torsdag, 18 04 2019

Det skjer åpenbart kollisjoner i Iran, der store deler av folket (og deler av eliten) deltar. Det er meget vanskelig, av åpenbare grunner, å kunne gi noen spesielt skarpe analyser.
Angrep på kontoret til Basijimilitsen, juni 2009. Bilde fra flickr
Angrep på kontoret til Basijimilitsen, juni 2009. Flere bilder med ukjent fotograf lagt ut på flickr: CC/BY 27389271

Men en ting er i alle fall sikkert: protestene de siste dagene har utviklet seg til langvarige gatekamper, der politiet og reaksjonære militsgrupper kjemper mot mengder av demonstranter. Bilder kommer ut av landet via mobiltelefoner. Noen av bildene viser at demonstrantene klarer å bekjempe politistyrkene. Det kommer også rapporter om at minst åtte personer er drept. Noen sier det har sammenheng med avsløringer av grusomhetene som foregår innenfor regimets fengsler.

Men det viktigste: flere og flere folk kjemper uredde mot sine undertrykkere. De bygger organisasjoner i hemmelighet, finner ut måter å utføre kommunikasjon på og høster viktige politiske erfaringer i den bitre kampen. Ennå er ikke koden knekket for å velte det islamske regimet, men bølgen bestående av et kjempende folk slutter ikke.
 
Uansett, det er en rekke problemer knyttet til regimeendring. Det kan slå to veier. Enten kan en pro-imperialistisk kurs vinne frem (der den grønne bevegelsen får hegemoniet over massebevegelsen mot regimet), eller så kan en revolusjonær kurs vinne frem, som tar sikte på bekjempe den reaksjonære herskerklassen og de imperialistiske kreftene som forsøker å sikre innpass.
 
Det er viktig for revolusjonære å finne ut hvordan støtte de mest revolusjonære strømningene som er representert i Iran, og i tillegg føre kamp mot CIA-agentene som leder den grønne bevegelsen.