søndag, 21 07 2019

Massedrapene og militsenes herjinger i Darfur har avfødt krav om humanitær og fredsbevarende innsats i Sudan, fortrinnsvis i FN- og EU-regi. På denne edle bakgrunn ønsker regjeringa  å sende inntil 500 norske FN-soldater til landet.

Men utviklingsminister Erik Solheim (SV) er minst like opptatt av hvordan Norge kan bidra til å utvinne Sudans svære oljeforekomster. Og de militære vil forberede opinionen på norsk delaktighet i det som  vil «kunne se ut som massakrer».

Den sudanesiske regjeringa og president Omar Hasan Ahmad al-Bashir blir gjort ansvarlig for flyktningestrømmen og for militsenes herjinger i Darfur. Et voldsomt internasjonalt press rettes mot Khartoum for å gi FN-styrker adgang til landet.  Fra før av er 7000 soldater fra Den afrikanske union (tidligere OAU) stasjonert i konfliktområdet.

Styresmaktene i Afrikas største land (etter areal) har mye å svare for. Men det betyr ikke at deres skepsis til imperialistenes motiver for å vinne innpass via FN, trenger være ugrunnet. Sudan sitter «tilfeldigvis» på det som antas å være de største uutnytta oljeressursene i hele Afrika.

Bush-administrasjonen har forbudt amerikanske oljeselskaper å operere i Sudan, som er blitt en ny base for islamistiske grupper, og selskaper fra andre vestlige land tør ikke utfordre USA ved å etablere seg i landet.Nå er imperialistenes monopoler i ferd med å angre seg, og har hastverk med å få innpass. Hva er da mer plausibelt enn å skaffe seg fotfeste med «humanitær hjelpeinnsats» som uangripelig alibi?

Kina har tatt innersving på Vesten

Ettersom USA og Vesten har stilt seg sjøl på sidelinja,  er det Kina og selskaper fra andre asiatiske land som leder an i Sudan. Det kinesiske oljeselskapet China National Petroleum Corporation (CNPC) har store eierandeler i et av Sudans største oljeselskap, og eksporten fra Sudan dekker mellom 6 og 10 prosent av den ekspansive kinesiske økonomiens oljebehov. Kinesiske selskaper deltar i bygginga av en 1400 kilometer lang rørledning fra Melut-bassenget til Port Sudan ved Rødehavet,  der det også bygges en diger terminal for utskiping av olje med en prislapp på omlag 1,3 milliarder norske kroner.

Utviklingsminister Erik Solheim vil ikke la kineserne stikke av med hele kaka. Han tror norsk ekspertise kan få en viktig rolle for oljeutvinningen i de omstridte grenseområdene mellom Nord- og Sør-Sudan, meldte NTB 20. juni. Solheim besøkte som en av de første vestlige politikerne oljefeltene som ligger ved Higleg, langs grensa mellom de to delene av landet som tidligere lå i krig med hverandre. – Dette er et område hvor Norge har mye å samarbeide med Sudan om, spesielt for å styrke sørsudanernes evne til å håndtere oljeinntektene, sa Solheim.

Støtte til det oljerike sør

Norge har under borgerkrigen støttet den sør-sudanske parten representert ved SPLA/SPLM, og Solheims forgjenger Hilde Frafjord Johnsen (KrF) spilte en svært aktiv rolle i fredsprosessen som endte med en regjeringskoalisjon mellom det muslimske nord og det kristne sør. Norge har fortsatt med å pleie sine særlige forbindelser med den sørlige delen av landet der Juba er provinshovedstad.  Her er det at de største oljereservene pussig nok befinner seg.

Norske myndigheter vil tilby en permanent ekspertgruppe som skal stå til rådighet for den sudanske oljevirksomheten, spesielt i den sørlige delen av landet hvor antallet kompetente fagfolk i dag er minimalt, ifølge NTB.

Men Hydro og Statoil trår inntil videre varsomt. – Vi har ikke vurdert Sudan som et interessant område. Det skal være flere forhold som ligger på plass, først og fremst må det geologiske potensialet være slik at det kan gi en langsiktig vekst for Statoil, forteller informasjonsdirektør Ola Morten Aanestad til NA24.

'Moralske dilemma'

Flere norske fagmilitære uttrykker skepsis til nye norske utenlandsintervensjoner, ikke minst på bakgrunn av erfaringene fra Meymane i Afghanistan, der lokalbefolkningen gjorde opprør mot sine norske «beskyttere». Som et minimum krever de militære større handlefrihet og slagkraft når de skal ut og kjempe for norske imperialistiske interesser, med eller uten FN-hjelm. Spesielt advarer de i forhold til operasjoner i Sudan.

De militære krever at politikerne som vil ha Norge ut i krigsoperasjoner, også forbereder den norske opinionen på forestående nedslaktinger «som kan se ut som en massakre», og de forventer at både regjering og opposisjon lojalt støtter opp bak «våre gutter».

«Det som kunne se ut som en massakre»

Generalinspektøren for Hæren, Generalmajor Robert Mood, rykket den 29. juni ut i Dagsavisen med blant annet følgende: «I så måte er en eventuell Sudan-operasjon i en særstilling. Der kan våre avdelinger i tillegg komme til å stå overfor uløselige moralske dilemmaer i møte med barnesoldater. Det kan lett ende med noe som kunne se ut som en massakre. Da vil vi få svaret på om vårt politiske miljø har lært at det ikke er nok at posisjonen støtter våre soldater, opposisjonen må også avstå fra å slå politisk mynt på en slik sak, det fortjener faktisk Norges meget lojale og oppofrende soldater!»

Også den borgerlige og sosialdemokratiske «opposisjonen» plikter til enhver tid å slutte opp bakom norsk imperialisme. Mood har neppe grunn til engstelse på dét området.

Statoil og Hydro, som er aktive i Angola, Algerie, Nigeria og Libya, later som om Sudan for tida ikke er interessant. Signalene fra den norske regjeringa tyder på noe annet. Det mindre oljeselskapet DNO har spesialisert seg som krigsprofitør , og opererer i det okkuperte Irak og Jemen. DNO-sjefen Helge Eide sier til NA24 at deres hovedfokus er norsk sokkel og Midt-Østen, men han føyer til at «Det kan jo være andre muligheter som dukker opp underveis. Vi ser stadig vekk på nye muligheter».

Det gleder sikkert Erik Solheim.