Rød sommerleir ga politiske multivitaminer til engasjerte deltakere.
Rød sommerleir var en intensiv politisk vitamininnsprøyting. Besøk fra Palestinakomiteen og Cubaforeningen krydra et allerede spennende program.
Både gamle leirtravere og folk som aldri hadde vært på rød sommerleir tidligere, kastet seg ivrig inn i debattene. Skjønt temaene spente fra krigstrusselen mot Iran, med Norge som potensiell medforbryter, til store teoretiske spørsmål som revolusjonær strategi, deltok alle med stort engasjement. Gode innledninger la grunnlaget for god og grundig diskusjon.
Grundige diskusjoner
Varierende politisk bakgrunn, erfaringsnivå og aldersforskjeller var ikke til hinder for stor enighet om mange av forutsetningene som må være på plass før et sosialistisk Norge går fra å være en visjon og til revolusjonen har reell mulighet til å seire. Styrking av klassebevisstheten, ingen illusjoner om det borgerlige demokratiet eller borgerskapets stat kan tjene som stikkord i en overflatisk oppsummering. Dokumentarfilmen om forspillet til fascistkuppet i Chile i 1973 ga bakgrunn og perspektiv for å ta lærdom: borgerskapet vil aldri tillate arbeiderklassen å vinne makta på fredelig vis. Det er illusjonspolitikk å tro at arbeiderklassen kan overta det borgerlige statsmaskineriet og «snu» det til å tjene arbeiderne og folket.
Leirens andre store tema var om det borgerlig demokratiet står for fall. Etter diskusjoner i grupper og i plenum, var det en unison oppfatning at det norske demokratiet blir mer og mer uthult. Retten til å påvirke lokalpolitikk eller til å ytre seg offentlig om forhold på arbeidsplassen, blir innsnevra. Vi ser stadig oftere at makthaverne tøyer eller omgår sine egne lover når de finner det for godt. Også Grunnloven – ikke minst når det gjelder nye suverenitetsavståelser til EU. Samtidig brukes «forsvar av demokratiet» frekt som argument for å militarisere samfunnet og hisse til krig. Og vi får høre at nasjonalstaten og demokratiet står i veien hvis vi skal redde menneskeheten fra klimakatastrofe! Dette er indirekte oppfordringer til å innføre autoritære og fascistliknende styringsformer.
Solidaritet og anti-imperialisme
Cubaforeningen ba om å få komme på leiren for å orientere om den aktuelle situasjonen på Cuba. Cihan Karakoc forteller om den nye forfatninga.Rød sommerleir fikk i år hyggelig og lærerikt besøk fra både Cubaforeningen og Palestinakomiteen.
Cihan Karakoc fra Cubaforeningen (bildet over) ga en fyldig orientering om situasjonen på Cuba og drøftingene rundt den nye forfatninga. Han forklarte at den nye grunnloven åpner i stor grad for fri etablering av privat virksomhet og utenlandske investeringer, ikke minst i turistindustrien. Det opprinnelige lovforslaget la blant annet opp til at omtalen av kommunismen som Cubas framtidsmål i den gamle forfatninga, skulle strykes. Etter en brei diskusjon i og utenfor partiet ble dette forslaget avvist.
Alle anti-imperialister er imponert over det cubanske folkets kampvilje og oppfinnsomhet gjennom 60 år med økonomisk blokade og andre trusler fra USA-imperialismen, og plikter å forsvare Cuba mot provokasjoner og angrep. Ikke desto mindre er den nye forfatninga etter vår mening et tydelig signal om at privatkapitalisme fortrenger det som har vært av tilløp til sosialistiske eiendomsformer. Det er ei utvikling vi dessverre kjenner alt for godt igjen fra tidligere sosialistiske stater og folkedemokratier.
Petter Thoresen fra faglig utvalg i Palestinakomiteen ga leirdeltakerne en grundig og levende redegjørelse om forholdene for de palestinske arbeiderne som tvinges til å selge arbeidskrafta si til den israelske okkupasjonsmakta.
Palestinakomiteen har sitt eget faglige utvalg, der Petter Thoresen er aktiv. Utvalget organiserer egne turer til Palestina for fagorganiserte og tillitsvalgte. Thoresen ga en levende skildring av de umulige forholdene de palestinske arbeiderne lever under. Det gjelder både de tusener som må stå opp midt på natta for å stå i køen ved kontrollpostene før de – kanskje – slipper igjennom og kan selge arbeidskrafta si til israelske arbeidsgivere. På toppen må de skaffe seg dyre israelske arbeidsbevis. Dårlig betalte palestinske arbeidere utgjør rundt sytti prosent av arbeiderne i byggeindustrien i staten Israel, fortalte Thoresen, som sjøl er bygningsarbeider. Forholdene er ikke bedre for palestinere som er nødt til å finne arbeid i de israelske koloniene (bosettingene) på den okkuperte Vestbredden. De fleste palestinerne er mer eller mindre rettsløse og mange har ingen pensjonsrettigheter. Et lys i mørket er at det i det siste har blitt oppretta noen tariffavtaler i disse koloniserte fabrikkområdene ved grensemuren.
Mye er dystert når det gjelder Palestina, men støtten og solidariteten fra Norge er sterk. LO-kongressen i 2017 vedtok å støtte boikottbevegelsen BDS, noe som var et viktig gjennombrudd i et LO som opprinnelig forsvarte Israel og Histadrut med hud og hår. En interessert forsamling stilte en rekke spørsmål, som Petter Thoresen svarte uttømmende på.
Han og Cihan Karakoc fikk som takk hver sin T-skjorte med påskriften «Revolusjon!» – som også er logoen til tidsskriftet til KPml.
Kommunistisk plattform – marxist-leninistene takker innledere, gjester og deltakere for flotte bidrag til en særs vellykka og inspirerende sommerleir!