30 år etter Francos død, har det ennå ikke skjedd noe virkelig oppgjør med den fascistiske fortida og Franco-regimets forbrytelser. Det offisielle Spania forsøker å trekke et glemselens slør over Franco-epoken, mens bødlene og ofrene skal leve fredelig side om side som om ingenting var hendt.
De siste martyrene for Francoregimets 40 år lange terrorregime, var de fem antifascistiske kjemperne fra FRAP og ETA José Luis Sanchez Bravo (22), José Humberto Francisco Baena Alonso (24), Ramón Garcia Sanz (27), Juan Paredes Manot “Txiqui" (21) og Ángel Otaegui Echevarría (33). Regimet rakk å myrde dem kort tid før Franco sjøl døde. Da dette skjedde i 1975, var det store protestmarkeringer verden over, også i Norge. Den 19. november ble de minnet i den antifascistiske og republikanske bevegelsens markeringer i en rekke spanske byer.
Den republikanske bevegelsen
Den spanske republikanske bevegelsen nekter å glemme historia. Den 14. april var mer enn 20.000 mennesker på gatene i Spania til minne om den 2. republikken, som etter borgerlrigen 1936-39 ble nedkjempet av fascistgeneral Franco i allianse med fascistmaktene Tyskland og Italia.
Det er i stor grad er de samme hundre familiene i det spanske borgerskapet som Franco gjorde rike, som fortsatt dominerer mye av spansk industri og næringsliv. Det siste Franco gjorde, var å gjeninnføre monarkiet. «Demokratiets konge», den sittende Juan Carlos, ble personlig utpekt og utnevnt av ingen ringere enn general Franco.
Fascistene er fortsatt aktive
Frankistene viste på 30-årsdagen for Francos død at de ennå er aktive og til stede i det spanske samfunnet. Flere tusen fascister samlet seg ved Francos grav og demonstrerte i Madrid mot 'forfallet' i det spanske samfunnet, mens antifascister la ned kranser i minnemarkeringer for fascismens ofre.
- Den spanske republikken og borgerkrigen er også del av den norske arbeiderbevegelsens historie. Les mer på sidene til Arbeiderbevegelsens Arkiv