[FRANKRIKE] «Gettoene star i brann». I stadig flere fattige drabantbyer skjer det sammenstøt med politiet, biler og butikker blir satt fyr på, busser blir steinet…
Dødsfallet til to ungdommer i Clichy-sous-Bois som blei – eller som trodde de blei – forfulgt av politiet, var gnisten som antente det oppsamla raseriet. To dager før hadde [innenriksminister] Sarkozy vært i Argenteuil for å fyre av nok en provokasjon ved å snakke om «avskummet» i gettoene som det gjaldt å bli kvitt.
Etter dette, har vi fått et inferno.
Årsakene har vært kjent i årevis: ulykken ved det å være ung i et samfunn som ikke har noen framtid å tilby, særlig hvis du er en annengenerasjons innvandrer, trakassert av et politi som føler seg beskyttet etter at Sarkozy vendte tilbake til innenriksdepartementet. Raseriet retter seg spesielt mot ham.
Regjeringa og de sikkerhetsfokuserte lederne på høyrefløyen håper å trekke veksler på voldsoverdrivelsene, de framprovoserer volden for å spre en atmosfære ladet med frykt.
Sarkozy må gå av!
Ministeren for endeløse provokasjoner og batonger, denne hengivne støttespilleren for nyliberalismen, står i sentrum for den sterke motstanden mot politikken, metodene og ambisjonene som han representerer.
At han går av vil sjølsagt ikke løse de alvorlige problemene i våre fattige bydeler. Men det ville være en første politisk respons og ville vise at det ikke ersystematisk straffrihet for provokatører av hans type. Det ville også sende et signal til de som føler seg «beskyttet» av ham og som «tauer inn» ungdom og innvandrere.
Arbeiderbevegelsen må på banen og støtte krava til disse ungdommene
Denne voldelige sinneeksplosjonen viser hvor langt frustrasjonen, ydmykelsen og desperasjonen har bygd seg opp blant folkets unge. Det er en anklage mot hele samfunnet, et sinne som ikke har funnet politiske uttrykksformer.
Mange sosiale, faglige og politiske protestbevegelser, noen som har pågått over tid, andre som er i emning, fordømmer den nykonservative regjeringa i alminnelighet og på spesifikke områder. Det er opplagt i regjeringas interesse å fokusere på ungdommens opprør og å framstille det som en slags «lek» som går ut på å sette rekord i tallet på brennende biler. Regjeringa gjør dette for å demme opp for de faglige spenningene som har bygd seg opp den siste tida.
Når en bryter opp og privatiserer offentlige tjenester, innskrenker og sparker folk rund baut, setter i gang med fleksijobber og fjerner fast arbeid, alt for å gjøre profitten størst mulig, så er dette å slamre døra igjen midt i fjeset på de unge. Alt de blir tilbudt er ekstrem utbytting og enda verre diskriminering, sånn at de blir enda mer marginaliserte.
Å slåss mot denne politikken, for å bryte med den nyliberale logikken, betyr på den andre sida å forsvare interessene til arbeiderklassen som helhet.
Unge mennesker som sliter for å få endene til å møtes, gamle mennesker som lever i fattigdom – et sånt samfunn vil vi ikke ha!
Paris 6. november 2005
Frankrikes kommunistiske arbeiderparti (PCOF)