppstå gråsoner og uklarhet og da er det EF-domstolen som avgjør.

Norge kan ikke leve med dette direktivet. Det vil umuliggjøre en effektiv kamp mot sosial dumping, det vil undergrave den norske modellen der rettigheter er bygd på avtale mellom partene og det vil undergrave den norske velferdsstaten. Her er norsk veto helt nødvendig.

Uttalelse fra Trondheimskonferansen ”Samling for felles kamp for arbeid og faglige rettigheter” i regi av LO i Trondheim 27. – 29. januar 2006. Konferansen samlet 457 tillitsvalgte fra hele landet.

Les mer om Trondheimskonferansen 

Faglig kommentar: Nei til Tjenestedirektivet