«Rasismeparagrafen hører ikke hjemme i et liberalt demokrati. Vi oppfordrer derfor Stortinget til å oppheve § 185». Slik er det grumsete budskapet i et opprop fra en uskjønn forsamling av akademikere.
I dette knippet av opplyste intellektuelle inngår noen av de mest reaksjonære «liberale» stemmene i den offentlige debatten, dandert med mer moderate samt noen som poserer med venstreprofil. Nina Witoszek, Øystein Sørensen og Jørgen Sandemose er noen navn i rekka av professorale titler. For dem er et av tidens viktigste spørsmål å oppheve Straffelovens § 185, den såkalte rasismeparagrafen (tidligere § 135 a).
«Av hensyn til individets frihet og toleransens ideal gir det grunn til stor bekymring at rene meningsytringer, om de oppleves aldri så frastøtende av andre, kan føre til domfellelse», heter det i oppropsteksten.
Kan det være at intensjonen bare er å slå vakt om ytringsfriheten, slik de hevder? Nei. Akademikere og forskere er vanligvis opptatt av kildekritikk og fagfellevurderinger, noe som er fullstendig fraværende i dette tilfellet. Initiativtaker til oppropet er Nina Hjerpset-Østlie, som kaller seg idehistoriker. På hennes blogg 'gjenstridig.no' er hovedbudskapet at man må «slutte å dille rundt med troende muslimer». Blant de to tusen øvrige underskriverne av oppropet finner man kommentarer som at paragrafen tilgodeser «muslimske inntrengere» eller jøder og diskriminerer etniske nordmenn, og derfor må bort.
«Oppropet avsanner det borgerlige mantraet om at representantene for det liberale demokratiet er vårt viktigste vern mot fascisme og høyreekstremisme.»
Oppropet avsanner det borgerlige mantraet om at representantene for det liberale demokratiet er vårt viktigste vern mot fascisme og høyreekstremisme. Utspillet fra Witoszek og kompani avdekker hvordan «liberalerne» til høyre og venstre er ved- og vannbærere for nettopp høyreekstreme og rasister. Underskrivere som Arnt Folgerø og Elin Ørjasæter har lenge blitt varmt omfavnet av sjarmerende nettsteder som resett og document.no
Problemet med § 185 i straffeloven er at den overhodet ikke rammer den alvorligste formen for rasisme, nemlig den som er organisert og dermed tilrettelegger for vold og terror. Dette fordi vi har et Storting som unnlater å implementere sentrale deler av en FN-konvensjon som det samme Stortinget ratifiserte i 1970 (FNs Rasediskrimineringskonvensjon).
Dermed er det fullt lovlig å organisere og finansiere fascistiske og rasistiske organisasjoner og «liberale» rasistiske propagandasentraler av typen document.no, resett.no og gjenstridig.no
Liberalerne bak oppropet bekymrer seg naturligvis ikke for den alvorlige trusselen mot alle andres ytringsfrihet som den legale oppbygginga av en organisert fascistisk og rasistisk falanks representerer.
Det som hadde vært på sin plass, er et opprop som krever at Norge imøtekommer kritikken fra FNs rasediskrimineringskomité CERD og straks sørger for en lovtekst som implementerer Rasediskrimineringskonvensjonens krav om å forby rasistiske organisasjoner.
